Hopp til innhold

For første gang i historien blir nyttårstalen ikke holdt på samisk

– Jeg vet at dette skuffer en del av mitt folk. For dem er det viktig at en sametingspresident snakker samisk, sa sametingspresident Vibeke Larsen i sin nyttårstale.

Sametingspresident Vibeke Larsen

HISTORISK TALE: Vibeke Larsen (Ap) blir den første sametingspresidenten som har holdt sin nyttårstale på norsk.

Foto: NRK

Siden opprettelsen av Sametinget i 1989, er samtlige nyttårstaler hittil blitt holdt på samisk. Vibeke Larsen går inn i historien som den første som bryter denne trenden.

– Som du kan høre: Jeg snakker norsk – og ikke samisk, sa den nyvalgte sametingspresidenten til TV-seerne i NRK1.

– I likhet med 2/3 av samene er jeg språkløs. Fornorskingen tok vårt språk, og jeg har ikke greid å ta det tilbake igjen, sa Larsen.

Hun forstår de som er skuffet.

– Særlig gjennom mine barn blir jeg påminnet om gaven hjertespråket er. Det gir dem tilgang på visdommen og hemmelighetene som ligger gjemt i ordene. Språket er identitet, kultur og fellesskap.

– Samtidig er vår familie et typisk bilde på det samiske samfunn: Vi er av samme kjøtt og blod, men også forskjellige. Noen kan samisk, andre ikke. Likevel er vi én felles samisk familie som hører sammen, sa sametingspresidenten.

– Tosidig sak

Harald Gaski

BÆREBJELKE: Samisk språk er ikke bare en personlig sak. Det er også en bærebjelke for det samiske samfunnet, mener språk- og kulturforsker Harald Gaski.

Foto: Pia Tøhaug / NRK

Språk- og kulturforsker ved UiT- Norges arktiske universitet, Harald Gaski, mener dette er en sak med både en personlig og samfunnsmessig side.

Vi har bedt om hans kommentar til at sametingspresidentens nyttårstale for første gang i historien fremføres på norsk, og ikke på samisk.

– Den personlige forklaringen er enkel å forstå og godta; Årsaken til at mange samer i dag ikke kan samisk er på grunn av at fornorskningen har frarøvet over halvparten av det samiske folket sitt morsmål, svarer Gaski.

– Språk er ikke bare en identitetsmarkør

Han mener at det samtidig er viktig å understreke at samisk språk ikke bare er en identitetsmarkør.

– Det er faktisk en av de viktigste bærebjelkene til at samene kvalifiserer til å kunne kalle seg urfolk.

–​ I språket finner vi det samiske kunnskapsreservoaret, ja, ikke bare det, men hele den samiske verdensanskuelsen representert, svarer Gaski.

Kommer med en advarsel

Språk- og kulturforskeren mener det derfor er på sin plass å advare mot tendensen som en ser i dag, der mange samer selv sier at språket ikke er så viktig, men at det derimot er følelsen av å være same som er det sentrale.

– Det vil være en skjør identitet som bare baserer seg på følelser. Av den grunn er det viktig at våre fremste folkevalgte kan uttrykke seg på samisk, for nettopp derigjennom å vise at samisk språk er vesentlig for vår oppfattelse av oss selv som samer. Språk er mye mer enn retorikk, sier Gaski.

Larsen får også ros

Samtidig påpeker Gaski at sametingspresidentens nyttårstale er en god tale.

– Den legger vekt på det store samiske fellesskapet som vi forhåpentligvis får bekreftet gjennom jubileumsåret 2017, dog med den lille haken at hun kanskje er altfor opptatt bare av det som har vært framme i mediebildet når hun nevner hva som bør framheves fra året som har gått, svarer Gaski.

  • Les hele talen her:

Korte nyheter

  • Stor snøskredfare i Lyngen i Troms

    Mandag er det stor snøskredfare i Lyngen i Troms. Det skriver snøskredvarslinga Varsom på sine nettsider.

    Snøskredvarslinga anbefaler å unngå skredterreng og utløpsområder. Naturlig skredaktivitet ventes på grunn av temperaturstigning, kraftig vind og potensielt mye nedbør.

    Resten av Troms har faregrad 3, som regnes som betydelig snøskredfare.

  • Faskii guokte bálkkašumi Göteborgas

    Filbma «Ellos Eatnu – La elva leve» vuittii lávvardat eahkeda sihke gehččiidbálkkašumi ja árvvoštalliidbálkkašumi filbmafestiválas Göteborgas.

    Nordic Dragon Award lea Davviriikkaid stuorámus filbmafestivála, ja filbma oažžu ge 400.000 ruvnnu bálkkašupmin.

    – Filbma addá ođđa ipmárdusa sámiid oaidnosadjái Norgga politihka ja fápmohuksema ektui, ja lea buorre ahte geahččit ja árvvoštallit atnet árvvus dan, dadjá Kjersti Mo, Norgga Filbmainstituhta direktevra.

    Ellos eatnu - La elva leve
    Foto: Mer Filmdistribusjon
  • Futsal-golli sámi gánddaide

    Sámi futsal gánddaidjoavku vuittii lávvardaga golli Árktalaš dálveriemuin Wood Buffalo:s Kanádas. Sii časke ruovttujoavkku Davvi-Alberta 3-0. Sápmi stivrii čiekčamiid álggus gitta lohppii.

    Sápmi lea áidna joavku, mii lea vuoitán Davvi-Alberta vuostá dán jagi gilvvuin. Sápmi vuittii 3-0 álgospealus maid.

    Sápmi vuittii čieža medálja lávvardaga čuoigamiin, ja leat vuoitán oktiibuot 26 medálja. Ná máŋga medálja ii leat Sápmi goassige ovdal vuoitán Árktalaš dálveriemuin.

    AWT 2023 gull til Sápmi futsal
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK