Hopp til innhold

Når barna blir veien inn til språket

Milan (7) gjorde at pappa Ronny endelig våget å snakke språket som i oppveksten fikk Ronny til å føle seg utenfor.

Syv år gamle Milan jobber iherdig for å klargjøre gresskar til Halloween. Det samme gjør pappa Ronny Peltopera.

Mamma Silje Halonen og lillebror Fredrik følger med på prosessen, mens de hjelper til der det trengs.

Det er samisk språk-uke, og vi er til stede for å snakke litt om språk med den livlige familien fra Karasjok.

Silje Halonen
Silje og Ronnys felles språkreise startet da Silje ble gravid første gang.
Da var hun litt usikker.
Silje Halonen.
Hvilket språk skulle hun bruke sammen med barnet sitt?

Norsk eller samisk?

Selv vokste hun opp med samisk som førstespråk. Men mange år hjemmefra førte til at språket ikke fløt like lett som før.

Silje Halonen.
– Jeg følte jeg ikke var stødig nok i samisk.
– Så tenkte jeg at jeg må jo bruke et språk hvor jeg kan kommunisere ordentlig med barnet, forteller hun
Silje Halonen og Milan Peltopera Halonen.
Det var enkelte ting hun ikke klarte å uttrykke på morsmålet.
Følelser for eksempel, det hadde hun aldri lært.
– Vi har jo ikke snakket så veldig mye om følelser.
– Da kjente jeg på det at følelser er noe som er viktig å snakke om, sier hun.

Samisk eller ikke?

Silje begynte å reflektere over egen oppvekst. Hun husket de fra skolen som ikke lærte samisk hjemme, til tross for at foreldrene kunne språket.

– Hvis min mor og min far ikke hadde snakket samisk med meg, så hadde jeg vært bitter, fastslår hun.

Derfor kom hun frem til at hennes barn skulle ha samisk som hjemmespråk.

– Jeg fant ut at jeg skulle bruke det som en læringsprosess, utbryter hun.

Milan Peltopera Halonen.

LÆRINGSPROSESS: Silje har fått mye bedre språkkunnskaper ved å velge at hennes barn skulle ha samisk som morsmål. Her er Milan (7).

Foto: June Grønnvoll Bjørnback / NRK

Hver gang Silje slet med å uttrykke noe på eget språk, gjorde hun en ekstra innsats for å finne svar og løsninger.

Ofte ringte hun venner og familie med spørsmålet «Hvordan sier jeg dette på samisk?».

– Det har jeg gjort veldig mye, forteller hun.

En overraskelse

Pappa Ronny jobber videre med gresskarene, som skal pryde hjem og gårdsplass under barnas halloweenfest.

Samtalen foregår utelukkende på samisk.

Ronny med barna.
Foto: June Grønnvoll Bjørnback / NRK

Ronny har alltid forstått språket, men har aldri snakket det. Ikke før han fikk status som pappa.

– For meg var det veldig rart og veldig gøy at Ronny ville snakke samisk med barna, sier Silje glad.

For Ronny har det også vært en spesiell reise.

Ronny Peltopera.
– Jeg har egentlig aldri lært samisk da jeg var liten.
Ronny Peltopera
– Så det har vært vanskelig når alle andre rundt deg snakker samisk, man blir litt utenfor, erkjenner han.

Nå jobber han hardt for å gi sine barn et så rent samisk språk som mulig. Med barna snakker han samisk, og med kona Silje snakker han norsk.

– Jeg lærer fremdeles. Og mangler jeg noen ord, så spør jeg enten Silje eller Milan. Milan er en veldig god lærer, sier Ronny stolt.

Fredrik og Milan Peltoperä Halonen

BRØDRE: Brødrene Fredrik (5) og Milan (7).

Foto: June Grønnvoll Bjørnback / NRK

Språket holder folket oppe

Språkforsker ved Universitetet i Tromsø, Inga Lill Sigga Mikkelsen, sier at dersom det samiske folket skal ha en sterk fremtid, så må språkene brukes.

– Under fornorskningen gikk man etter det samiske språket, fordi det er det som holder det samiske folket oppe.

Hun utdyper at samisk samfunn er avhengige av at dagens unge prater samisk for at språkene skal holdes i live.

– Forskning viser at skal man lykkes med å få produktive samiskspråklige barn må man organisere opplæring både i skole og barnehage etter sterke opplæringsmodeller, understreker hun.

Hun sier videre at erfaringen mange steder er at barn prater samisk i altfor liten grad

Språkviter Inga Lill Sigga Mikkelsen.

MÅL: Inga Lill mener at målsettingen bør være at alle samiske barn skal prate samisk, for at de skal bli produktivt samiskspråklige.

Foto: June Grønnvoll Bjørnback / NRK

Må skape et behov

Inga Lill påpeker at barn ikke er språkaktivister, derfor holder det ikke at barnet har språktilbud rundt seg.

Barn vil nemlig velge det språket som oppleves mest nyttig.

– Man kan ikke snakke to språk på én gang. Så det er ikke nok med at samiske barn får mulighet til å prate samisk, de må også føle et behov for det, fastslår hun.

– Vi må skape dette behovet, legger hun til.

Må være konsekvent

Silje og Ronny har funnet sin metode på å styrke samisk språk i oppdragelsen.

– Jeg tror man bør ta i bruk språket konsekvent med barna, og ikke være redd for å bruke det, sier Silje.

Slik har de skapt et felles behov for språket i hverdagslivet.

Intervju om samisk språk med Silje Halonen og Ronny Peltopera

Ronny og Silje snakker sammen på samisk.

I dag lærer Silje og Ronny stadig nye ord og uttrykk fra barna sine, og begge har blitt tryggere på språket etter at de fikk barn.

– Guttene har mye ord som jeg aldri har hørt før, men som vi nå bruker i dagligtalen, forteller Ronny.

Ronny Peltopera.

BLIR FLINKERE: Ronny forteller at han lærer utrolig mye samisk fra guttene sine.

Foto: June Grønnvoll Bjørnback / NRK

Språktilbud

Det er fremdeles mangel på språktilbud for barn innenfor alle de samiske språkene. Det er for eksempel svært vanskelig å få tak i nok samisklærere og barnehageansatte.

Men Silje og Ronny er blant de heldige. For de bor i en kommune der nordsamisk er majoritetsspråket.

Selv har de ikke merket at de savner noe ennå. Men begge tror det kan skyldes at barna fremdeles er ganske små.

Og de opplever at det har vært en positiv utvikling de siste årene, med apper, teater, spill og filmer som er dubbet til samisk.

Silje Halonen.
– Det er veldig morsomt, sier Silje.
Fredrik Peltopera Halonen.
– Det er viktig at barna også får oppleve at det finnes samiske tilbud der ute og ikke bare norske, legger hun til.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK