Hopp til innhold

Ny rapport: Dyrere å være samisk kommune

Samiske språkforvaltningskommuner har i gjennomsnitt høyere kostnader innen grunnskole og administrasjon enn ellers i landet.

Sámeflávddat, samiske flagg, sameflagg
Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Problemet er nok mye større en det som har kommet frem tidligere. Rapporten viser jo faktisk at kommunene har store utfordringer, sier regiondirektør i KS, Bente Larssen.

I dag ble undersøkelsen «Merkostnader til ivaretagelse av tospråklighet i forvaltningsområdet for samisk språk» presentert i Alta.

Bente Larssen

Regiondirektør i kommunesektorens organisasjon (KS), Bente Larssen mener det er nødvendig at regjeringen bevilger mer penger til kommunene.

Foto: KS

Rapporten avdekket flere utfordringer.

Økonomisk gap på 1000 kr

De økonomiske analysene viser at det er et gap på omtrent 1000 kroner per innbygger mellom tospråklighetstilskuddene og merkostnader til tospråklighet.

I snitt fikk samiske språkforvaltningskommuner i underkant av 2000 kroner per innbygger i tospråklighetstilskudd fra Sametinget.

Utgiftsnivået per innbygger i forvaltningsområdet til grunnskolen er på om lag 1400 kroner, og for administrasjon er den estimerte merutgiften ved å tilhøre forvaltningsområdet på hele 2 235 kroner per innbygger.

Utgiftene og utfordringene knyttet til å være samisk språkforvaltningskommune, har tidligere skremt kommuner fra å bli samiske.

Dersom man inkluderer tilskuddene kommunene mottar til språksentrene, fikk hver kommune i forvaltningsområdet ca. 2 500 kr per innbygger i midler fra Sametinget i 2023.

Vil jobbe videre for å få svar

Ordføreren i Kautokeino kommune, Anders S Buljo mener at utgiftene er en utfordring for en kommune i ROBEK.

Ordfører i Kautokeino, Anders S. Buljo, mener det er svært alvorlig at tilliten til barnevernet svekkes gjennom sjikane og hets.

Ordfører i Kautokeino, Anders S Buljo, vil finne ut kommunens reelle kostnader knyttet til tospråklighet.

Foto: NRK

Pengene vi får dekker ikke kostnadene som kommunene har for tospråklighet, det har jeg sett i en rapport.

Buljo er ikke sikker på hvor mye merkostnader kommunen har, men vil jobbe videre med dette for å finne ut av det.

I rapporten presenteres fire hovedtrekk.

  • Økte driftsutgifter i grunnskole og administrasjon.
  • Tospråklighetstilskuddene er avgjørende i arbeidet, men ordningen må forbedres.
  • Vanskelig å evaluere balansen mellom finansiering og utgifter.
  • Kompetansemangel fører til økte utgifter.
Tjeldsund rådhus
Foto: Billy Jacobsen / NRK 2009 Foto: Billy Jacobsen / NRK

Økte driftsutgifter i grunnskole og administrasjon

  • De samiske språkforvaltningskommunene har et utgiftsnivå som i gjennomsnitt er henholdsvis 1400 og 2235 kroner høyere per innbygger innen grunnskole og administrasjon, enn ellers i landet.
  • Samlet er utgiftsnivået blant kommunene i forvaltningsområdet i gjennomsnitt nesten 4000 kroner høyere per innbygger enn ellers i landet.
  • Spesielt oversetting av offentlig dokument, og besvarelser av henvendelser på samiske fører til økte driftsutgifter i administrasjonen.
  • Lønnsutgifter til samisklærere i grunnskolen, og parallell drift av skolebygg er særskilte utfordringer.
  • Høye lønnsutgifter til personell med nødvendig språkkompetanse som resultat av forvaltningsansvaret, er en stor utfordring innenfor barnehagesektoren.
Sametinget høstbilde
Elvi Rosita Norvang

Tospråklighetstilskuddene er avgjørende i arbeidet, men ordningen må forbedres

  • Kommunene er generelt fornøyd med tospråklighetstilskuddene fra Sametinget, og mener at midlene er en forutsetning for at de kan påta seg forvaltningsansvaret.
  • Selv om disse midlene utgjør størstedelen av finansieringen som går til det tospråklige arbeidet, opplever kommunene at tospråklighetstilskuddene ikke er tilstrekkelige.
  • Flere peker på at kommuner med mange elever i grunnskolen med samiskundervisning i større grad får dekket sine faste kostnader, men da gjennom betjeningsdelen.
  • For å kunne oppfylle lovkravene til tospråklighet, er kommunene avhengig av å ha en sterk økonomi.
  • Kommunenes tilskudd er basert på elevantall og registrerte i Sametingets valgmanntall, noe mange kommuner ikke føler representer det faktiske antallet samiske språkbrukere i kommunen deres.
penger

Vanskelig å evaluere balansen mellom finansiering og utgifter

  • Kostnadsanslag for tospråklighet er usikre. Det er vanskelig å skille utgifter til kommunal drift generelt og tospråklighet spesielt. Kommunene bruker andre kilder enn tospråklighetstilskudd til å finansiere den tospråklige aktiviteten. Dermed kan man ikke med sikkerhet si hvordan balansen mellom merkostnader og finansiering faktisk er.
  • Kommunerepresentantene opplever at tospråklighetsmidlene ikke strekker til, og kommunene sier at de må søke på mange andre tilskuddsordninger, og i tillegg bruke av egne midler, for å få dekket merkostnader til tospråklighet.
  • De økonomiske analysene viser at det er et gap på omtrent 1000 kroner per innbygger mellom tospråklighetstilskuddene og merkostnader til tospråklighet.
  • Merkostnadene i analysene er imidlertid dekket, dersom man bruker en bred definisjon på finansiering og inkluderer midler som både direkte og indirekte går til tospråklig aktivitet.
  • For å kunne gjøre grundigere undersøkelser av forskjeller mellom utgifter til, og finansiering av, tospråklighet i kommunesektoren er det behov for kostnadsanslag som i større grad kan kobles til aktiviteten i kommunene. Det bør derfor gjøres flere analyser av hvilke aspekt ved det tospråklige arbeidet som driver kostnader innenfor de ulike kommunale tjenesteområdene.
Lærer samisk
Mathis Eira

