Hopp til innhold

Krysset Atlanterhavet for å lære seg samisk

Hun har kommet helt fra Amerika til Kautokeino for å lære seg det samiske språket.

Melissa Karen Lantto
Foto: Marie Elise Nystad / NRK

– Jeg jobber som au pair og har allerede deltatt i et samisk kurs, men jeg har lyst til å lære mer, selv om det er et vanskelig språk å lære seg, sier Melissa Karen Lantto (22).

Melissa kom til Norge i fjor høst og er ferdig med nybegynnerkurs i samisk, men hun ønsker å lære seg mer om samisk språk og kultur. Hun vil gjerne fortsette med nybegynnerkurset til sommeren, om det passer seg slik.

Rekordmange søkere

Máret Meløy Utsi

Marit Meløy Utsi

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

Hele 38 studenter har søkt om studieplass til nordsamisk semesteremne i Samisk høgskole i Kautokeino i Finnmark.

Aldri før har så mange studenter søkt til samiskkurs arrangert av Samisk høgskole. I forhold til fjorårets kull i samisk kurs har antallet fordoblet seg.

– Det er veldig gledelig at så mange elever ønsker å komme til oss for å lære det samiske språket, sier administrasjonssjef Marit Meløy Utsi i Samisk høgskole.

Skolen opplever at mange av studentene kommer fra språksentrene, men blant søkerne er det også mange som har samisk som andre eller tredje språk, informerer rådgiver for studieadministrasjonen Berit Ellen J. Eira.

Oppdaget at hun er same

For tre år siden oppdaget Melissa Karen Lantto og familien hennes i Minnesota via en gentest at de er samiske. Melissas forfedre utvandret fra Nord-Finland til Minnesota i Amerika. Både Melissas mors og fars slekt stammer fra Nord-Finland. Moras slekt stammer fra Muonio og farens slekt stammer fra Kuusamo.

– Bestemor brukte å si ordet gáhkku, og vi trodde det var et finsk ord. Først nu har jeg oppdaget at det er et samisk ord, forteller hun.

Kunne ikke et ord på samisk

Etter at hun oppdaget at hun er same, fikk hun veldig lyst til å bli bedre kjent med den samiske kulturen. Hun mener at man lærer mer om kulturen om man kan språket og derfor ville hun lære seg språket.

– Jeg kunne ikke ett ord samisk når jeg kom hit, forteller Melissa.

Da hun begynte på samiskkurset i Samisk høgskole i oktober fikk hun nærmest sjokk fordi alle snakket bare samisk, hun forstod ingenting.

– Jeg tenkte for meg selv hva er det jeg har gjort, jeg forstod ikke et ord. Den første uka var forferdelig, men når jeg nå ser tilbake, så ser jeg at det faktisk var mulig å lære seg samisk.

Snakker samisk

Etter fire måneder i Kautokeino snakker Melissa samisk veldig bra.

Hør intervjuet:

Hun forteller leende om episoder hvor hun har snakket feil, om at hun av og til i butikken har spurt om hun kan få en bussá, som betyr katt på norsk, når hun mente å spørre etter en busse, en pose.

– Det er ikke lett å lære seg språket, men hver dag prøver jeg å snakke kun samisk. Av og til må jeg snakke litt amerikansk her og der, men alle har vært veldig hyggelige mot meg, noe som gjør at jeg ikke gir opp etter noen feil, sier hun.

Korte nyheter

  • Norske forskere har krysset pukkellaks og atlantisk laks

    For første gang har norske havforskere lykkes med å krysse pukkellaks og atlantisk laks – og avkommet lever i beste velgående.

    Det skriver Havforskingsinstituttet på sine egne nettsider.

    I 2023 satte forsker Monica Solberg og kollegaene hennes ved Havforskningsinstituttet i gang et banebrytende eksperiment: De ville undersøke om pukkellaks kan få levedyktig avkom med andre laksefisk, som atlantisk laks, ørret, røye og regnbueørret.

    – Vi ønsket å finne ut om slike krysninger kan overleve til voksen alder, og om de kan utgjøre en risiko for våre lokale laksebestander, sier Solberg.

    Resultatene overrasket forskerne.

    Kun én av krysningene førte til overlevelse – nemlig den mellom hunn av atlantisk laks og hann av pukkellaks.

    Disse hybridene svømmer nå rundt på forskningsstasjonen i Matre.

    Selv om det er mulig å krysse artene i kontrollerte omgivelser, mener forskerne at risikoen for naturlig hybridisering er lav. Pukkellaks og atlantisk laks har vanligvis ulik gyteperiode, men det finnes observasjoner som viser at pukkellaks kan gyte senere enn tidligere antatt – noe som kan føre til overlapp.

    De nye hybridene viser en blanding av egenskaper fra begge arter. Noen har hvit tunge, i motsetning til pukkellaksens karakteristiske svarte, og mangler prikkene på halefinnen. Samtidig vokser de raskere enn vanlig oppdrettslaks.

    – Den raske veksten har de nok arvet fra pukkellaks-faren, sier Solberg.

    Forskerne antar at hybridene ikke kan reprodusere, slik det ofte er med kryssinger mellom ulike laksearter. Men dette skal nå undersøkes nærmere.

    En pukkellaks-hybrid ligger på et bord på et målebånd.
    Foto: Pauline Paolantonacci / Havforskningsinstituttet
  • Glatt på veiene i Finnmark lørdag

    Statens vegvesen melder om at det er glatt på veien mellom E6 Olderfjord og E69 Storbukt, i Finnmark.

    Det samme gjelder langs fylkesvei 889 Smørfjord til Havøysund.

    Foreløpig er ingen veier i Finnmark stengt.

    Veistrekning.
    Foto: Statens vegvesen