Hopp til innhold

For første gang i historien blir nyttårstalen ikke holdt på samisk

– Jeg vet at dette skuffer en del av mitt folk. For dem er det viktig at en sametingspresident snakker samisk, sa sametingspresident Vibeke Larsen i sin nyttårstale.

Sametingspresident Vibeke Larsen

HISTORISK TALE: Vibeke Larsen (Ap) blir den første sametingspresidenten som har holdt sin nyttårstale på norsk.

Foto: NRK

Siden opprettelsen av Sametinget i 1989, er samtlige nyttårstaler hittil blitt holdt på samisk. Vibeke Larsen går inn i historien som den første som bryter denne trenden.

– Som du kan høre: Jeg snakker norsk – og ikke samisk, sa den nyvalgte sametingspresidenten til TV-seerne i NRK1.

– I likhet med 2/3 av samene er jeg språkløs. Fornorskingen tok vårt språk, og jeg har ikke greid å ta det tilbake igjen, sa Larsen.

Hun forstår de som er skuffet.

– Særlig gjennom mine barn blir jeg påminnet om gaven hjertespråket er. Det gir dem tilgang på visdommen og hemmelighetene som ligger gjemt i ordene. Språket er identitet, kultur og fellesskap.

– Samtidig er vår familie et typisk bilde på det samiske samfunn: Vi er av samme kjøtt og blod, men også forskjellige. Noen kan samisk, andre ikke. Likevel er vi én felles samisk familie som hører sammen, sa sametingspresidenten.

– Tosidig sak

Harald Gaski

BÆREBJELKE: Samisk språk er ikke bare en personlig sak. Det er også en bærebjelke for det samiske samfunnet, mener språk- og kulturforsker Harald Gaski.

Foto: Pia Tøhaug / NRK

Språk- og kulturforsker ved UiT- Norges arktiske universitet, Harald Gaski, mener dette er en sak med både en personlig og samfunnsmessig side.

Vi har bedt om hans kommentar til at sametingspresidentens nyttårstale for første gang i historien fremføres på norsk, og ikke på samisk.

– Den personlige forklaringen er enkel å forstå og godta; Årsaken til at mange samer i dag ikke kan samisk er på grunn av at fornorskningen har frarøvet over halvparten av det samiske folket sitt morsmål, svarer Gaski.

– Språk er ikke bare en identitetsmarkør

Han mener at det samtidig er viktig å understreke at samisk språk ikke bare er en identitetsmarkør.

– Det er faktisk en av de viktigste bærebjelkene til at samene kvalifiserer til å kunne kalle seg urfolk.

–​ I språket finner vi det samiske kunnskapsreservoaret, ja, ikke bare det, men hele den samiske verdensanskuelsen representert, svarer Gaski.

Kommer med en advarsel

Språk- og kulturforskeren mener det derfor er på sin plass å advare mot tendensen som en ser i dag, der mange samer selv sier at språket ikke er så viktig, men at det derimot er følelsen av å være same som er det sentrale.

– Det vil være en skjør identitet som bare baserer seg på følelser. Av den grunn er det viktig at våre fremste folkevalgte kan uttrykke seg på samisk, for nettopp derigjennom å vise at samisk språk er vesentlig for vår oppfattelse av oss selv som samer. Språk er mye mer enn retorikk, sier Gaski.

Larsen får også ros

Samtidig påpeker Gaski at sametingspresidentens nyttårstale er en god tale.

– Den legger vekt på det store samiske fellesskapet som vi forhåpentligvis får bekreftet gjennom jubileumsåret 2017, dog med den lille haken at hun kanskje er altfor opptatt bare av det som har vært framme i mediebildet når hun nevner hva som bør framheves fra året som har gått, svarer Gaski.

  • Les hele talen her:

Korte nyheter

  • Aila Biret Selfors forsvarte sin doktoravhandling

    I går gjennomførte Aila Biret Selfors et vellykket forsvar av sin doktoravhandling om anerkjennelse av samiske landrettigheter, skriver UiT Norges arktiske universitet.

    Introduksjonen til disputasen gjennomførte hun på nordsamisk, og ble simultantolket til norsk for den mindre samiskspråkkyndige delen av forsamlingen. Der er første gang i fakultetets historie.