Kompetansemangel fører til økte utgifter

  • Mangel på ansatte med kompetanse innen samisk språk og kultur er et stort problem. Spesielt i grunnskolen, og særskilt for lule- og sørsamisk, fører lærerknappheten til økte utgifter til rekruttering og kompetanseutvikling.
  • Konkurranse om de knappe personellressursene mellom kommunene, men også mellom kommunene og andre aktører som har behov for samiskspråklige ansatte er en utfordring.
  • Kommunene mener at denne konkurransen øker utgiftene ved å være en forvaltningskommune, og at en viktig del av løsningen på finansieringsproblemene deres er derfor å løse kompetansemangelen, som er et underliggende problem.
  • Videre opplever kommunene at de sitter igjen med mye ansvar for utklingingen av samisk språk- og kulturkompetanse, selv om knappheten er et nasjonalt problem. Flere etterlyser statlig initiativ for å løse problemet.

Flere større utfordringer

I rapporten fremkommer det at kommunene opplever at de sitter igjen med mye ansvar for utviklingingen av samisk språk- og kulturkompetanse, og etterlyser statlig initiativ for å løse rekrutteringsutfordringene.

Selv om det i flere år har vært mange søkere på de samiske lærerutdanningene, er det en utfordring å få tak i samiskspråklige lærere.

Og det gjør jo at du er i konkurranse med flere, så du får jo en ekstra utgift på toppen av det, fordi at du må bruke lønn som rekrutteringstiltak, sier Larssen.

Hun mener det er nødvendig at regjeringen bevilger mer penger til kommunene, og at må det settes inn sterkere tiltak.

For det her er jo på en måte et ansvar som Nasjon Norge har i forhold til at vi skal klare å bevare de samiske språkene.

Tar dette på alvor

I stortingmeldingen kan man lese at kommunal sektor har et bredt ansvar for å ivareta retighetene til samiske innbyggere.

Kommunene opplever at de har mye ansvar for utviklingen av samisk språk og kultur, noe regjeringen tar på alvor, sier statssekretær Nancy Porsanger Anti.

Regjeringen har videre vedtatt at den årlige stortingsmeldingen om samisk språk, kultur og samfunnsliv i 2025 skal handle om kommunesektoren.

Når NRK publiserte denne artikkelen hadde ikke Kommunal- og distriktsdepartementetkommentert saken. I den oppdaterte artikkelen (21.02.2024, klokken 20:14), har deres kommentar blitt lagt til.

Korte nyheter

  • Guovdátjin la ruhtabáhtso

    Árran julevsáme guovdásj Ájluovtan la jårggålam millijåvnnåvuollájbáhtsov ruhtabáhtsuj.

    Guovdátjin la vargga akta millijåvnå badjelbátso.

    2023-ruhtalågo vuoset 987 487 kråvnå badjelbátson, ja jage åvddåla lij 1 475 477 millijåvnå vuollájbáhtson.

    Ruhtbátsujn máksá åvdep massemav, mij ij la gåbtjåduvvam.

    Vuododum direkterra Beate Ráhka-Knutsen subtsas NuorttaSálto avijssaj oajvvesivva la gå li nahkam maŋedim prosjevtajt tjadádit.

    – Miján li læhkám gålmmå maŋedim prosjevta, guokta dájs li tjadáduvvam jagen 2023 – E-åhpadus ja gietjav julevsáme mánájgirje almodime. Maŋemus prosjækta, Bååstede, tjadáduvvá dán jage. Mij lip organisasjåvnån buoragit barggam, ållu buorre láhkáj, tjuottjot direkterra.

    Det lulesamiske senteret Árran
    Foto: Helge Lyngmoe / NRK
  • Háliidit rahpat ruvkke Stihkenis Ruoŧas

    Västerbottena Leanastivra galgá fas cealkit oainnuset ruvkerahpamii Stihkenis Jámtties, čállá SVT Sápmi. Peter Hjorth, Vilhelmina Mineral AB hoavda, dadjá ahte fitnodat lea ođđa ohcamušas váldán vuhtii boazoealáhusa.

    Earret eará galget dušše roggat dálvet ja fievrrideapmi galgá dahkkot Norgga bokte. Guovllu čearut vuosttildit ruvkke go oaivvildit ruvkke čuohcá boazodollui. Lea Báktedoaimmahat mii dahká dan loahpalaš mearrádusa.

  • Gånågis Harald (87) hæhttu binnebut barggat

    Gånågis Harald la væddjám ja la uddni ruoptus virggáj boahtám. Åvddålijguovlluj viertti sån huoman binnebut barggat, diedet gånågisviesso.

    Gånågisá álldara diehti binneduvvá barggodåjma ihkeven ájggáj.

    Dijmmá lij sujna 431 barggodåjma.

    Gånågis galggá hájn dåjmadit ietjas konstitusjåvnålasj bargo, tjåhkanimijt ja audiensajt Slåhtan dållat ja vuolgget almulasj guossidimijda rijka miehtáj.

    Dat la vargga gáktsa vahko dan maŋŋela gå gånågis Harald skihppáj loaben Malaysian, ja skihppijvieso sisi tjáleduváj.