– Jeg utfordrer herved sametingspresidenten til å lære samisk. Jeg begynner på samisk semesteremne nå på nyåret for å lære samisk bedre. Og jeg er 50 år. Tar hun utfordringen hvis Sametinget gir henne muligheten?
Denne utfordringen kommer Marie Kvernmo i Kautokeino med på NRK Sápmis Facebook-side.
– Jeg kommer med utfordringen fordi jeg ser det som nødvendig å kunne samisk språk hvis man skal jobbe for det samiske samfunnet. Man kan jo lære seg språket, utdyper Kvernmo overfor NRK Sápmi.
- Les også:
Her kan du se sametingspresident Vibeke Larsens (Ap) nyttårstale.
Bodd i Kautokeino i 35 år
Marie Kvernmo er opprinnelig fra Bardu i Indre Troms, men har bodd i Kautokeino i Finnmark i 35 år uten å lære seg samisk fullgodt.
– Det er faktisk mulig. Jeg snakker jo samisk sånn at jeg slarve nå i vei på samisk i dagliglivet. Jeg prøver likevel å unngå å snakke språket fordi jeg ikke får sagt ting på den måten man ønsker det og på det intelligensnivået man ønsker at det skal være. I år har jeg bestemt meg for å hoppe i det og lære meg språket bedre, forklarer Kvernmo.
Hun opplever at når hun prøver å snakke samisk så blir hun til stadighet rettet på både av velmenende og mindre velmenende samisktalende. Men det mener hun at man skal kunne takle.
– Noen ganger kan det være ganske tøft, spesielt hvis man er et litt genert menneske eller tilbakeholden. Da kan man ofte føle at man får en personlig korreks av folk og at man tar det personlig. Noen vil sikkert hakke på deg uansett og da er det enkleste å hakke på språket. Mens andre igjen bare vil gi velment hjelp. De ser at du trenger det. Da er det lurt å ta imot denne hjelpen og ikke være så stolt at man avviser det, sier Kvernmo.
– Jeg klarte ikke å se på talen
Siden opprettelsen av Sametinget i 1989, er samtlige nyttårstaler hittil blitt holdt på samisk. Vibeke Larsen går inn i historien som
– Jeg vet at dette skuffer en del av mitt folk. For dem er det viktig at en sametingspresident snakker samisk, sa sametingspresident Vibeke Larsen i sin nyttårstale.
Talen har skapt reaksjoner, både positive og negative.
Samisklærer Brita Julianne Skum i Alta sier at
– At sametingspresidenten ikke engang sa «god dag» på samisk i sin nyttårstale, er beklagelig. Det syntes jeg var helt forferdelig. Jeg klarte ikke å se på den. Jeg måtte gå og lese den på nettet etterpå, sier Skum.
Samisklærer Brita Julianne Skum er svært misfornøyd med at sametingspresidentens tale ble holdt på norsk.
Foto: Kjell Are Guttorm / NRK– Lei sytingen
Karasjokingen Kjell Østmo er lærer ved Samisk videregående skole i Karasjok, og han mener det er på tide å slutte å klage over at man har mistet språket.
– Jeg er lei av å høre sytingen fra de samer som påstår at de har mistet sitt morsmål. For det første så kan en ikke miste noe en aldri har hatt. Der nest kan jo lære seg hjertespråket hvis en virkelig bryr seg om det samiske språket, påpeker Østmo på NRK Sápmis Facebook-side.
Østmo minner om at kunnskap er den enkeltes ansvar.
Kjell Østmo ber folk om å ta ansvar for egen læring.
Foto: Piera Balto / NRK– Det er altså egen innsats det avhenger av og ikke syting. Gjør som innvandrere og flyktninger. De lærer seg norsk og noen av dem lærer seg samisk på forholdsvis kort tid, påpeker Østmo.
Da Vibeke Larsen i 2012 ble valgt som Aps presidentkandidat, fikk hun men dette førte ikke til at hun lærte seg språket.
– Hvorfor skulle ikke Vibeke Larsen kunne lære seg samisk som alle andre? Jeg er helt sikker på at hun får anledning til det, både tid og mot, så er jeg helt sikker på at hun kan lære seg samisk ganske kjapt. Hvorfor skal man ikke kunne lære seg samisk når man kan lære seg så mange andre språk? spør Marie Kvernmo.
