NRK Meny
Normal

Råd fra språkforsker: – Ikke gjør som Mandela

Når det kommer til språkbruk, så mener språkforsker at det samiske samfunnet, og sametingspresidenten må styre unna Nelson Mandelas eksempel.

SAFRICA-ELECTION/MANDELA

FOR HELGEN Å REGNE: Den tidligere menneskerettsforkjemperen, og presidenten i Sør-Afrika, Nelson Mandela har heltestatus verden over. Men den avdøde fredsprisvinneren talte aldri offentlig på sitt eget folks språk.

Foto: MIKE HUTCHINGS / Reuters

– Til tross for hans heltestatus i Sør-Afrika og resten av verden, der han nærmest ble betraktet som en helgen, brukte han aldri de afrikanske språkene i offentlig sammenheng. Kun engelsk, forteller språkforsker og forfatter, dr.phil. Tove Skutnabb-Kangas.

Tove Skutnabb-Kangas

MINORITETSSPRÅK-FORSKER: Dr.phil. Tove Skutnabb-Kangas er en pensjonert språkforsker fra Finland. Blant hennes spesialfelt er minoritetsspråk, og har skrevet flere fagbøker om feltet. Blant annet boken «Minoritet, språk och rasism», som er oversatt til tre språk.

Foto: Vaino Rensberg / NRK

Hun mener det at Nelson Mandela ikke engang brukte de største afrikanske språkene i det offentlige, har bidratt til å marginalisere og utestenge de svarte i Sør-Afrika fra makt og ressurser.

Nå råder språkforskeren det samiske samfunnet til å lære av historien, og er overrasket over at sametingspresident Vibeke Larsen ikke engang startet nyttårstalen sin på samisk.

I kjølvannet av nyttårstalen har det blusset opp debatt om hvorvidt Norges sametingspresident bør bruke samisk i offentlige taler eller ei.

Maktspråk som signal

Urfolk har en språklig menneskerett til å lære seg sitt eget språk.

– De har en rett til å få lære hjertespråket, og dette er en rett de har behov for.

Sametingspresidentens nyttårstale

NYTTÅRSTALE: Etter at sametingspresident Vibeke Larsen holdt nyttårstalen sin på norsk, har det blusset opp debatt om bruken av samisk språk.

Foto: NRK

Nettopp derfor mener forfatteren det er viktig at maktpersoner bruker språket til sitt eget folk.

– Om de som har en maktposisjon, og har formell utdannelse, kun bruker det maktspråket som deres foreldre og tidligere generasjoner ble tvangsassimilert til, så sender de et sterkt signal om at urfolksspråket tross alt ikke er så viktig, sier Skutnabb-Kangas.

Urfolkspresident mindre populær

Det er ikke bare Nelson Mandela, som aldri talte familiens språk – Xhosa, men heller ikke Bolivias president Evo Morales snakker sitt morsmål.

Om de som har en maktposisjon kun bruker det maktspråket som som deres foreldre og tidligere generasjoner ble tvangsassimilert til, så sender de et sterkt signal om at urfolksspråket tross alt ikke er så viktig.

Tove Skutnabb-Kangas

Den bolivianske presidenten er kjent som en av de få presidentene i verden som tilhører et urfolk, men hans popularitet blant Bolivias mange urfolksgrupper er dalende.

– Morales kommer fra en Aymara-språklig familie, og da han ble president var hans Aymara stort sett i null. Han kan heller ikke Quechua, noe han har blitt kritisert for. I boken «New World of Indigenous Resistance», sier forfatteren at Morales er en kolonisert president dersom han tenker og snakker på spansk. Urfolk stoler ikke på han lenger, sier Skutnabb-Kangas.

Evo Morales, Jarle Jonassen og Egil Olli

TALER KUN SPANSK: Den bolivianske presidenten Evo Morales hilser på tidligere sametingspresident Egil Olli. Til tross for at urfolk er den største delen av befolkningen i Bolivia, har ikke Morales brukt språkene Aymara eller Quechua i offentlige sammenhenger.

Foto: Bjørnbakk, Jan-Morten / SCANPIX

– Samene vet best selv

Sametingspresident Vibeke Larsen (45) ble utfordret til å lære seg samisk, av en 50-åring som selv skal begynne å lære seg samisk.

Ja, jeg tar utfordringen hennes, var svaret fra Larsen.

Som utenforstående vil ikke språkforskeren være den som bedømmer om sametingspresidenten bør lære seg samisk eller ikke.

– Det er samene som selv vet best, og som selv skal bestemme. Men om de som lærer seg samisk får støtte for å prøve i stedet for å bli kritisert, så er det mye større sjanse for å ta tilbake språket. Man må lære seg av historiske erfaringer, sier Tove Skutnabb-Kangas avslutningsvis.