    Selfors forklarte publikum at avhandlingen gjør et tydelig skille mellom samerett og samisk rett. Hun forklarer at sameretten betegner norske rettsregler som angår samene som folk. Derimot omfatter den samiske retten samenes egen rett og rettsoppfatninger.

    Sentrale problemstillinger i avhandlingen er hvordan landrettigheter oppstår etter samisk rett, og i hvilket omfang den samiske rettsoppfatningen anerkjennes innenfor rammene av norsk rett.

    Loga sámegillii

    Aila Biret Selfors
    Foto: UIT
  • Direktevra bargoheaitaga birra: – Boahtá čuohcat Sámediggi dainna lágiin ahte mis unnu kapasitehta

    Akademikerne ja Unio leat bargoheaitagis. Sámedikkis lea okta bargi váldon bargoheaitagii, ja Unio váruha ahte boahtte vahkku váldet vel eambbo bargiid olggos. Dalle lea sahká 17 bargiin Sámedikkis.

    Sámedikki direktevra Inger Marit Eira-Åhrén dadjá ahte bargoheaitaga ulbmil lea ahte galgá vuhttot, ja danin boahtá čuohcat Sámediggái.

    – Dat boahtá čuohcat Sámediggi dainna lágiin ahte mis unnu kapasitehta

    Son čilge ahte sis eai eai boađe jorgaluvvot liikka ollu čállagat sámegillii ja áššemeannudanáigi maiddái guhkku.

    – Boahtá maiddái dieđus čuohcat dakko bokte ahte fertet siskkáldasat vuoruhit makkár bargguid sáhttit ja berret vuoruhit vai nákcet árgabeaivvi ja deháleamos bargguid čađahit.

    Son čilge ahte stuorát bargoheaitta čuohcá daidda geat ohcet doarjagiid go sáhttá mannát guhkit áigi oažžut vástádusa, publikummii ja politihkkariidda.

    Boahtte vahkku lea Sámedikki politihkkáriin komiteačoahkkimat main ráhkkanit dievasčoahkkimii maŋit vahkku.

    Eira-Åhrén dadjá ahte sis dál ii leat diehtu earret mánnodaga birra, ja dadjá dat boahtá čuohcat komiteačoahkkimiidda veaháš.

    – Muhto nu go dál orru dilli de mii orrut nagodeame siskkáldasat čoavdit daid hástalusaid mat bargoheaitta buktá.

    Son čilge ahte jus bargoheaitta stuorru ja eambbosat váldojit olggos, de lea váttis sutnje einnostit mu dilli šaddá. Sii eai oaččo dieđu guđe bargit váldojit bargoheaitagii ovdal sotnabeaivvi.

    – Nu ahte jus gaskavahkku rájes váldojit eanet bargit de beassat diehtit daid namaid sotnabeaivvi eahkeda ja de fertet váldit ođđa riskaárvvoštallama ahte mo mii nákcet čađahit buori čoahkkima.

    – Dieđus váldomihttu ja -ulbmil lea ahte dát galgá čađahuvvot, muhto dat lea maid nu ahte bargoheaitaga váldomihttu lea ahte galgá vuhttot ahte lea bargoheaitta

    Sametingets direktør Inger Marit Eira-Åhrén
    Foto: Sametinget
  • Aila Biret Selfors bealuštii iežas doavttergráđa

    Ikte čađahii Aila Biret Selfors lihkostuvvan bealušteami juridihka doavttergráđabarggustis. Fáddán lei dohkkehit sámi eananvuoigatvuođaid, čállá UiT Norgga árktalaš universitehta.

    Láidehusa nákkáhallamii čađahii Selfors sámegillii, ja son simultandulkojuvvui dárogillii. Dát lea vuosttaš geardde juridihkkafakultehta historjjás.

    Selfors čilgii olbmuide sáles, ahte su doavttergráđabargu earuha čielgasit sámerievtti ja sámi rievtti gaskkas.

    Son čilge, ahte sámeriekti máinnaša norgga riektenjuolggadusain mat gustojit sápmelaččaide álbmogin. Sámi riekti gis muitala sámiid iežaset rievttis ja riekteáddejumis.

    Guovddáš gažaldagat su barggus lea mo eananvuoigatvuođat sahkiida maŋŋá sámi rievtti, ja man viidát sámi riekteáddejupmi dohkkehuvvo norgga rievtti rámaid siskkobealde.

    Les på norsk

    Aila Biret Selfors
    Foto: UIT