Legestudenten Marja (29) er like viktig for helsen som for et truet språk

Mamma Ranveig (59) og pappa Hans Erik Varsi (64) har kokt laksesuppe til datteren som nettopp har kommet hjem til Storfossen i Tanadalen. Marja-Elina er sisteårs medisinstudent i Tromsø.

– Bedre middag kan man ikke få nå. Ekte tanalaks fra i fjor sommer, sier hun smilende.

Praten går livlig rundt bordet. Selvsagt på morsmålet samisk. Turen opp til vidda neste morgen planlegges med noen venner.

For Marja-Elina er tiden med familien hjemme en kjærkommen pause i medisinstudiene. Selv om det fortsatt er ett år igjen til hun er ferdig, tenker hun på framtiden.

Både hjemkommunen Tana og de elleve andre kommunene i Norge hvor samisk er likestilt med norsk, er i nær framtid avhengige av folk som 29-åringen.

Flere flytter til og blir i byene

Marja-Elina Ballovara Varsi er en av mange samiske ungdommer som i første omgang reiser til en by for å studere. Etter hvert bosetter de seg også i byene.

Kommunene som utgjør det samiske språkforvaltningsområdet, har mistet tusenvis av innbyggere til Alta, Tromsø, Bodø, Trondheim og Oslo i perioden 2000–2019.

Byene har tatt imot mer enn 9000 personer fra disse kommunene. I teorien ville tre samekommuner vært avfolket med et slikt tall.

• Les også: Anna og Piotr har vore med å berge folketalet på bygda. Men no snur det

Alvorlige konsekvenser

– Den samiske kulturen og språket utarmes fordi det blir færre mennesker som snakker samisk og driver næringsliv i hverdagen.

Dette sier ordføreren i Marja-Elinas hjemkommune.

Helga Pedersen (48) reiste selv bort som ung for å studere og arbeide.

Hun har til og med vært med i styringen av landet i mange år som medlem av regjeringen og nestleder i Arbeiderpartiet.

En av hennes viktigste jobber nå er å gjøre samekommunen Tana mest mulig attraktiv for unge som Marja-Elina.

Konsekvensene av å ikke få ikke tilbake samiskspråklige kan bli alvorlige, mener Pedersen.

Hun sier samisk språk og kultur er avhengig av at samer møtes i hverdagen. Derfor er det viktig at mange nok mennesker kan gjøre dette i fellesskap, mener hun.

Helga Pedersen har selv erfaring med å bo i by, og mener samisk språk og kultur ikke har like gode vilkår der.

– I byene kan man jo lære litt språk. Man kan sørge for at ungene får kjennskap til samisk språk og kultur, men det blir ikke det samme som å leve i den samiske kulturen hver dag sånn som du gjør i Tana, Nesseby og de andre nabokommunene våre, sier hun.

– I byene lever samer som enkeltindivider som gjerne møtes i den samiske barnehagen eller på 6. februar, men hverdagen er ikke samisk sånn som den er her, sier Tana-ordføreren.

Forsker: – Flere arbeidsplasser vil bidra

Knut Vareide er seniorforsker ved Telemarksforskning. Han har i mange år analysert utviklingen i de samiske kommunene.

Hovedgrunnen til at folk flytter fra disse kommunene er at det er mye svakere arbeidsplassvekst enn resten av landet.

– Samtidig består samisk område av små distriktskommuner som generelt har mer utflytting, spesielt blant unge, enn mer sentrale områder, sier han.

Sosialøkonomen ser likevel et lyspunkt.

– Det er faktisk mange unge som flytter til samisk område. Problemet er at det har vært flere som flytter ut. Flere arbeidsplasser vil bidra, men det er minst like viktig at området er interessant å bo i for unge, sier Vareide.

• Les også: «Sameboom» i byene – over 80 prosent økning

– Høyere lønn

Nærhet til naturen, språket, kulturen og familien har alltid vært viktig for Marja-Elina Ballovara Varsi. Det er noen av grunnene til at Finnmark lokker.

– Min tanke har alltid vært å vende hjemover, men samtidig er det veldig viktig at jeg opplever at mitt morsmål også har en verdi, at det blir verdsatt der jeg skal bo og arbeide, sier hun.

– Samtidig kan jeg utvikle meg faglig ved et mindre sykehus. I min siste praksisperiode var jeg på Kirkenes sykehus, og det var veldig bra å være der, sier hun.

Men det samiske språket er likevel svært viktig for henne.

– Hvis jeg hadde vært leder i en samisk kommune, så ville jeg tenkt hva som er viktigst, og det er jo språket. Hva må til for å få denne kompetansen? En mulighet er å tilby høyere lønn til helsearbeidere med akkurat denne kompetansen, foreslår hun.

– Det er ikke nødvendigvis pengene som betyr mest, men at kommunen viser at det samiske språket virkelig har verdi, understreker Marja-Elina.

Dette kan bidra til at hun en dag jobber som lege i hjemkommunen. Hun skryter av interessen kommunen har vist til nå.

– De har helt fra begynnelsen tatt kontakt og spurt oss hva kommunen kan gjøre for å få oss hjem, forteller hun.

– Tilbyr en levende kultur

Ordfører Helga Pedersen legger ikke skjul på at hun er opptatt av den samiskspråklige kompetansen.

– Den er helt nødvendig for at vi skal kunne gi gode tjenester til både den yngste og eldste delen av befolkningen. Jeg skjønner at lønn er viktig, men jeg syns det er viktig å se på hva du ellers får igjen hvis du kommer tilbake Tana med samiskkompetansen din, sier hun.

Pedersen trekker fram samiskspråklig barnehage og skole, og en kulturskole som er kåret til Norges beste.

– Så det å gi barna en samiskspråklig oppvekst, i en levende samisk kultur, er noe vi kan tilby, sier ordføreren.

• Les også: Måtte flytte tilbake for å sikre barnas språk

Denne saken er en del av «Den store folkevandringa», et samarbeidsprosjekt mellom lokalaviser organisert i Landslaget for lokalaviser (LLA), Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) og NRK.