Hopp til innhold

Krysset Atlanterhavet for å lære seg samisk

Hun har kommet helt fra Amerika til Kautokeino for å lære seg det samiske språket.

Melissa Karen Lantto
Foto: Marie Elise Nystad / NRK

– Jeg jobber som au pair og har allerede deltatt i et samisk kurs, men jeg har lyst til å lære mer, selv om det er et vanskelig språk å lære seg, sier Melissa Karen Lantto (22).

Melissa kom til Norge i fjor høst og er ferdig med nybegynnerkurs i samisk, men hun ønsker å lære seg mer om samisk språk og kultur. Hun vil gjerne fortsette med nybegynnerkurset til sommeren, om det passer seg slik.

Rekordmange søkere

Máret Meløy Utsi

Marit Meløy Utsi

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

Hele 38 studenter har søkt om studieplass til nordsamisk semesteremne i Samisk høgskole i Kautokeino i Finnmark.

Aldri før har så mange studenter søkt til samiskkurs arrangert av Samisk høgskole. I forhold til fjorårets kull i samisk kurs har antallet fordoblet seg.

– Det er veldig gledelig at så mange elever ønsker å komme til oss for å lære det samiske språket, sier administrasjonssjef Marit Meløy Utsi i Samisk høgskole.

Skolen opplever at mange av studentene kommer fra språksentrene, men blant søkerne er det også mange som har samisk som andre eller tredje språk, informerer rådgiver for studieadministrasjonen Berit Ellen J. Eira.

Oppdaget at hun er same

For tre år siden oppdaget Melissa Karen Lantto og familien hennes i Minnesota via en gentest at de er samiske. Melissas forfedre utvandret fra Nord-Finland til Minnesota i Amerika. Både Melissas mors og fars slekt stammer fra Nord-Finland. Moras slekt stammer fra Muonio og farens slekt stammer fra Kuusamo.

– Bestemor brukte å si ordet gáhkku, og vi trodde det var et finsk ord. Først nu har jeg oppdaget at det er et samisk ord, forteller hun.

Kunne ikke et ord på samisk

Etter at hun oppdaget at hun er same, fikk hun veldig lyst til å bli bedre kjent med den samiske kulturen. Hun mener at man lærer mer om kulturen om man kan språket og derfor ville hun lære seg språket.

– Jeg kunne ikke ett ord samisk når jeg kom hit, forteller Melissa.

Da hun begynte på samiskkurset i Samisk høgskole i oktober fikk hun nærmest sjokk fordi alle snakket bare samisk, hun forstod ingenting.

– Jeg tenkte for meg selv hva er det jeg har gjort, jeg forstod ikke et ord. Den første uka var forferdelig, men når jeg nå ser tilbake, så ser jeg at det faktisk var mulig å lære seg samisk.

Snakker samisk

Etter fire måneder i Kautokeino snakker Melissa samisk veldig bra.

Hør intervjuet:

Hun forteller leende om episoder hvor hun har snakket feil, om at hun av og til i butikken har spurt om hun kan få en bussá, som betyr katt på norsk, når hun mente å spørre etter en busse, en pose.

– Det er ikke lett å lære seg språket, men hver dag prøver jeg å snakke kun samisk. Av og til må jeg snakke litt amerikansk her og der, men alle har vært veldig hyggelige mot meg, noe som gjør at jeg ikke gir opp etter noen feil, sier hun.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK