Siden opprettelsen av Sametinget i 1989, er samtlige nyttårstaler hittil blitt holdt på samisk. Vibeke Larsen går inn i historien som den første som bryter denne trenden.
– Som du kan høre: Jeg snakker norsk – og ikke samisk, sa den nyvalgte sametingspresidenten til TV-seerne i NRK1.
- Se nyttårstalen her:
– I likhet med 2/3 av samene er jeg språkløs. Fornorskingen tok vårt språk, og jeg har ikke greid å ta det tilbake igjen, sa Larsen.
Hun forstår de som er skuffet.
– Særlig gjennom mine barn blir jeg påminnet om gaven hjertespråket er. Det gir dem tilgang på visdommen og hemmelighetene som ligger gjemt i ordene. Språket er identitet, kultur og fellesskap.
– Samtidig er vår familie et typisk bilde på det samiske samfunn: Vi er av samme kjøtt og blod, men også forskjellige. Noen kan samisk, andre ikke. Likevel er vi én felles samisk familie som hører sammen, sa sametingspresidenten.
– Tosidig sak
BÆREBJELKE: Samisk språk er ikke bare en personlig sak. Det er også en bærebjelke for det samiske samfunnet, mener språk- og kulturforsker Harald Gaski.
Foto: Pia Tøhaug / NRKSpråk- og kulturforsker ved UiT- Norges arktiske universitet, Harald Gaski, mener dette er en sak med både en personlig og samfunnsmessig side.
Vi har bedt om hans kommentar til at sametingspresidentens nyttårstale for første gang i historien fremføres på norsk, og ikke på samisk.
– Den personlige forklaringen er enkel å forstå og godta; Årsaken til at mange samer i dag ikke kan samisk er på grunn av at fornorskningen har frarøvet over halvparten av det samiske folket sitt morsmål, svarer Gaski.
– Språk er ikke bare en identitetsmarkør
Han mener at det samtidig er viktig å understreke at samisk språk ikke bare er en identitetsmarkør.
– Det er faktisk en av de viktigste bærebjelkene til at samene kvalifiserer til å kunne kalle seg urfolk.
– I språket finner vi det samiske kunnskapsreservoaret, ja, ikke bare det, men hele den samiske verdensanskuelsen representert, svarer Gaski.
Kommer med en advarsel
Språk- og kulturforskeren mener det derfor er på sin plass å advare mot tendensen som en ser i dag, der mange samer selv sier at språket ikke er så viktig, men at det derimot er følelsen av å være same som er det sentrale.
– Det vil være en skjør identitet som bare baserer seg på følelser. Av den grunn er det viktig at våre fremste folkevalgte kan uttrykke seg på samisk, for nettopp derigjennom å vise at samisk språk er vesentlig for vår oppfattelse av oss selv som samer. Språk er mye mer enn retorikk, sier Gaski.
Larsen får også ros
Samtidig påpeker Gaski at sametingspresidentens nyttårstale er en god tale.
– Den legger vekt på det store samiske fellesskapet som vi forhåpentligvis får bekreftet gjennom jubileumsåret 2017, dog med den lille haken at hun kanskje er altfor opptatt bare av det som har vært framme i mediebildet når hun nevner hva som bør framheves fra året som har gått, svarer Gaski.
- Les hele talen her:
