En familiehemmelighet ser dagens lys

Den læstadianske familien bor i French Lake, en liten bygd utenfor Minneapolis i USA. Melissa er yngst i en søskenflokk på ni, og den eneste jenta.

Hun holder på med bachelorgraden sin og ser for seg et liv i Minnesota.

Der har hun lyst å jobbe som lærer, eller med frivillig arbeid.

Melissas tippoldeforeldre kom til Amerika fra Muonio i Finland.

Etterkommerne har derfor tatt til seg den finske kulturen, og deltar på finske festivaler og har finske tradisjoner.

Ekteparet fra Finland tok med seg etternavnet Lantto til Amerika. Et navn familien stolt har båret med seg i alle generasjoner. De har også en butikk som heter «Lantto’s Store», som har vært i familien i over 100 år.

Abraham Lantto ble med foreldrene sine til USA som 8 åring.

Her står han i butikken med samme navn som han selv, Lantto's Store.

Melissa vet det ikke selv enda, men snart skal hun få en nyhet som vil forandre livet hennes.

Hva i all verden er samisk?

– Mamma er interessert i slektsforskning og hun har alltid vært en smart dame. Hun pleier å lese ordbøker på fritiden.

Et lite pling høres fra en laptop på kjøkkenbordet.

En viktig mail har funnet veien frem til mamma Vicki.

Hun er en nysgjerrig dame og hennes siste prosjekt er familiehistorie.

Vicki har prøvd å snakke med foreldrene sine om familiehistorien, men de vil ikke snakke om det. De sier bare at de er Amerikanere først og fremst.

Dette har vært frustrerende for Vicki siden hun er en person som liker å finne ut av ting.

Løsningen ble til slutt en bomullspinne i munnen, altså en gentest hun har sendt inn til analyse.

Og nå er resultatet her. Nå kan hun endelig åpne mailen fra The National Geografic. Hun studerer resultatet og slektene. Til hennes store overraskelse finner hun ut at hun er finsk samisk.

At hun er finsk vet hun fra før, men hva i all verden er samisk?

• Les også: Opplever økt positivitet til det samiske

Familien bryr seg ikke

Vicki forteller datter Melissa og resten av familien om den samiske nyheten.

– Jeg hadde ikke peiling på hva en same var, forteller Melissa.

Ingen i familien har hørt om samer før. De tenker ikke mer på det, og går videre med livene sine. Men Vicki kan ikke la dette ligge. Hun tar kontakt med samiske foreninger i Minnesota og googler masse.

Etter hvert som hun finner ut nye ting får familien vite det.

Melissa blir mer og mer interessert og snart jobber mor og datter mot et felles mål.

Å finne ut hvem de er og hvor de kommer fra.

Til tross for at Melissas besteforeldre ikke vil prate om familiens opprinnelse, har de endelig funnet noen svar.

De fordyper seg i det samiske tema. Sluker alt de kan finne. Vicki er opptatt av å finne slektninger og Melissa er mest opptatt av å bli kjent med den samiske kulturen.

– Familie og venner klagde på at vi snakket om samisk ditt og datt hele tiden.

Melissa tror hennes tippoldeforeldre bevisst prøvde å skjule at de var samer da de kom til Amerika. De prøvde nok å spare de neste generasjonene for byrden det var å være same på den tiden.

– Jeg er ganske sikker på at mange innbyggerne i French Lake har samiske aner, men de vet ingenting om det.

Melissa blir lei og handler raskt

Melissa er student og skal til å starte på bacheloroppgaven sin. Hun skriver om sine samiske forfedre. Gjennom den oppgaven kommer hun i kontakt med en dame i Kautokeino som trenger en au pair.

– Jeg sa med en gang nei takk! Jeg ville bli ferdig med bacheloroppgaven min og få en ordentlig jobb.

Melissa blir ferdig med bacheloroppgaven – en double major i Women's Studies og Theology.

Her er hun sammen med sin mor Vicky når hun mottar bachelorgraden.

På sommeren etter bachelorgraden jobber hun i familiebutikken Lantto’s Store.

– Pappa spøkte med at de krevde en bachelor for at noen skulle jobbe for han. Da gikk det opp for meg.

Hun er ferdig utdannet, og jobber fortsatt i pappa sin butikk.

Samme butikken som hun har jobbet hele oppveksten.

Er dette fremtiden?

Der og da bestemmer hun seg. Hun skal ta imot tilbudet som au pair i ett år i Norge.

Mamma Vicky kjøper en lavvo og holder en stor avskjedsfest for sin datter. Bare en måned senere kommer Melissa frem til Kautokeino og er klar for ett nytt liv.

Fortapt i Kautokeino

Melissa kommer til Kautokeino og flytter inn hos en familie med barn hun skal passe på.

Familien hun jobber for er tydelig på at hun må lære seg samisk for å jobbe der, og det vil hun selv også.

Tre dager for sent kommer Melissa på samiskkurs på høyskolen i Kautokeino.

– Jeg hadde aldri hørt samisk før. Mange på kurset kunne mye fra før, og jeg kunne ingenting.

Det går dårlig med samisken og etter første uka spør hun læreren sin på engelsk.

– What do you think, do I have a chance?

Læreren er like usikker som Melissa på om dette skal gå bra.

– I don’t know.

• Tidligere sak om Melissa fra da hun var samiskstudent

De fleste ville kanskje ha gitt opp etter en sånn uke. Men Melissa gir aldri opp.

Hun begynner å snakke samisk med barna hjemme, med folk i butikken og tilfeldige folk hun treffer.

– Selvfølgelig kom det masse feil. Men det var veldig viktig for meg å lære samisk hvis jeg skulle være der.

– Og det var viktig for meg å være i samisk kultur, så da måtte jeg bli flink.

• Les også: Agnete Saba: – Språk har blitt min «superpower»

Ett vellykket år har gått i Kautokeino og hun har lært masse.

Nå er det på tide å reise tilbake til Amerika for å fortsette livet der, som planlagt.

Telefonen ringer og det er samme dame som tipset om au pair jobben. Hun kommer med ett nytt tilbud. Hun jobber selv som lærer i Tana og lurer på om Melissa vil jobbe ett år som engelsklærer der.

– Jeg sa nei, det kan jeg ikke!

De avslutter samtalen. Melissa har jo tross alt planer om å reise hjem igjen.

Ett år i Kautokeino med samisk språk og kultur må vel være nok?

Drømte om å bli lærer som barn

Melissa skal snart reise hjem til Amerika. Men tankene går ofte tilbake til den telefonsamtalen. Tenk at hun har blitt spurt om å være engelsklærer.

– Jeg pleide å leke lærer da jeg var lita, en drøm som har fulgt meg også i voksen alder.

Lærerdrømmen hadde vært i Amerika, kan den også realiseres i Norge?

– Så tenkte jeg hvorfor ikke, jeg kan bare prøve. Men bare i ett år.

Dagen kommer, og hun flytter til Tana i stedet for å reise tilbake til Amerika. Hun trives godt som lærer og får brukt samisk daglig.

– Men det var veldig stor kulturforskjell på skolen i Norge og USA, helt annerledes. Så jeg tenkte at etter dette året skulle jeg tilbake til USA. Jeg hadde bestemt meg!

Men skjebnen ville ikke at Melissa skulle reise tilbake denne gangen heller.

Slektshistorie er ikke viktig for alle

Melissa og hennes mor Vicki ble veldig interessert da de fant ut av sine samiske aner. Men resten av familien brydde seg ikke.

Hvorfor er det slik at det er viktig for noen, og andre ikke?

For noen trenger ikke slekt og slektshistorie å bety så mye, de har andre ting som definerer sin identitet.

Per Einar Binder er professor i psykologi ved Universitetet i Bergen og har blant annet skrevet bok om å finne og skape sin identitet.

– Menneskets identiteter er veldig plastiske. Det er forskjellige ting som er viktig for oss. For eksempel kan det være slekt, etnisk gruppe, religion, politisk oppfatning, yrkesidentitet, verdisett, livsstil eller andre.

Per Einar får høre historien om Melissa og hennes reise mot sin samiske identitet.

– Det høres ut som det har styrket hennes identitet og at det har vært en berikelse for henne.

– Men det vil ta litt tid å koble seg på den samiske historien, når hun ikke har levd inni den mesteparten av livet.

• Les også: Når barna blir veien inn til språket

En mann entrer scenen

Noen uker før hjemreise til Amerika kommer det en mann til skolen. Han jobber på videregående skole i Kautokeino, og kommer for å snakke med ungdomsskoleelevene om videregående.

Melissa og denne mannen får med en gang god kontakt. Kan det kanskje bli noe mer?

– Jeg bestemte meg for å fortsette som engelsklærer en stund, for å se hvordan dette skulle gå.

Det går som Melissa hadde håpet, og etter ett år er hun forlovet med Stein-Erik. De gifter seg og får en datter.

10 år har gått, og nå har de flyttet til Karasjok der mannen jobber som prest og Melissa som engelsklærer.

– Jeg kunne aldri ha tenkt meg at jeg skulle være her så lenge, og at jeg skulle bli gift med en prest.

Melissa ler ved tanken på hvordan livet kan overraske.

Føler seg hjemme i Sápmi

Lite visste Vicki den dagen hun stakk en bomullspinne i munnen, at det skulle forandre livet til hennes datter.

Både Vicki og Melissa fikk nye mål i livet. Begge ville finne sin samiske identitet, og det har de gjort på forskjellige måter.

Vicki sitt hovedmål var å finne samiske slektninger, og det har hun klart. Melissas mål var å bli kjent med den samiske kulturen. Det har hun klart bedre enn de fleste.

Her er Melissa på multebærtur med sin mann og svigerfamilie.

Samisk brukes daglig både hjemme og på jobb. I starten hadde hun finske venner og det har preget dialekten hennes.

– Når jeg snakker norsk eller samisk bruker folk å spørre meg hvor i Finland jeg kommer fra siden jeg har finsk dialekt. Men det passer jo bra siden familien min er derfra.

– Etter 10 år i Sapmi, kan du si at du føler deg samisk?

– Ja, men også amerikansk. Jeg pleier å ha kofte på når det er noe som skjer.

– I begynnelsen var jeg litt nervøs for å bruke kofte, for jeg lurte på om det egentlig var lov? Men jeg føler meg mer og mer samisk jo lenger jeg bor her.

Melissas forfedre reiste bort fra Sapmi, og nå er Melissa tilbake i samme miljø. Deres hemmelighet om samisk opprinnelse er ute, og ringen er sluttet med Melissa i Sapmi.

– I USA pleier vi å si at: Where your family is, that’s where your heart is. Where your family is that’s where your home is.

– Og det føler jeg nå, at her er hjemme.

• Les også: Legestudenten Marja (29) er like viktig for helsen som for et truet språk