NRK Meny
Normal

Sametingspresidenten sier ja til utfordringen

Sametingspresident Vibeke Larsen (Ap) tror hun vil slite, mener lover å lære mer samisk.

Vibeke Larsen

Sametingspresident Vibeke Larsen sier hun har fått både positive og negative signaler etter at hun holdt nyttårstalen sin på norsk.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Ja, jeg tar utfordringen hennes til å lære meg samisk, men det å være sametingspresident er jo også en heldags jobb og da er det ikke snakk om å jobbe fra ni til fire. Da er du ofte på jobb omtrent døgnet rundt. Derfor har jeg problemer med å delta i kurs eller sånne ting, men jeg skal virkelig forsøke, lover sametingspresident Vibeke Larsen.

Marie Kvernmo

Marie Kvernmo.

Foto: Privat

Det er Marie Kvernmo (50) i Kautokeino i Finnmark, som mandag kom med utfordringen til sametingspresidenten om å lære samisk.

– Jeg utfordrer herved sametingspresidenten til å lære samisk. Jeg begynner på samisk semesteremne nå på nyåret for å lære samisk bedre. Og jeg er 50 år. Tar hun utfordringen hvis Sametinget gir henne muligheten? spurte Kvernmo.

Kvernmo er opprinnelig fra Bardu i Indre Troms, men har bodd i Kautokeino i Finnmark i 35 år uten å lære seg samisk fullgodt.

– Veldig lite tid til overs

Larsen bor i Narvik, der du sjeldent hører folk snakke samisk. Hun akter likevel ikke å gi opp.

– Jeg forsøker hele tiden å tilegne meg mer og mer samisk. Jeg merker at når jeg har vært lenge i Karasjok, der jeg hører samisk språk nesten hele tiden, så forstår jeg mer og mer av det som blir sagt, forteller Larsen.

Du sier at du forsøker, hvordan jobber du da for å lære deg samisk?

– Jeg har noen lærebøker som er fra dette området (Narvik-området) og en CD som jeg kan høre på. Det er veldig enkle strofer og hverdagslige samtaler. Boka er både på «samisk bokmål» og på den dialekten som hører til i dette området, opplyser Larsen.

– Forstår de som reagerer

Siden opprettelsen av Sametinget i 1989, er samtlige nyttårstaler hittil blitt holdt på samisk. Vibeke Larsen går inn i historien som den første som bryter denne trenden og holder talen på norsk.

De påfølgende dagene har debatten rast både i samiske medier og sosiale medier.

Samisklærer Brita Julianne Skum i Alta uttalte til NRK at hun føler talen som et overtramp.

– At sametingspresidenten ikke engang sa «god dag» på samisk i sin nyttårstale, er beklagelig. Det syntes jeg var helt forferdelig. Jeg klarte ikke å se på den. Jeg måtte gå og lese den på nettet etterpå, sier Skum.

Brita Julianne Skum

Samisklærer Brita Julianne Skum er svært misfornøyd med at sametingspresidentens tale ble holdt på norsk.

Foto: Kjell Are Guttorm / NRK

– Jeg synes det begynner å bli slitsomt etter tredje dagen med den samme debatten, men jeg har forståelse for at noen er skuffet over at sametingspresidenten ikke holder tale på samisk. Samtdig er realiteten at en stor andel av samene i dag ikke kan samisk. Det er ikke på grunn av samene selv, men fordi mange bor i områder der fornoskningen har vært knallhard, påpeker Larsen.

– Fornorskningen er reell

Karasjokingen Kjell Østmo er lærer ved Samisk videregående skole i Karasjok, og han mener det er på tide å slutte å klage over at man har mistet språket.

Kjell Østmo

Lærer Kjell Østmo.

Foto: Piera Balto / NRK

– Jeg er lei av å høre sytingen fra de samer som påstår at de har mistet sitt morsmål. For det første så kan en ikke miste noe en aldri har hatt. Der nest kan jo lære seg hjertespråket hvis en virkelig bryr seg om det samiske språket, påpeker Østmo på NRK Sápmis Facebook-side.

Østmo minner om at kunnskap er den enkeltes ansvar.

– Jeg skjønner jo at han som lever i et område der samisktalende er i flertall, synes at det er syting. Jeg ser ikke på meg selv som noe offer eller at jeg driver og syter, men ettervirkningene av fornorskningen er en realitet i store deler av Sápmi, sier Larsen.

– Mislykket språkpolitikk?

45 år gamle Vibeke Larsen har selv sittet i Sametinget i tre perioder siden 2005, og hun spør seg om det samiske folkevalgte parlamentets språkpolitikk kan være mislykket.

– Hvor kraftfull har egentlig Sametingets politikk vært siden vi ikke har klart å snu den trenden ennå? Har vi lykkes med vår egen språkpolitikk når det fortsatt er så mange samer som ikke har lært seg samisk? Det er blant annet en nedgang elever som tar samisk som andre språk i nordsamiske områder, minner Larsen om.

Sametinget, sametingets plenum

Sametinget har ekstistert siden 1989, men etter Vibeke Larsens syn har ikke det samiske parlamentet maktet å gjøre nok for å rette opp språksituasjonen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Sametingspresidenten mener at hennes situasjon ikke er spesiell.

– Min situasjon er også en beskrivelse av det store deler av Sápmi opplever og som Sametinget ikke har klart å rette på. Den nye rapporten «Hjertespråket» legger opp til en del tiltak som skal være med på å rette opp språksituasjonen. Den ser jeg frem til å jobbe videre med, sier Larsen.

Når skal du ha lært deg såpass mye samisk at du i hvertfall skal kunne si noen samiske strofer i det offentlige rom?

– Som politiker har jeg lært meg å ikke love for mye, men jeg har en målsetning om at jeg i Tråante skal kunne si noe på samisk i en tale. Da spørs det om dette blir på sør- eller nordsamisk, svarer Vibeke Larsen.