To barns nysgjerrighet rørte Anjas hjerte

Slik begynner Anja Sofie Hansen Nordsletta sitt Facebook-innlegg.

Den handler om da to ikke-samiske barn viste stor interesse for samisk språk.

– Som mor kjenner jeg hvor viktig det er at samisk normaliseres. Vi må jobbe for at det samiske ikke skal bli sett på som eksotisk, men at det er en naturlig del av hverdagen vår, sier Nordsletta til NRK.

I det siste har folk tatt et oppgjør med samehets i Tromsø.

Anja er lektorstudent ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø og har en datter på tre år.

Hun traff barna på en lekeplass i Charlottenlund, da hun var der sammen med ei venninne og hennes barn.

Barna hun møtte går på Prestvannet skole, som har rundt 350 elever, og rundt 50 av dem har all opplæring på samisk.

– Møtet med barna viser at Prestevannet skole jobber mot riktig retning, og jeg ser positivt på fremtiden til dagens samiske barn i byen.

Foreslår samisk skole til Tromsø

Studentens statusoppdatering viser at ikke-samiske elever har stor interesse for å lære seg samisk, men det samiske språktilbudet er altfor begrenset, mener Ap-politiker Johan Vasara.

Mandag 15. mars publiserte Vasara et debattinnlegg (ekstern lenke), der han foreslår Tromsø samiske skole, samle alle samisktalende elever til en og samme skole. Dette for å få et større og sterkere språkmiljø.

Ikke bare for samiske elever, men også for alle som vil lære seg samisk.

Et av alternativene er Prestvannet skole som har gitt samisk skoletilbud til elever over lang tid.

– Jeg har opplevd at den yngre generasjonen i Tromsø og ellers i Nord-Norge er positive til det samiske. De er veldig nysgjerrige på det samiske språket og har lyst å lære seg samisk, men dessverre er det ofte mangel på tilbud for dem som ikke er samiske, sier Ap-politikeren.

Samle elevene for å styrke språket

Det er noen hundre samiske barne- og ungdomsskoleelever i byen, men de er spredt og får opplæring i ulike skoler i byen.

Vasara har selv arbeidet som en ambulerende samisklærer. Kjørt fra skole til skole for å undervise elevene i samiskfaget.

– Ofte er det bare en eller to elever i hvert klasserom. Da er det vanskelig både for barn og unge å lære å snakke på samisk. Man må ha en større samisk språkarena og miljø for å klare dette, sier Vasara.

Han foreslår ikke et nytt skolebygg, men å endre systemet, slik at elevene kan få flere rundt seg som også snakker samisk.

– Dersom samiske elever blir samlet på én skole, så vil det samiske språket helt klart styrkes. Forskere har tidligere sagt (ekstern lenke) at et godt språkmiljø er nøkkelen til å lykkes, sier han.

Mange meninger å ta hensyn til

Leder for oppvekst og utdanningsutvalget i Tromsø kommune, Benjamin Arvola Notkevich (SV) mener det kan bli vanskelig å samle de samiske elevene i en og samme skole.

– Det er forskjellig syn på dette her, og vi må høre på de, sier han.

Notkevich forteller at de allerede ser på muligheten å sette sammen en samisk klasse på Sommerlyst ungdomsskole. Derfor vil de først se på dette før de eventuelt kan vurdere forslaget til Vasara.

– Jeg skal møte Johan Vasara og snakke mer med han. Jeg har ikke lyst å konkludere noe som helst, sier Notkevich.

Geahča ođasášši. Se nyhetsinnslaget:

Samisk språk for alle

Anja Sofie Hansen Nordsletta syns samisk språk burde bli et slags kulturfenomen i Norge.

Hun skulle ønske at nordmenn vil lære enkle fraser på samisk, på lik linje som nordmenn lærer seg spanske fraser når de er på sydentur.

– Vi må jobbe for en kultur i Norge der andre synes det er artig å lære seg samiske gloser, på lik linje som når vi reiser til Spania og lærer oss spanske gloser. Eller til Frankrike og lærer oss franske gloser, sier hun.