Når barna blir veien inn til språket

Syv år gamle Milan jobber iherdig for å klargjøre gresskar til Halloween. Det samme gjør pappa Ronny Peltopera.

Mamma Silje Halonen og lillebror Fredrik følger med på prosessen, mens de hjelper til der det trengs.

Det er samisk språk-uke, og vi er til stede for å snakke litt om språk med den livlige familien fra Karasjok.

Silje og Ronnys felles språkreise startet da Silje ble gravid første gang.

Da var hun litt usikker.

Hvilket språk skulle hun bruke sammen med barnet sitt?

Norsk eller samisk?

Selv vokste hun opp med samisk som førstespråk. Men mange år hjemmefra førte til at språket ikke fløt like lett som før.

– Jeg følte jeg ikke var stødig nok i samisk.

– Så tenkte jeg at jeg må jo bruke et språk hvor jeg kan kommunisere ordentlig med barnet, forteller hun

Det var enkelte ting hun ikke klarte å uttrykke på morsmålet.

Følelser for eksempel, det hadde hun aldri lært.

– Vi har jo ikke snakket så veldig mye om følelser.

– Da kjente jeg på det at følelser er noe som er viktig å snakke om, sier hun.

• Les også: Aldri før har samisk vært så synlig i Norge

Samisk eller ikke?

Silje begynte å reflektere over egen oppvekst. Hun husket de fra skolen som ikke lærte samisk hjemme, til tross for at foreldrene kunne språket.

– Hvis min mor og min far ikke hadde snakket samisk med meg, så hadde jeg vært bitter, fastslår hun.

Derfor kom hun frem til at hennes barn skulle ha samisk som hjemmespråk.

– Jeg fant ut at jeg skulle bruke det som en læringsprosess, utbryter hun.

Hver gang Silje slet med å uttrykke noe på eget språk, gjorde hun en ekstra innsats for å finne svar og løsninger.

Ofte ringte hun venner og familie med spørsmålet «Hvordan sier jeg dette på samisk?».

– Det har jeg gjort veldig mye, forteller hun.

En overraskelse

Pappa Ronny jobber videre med gresskarene, som skal pryde hjem og gårdsplass under barnas halloweenfest.

Samtalen foregår utelukkende på samisk.

Ronny har alltid forstått språket, men har aldri snakket det. Ikke før han fikk status som pappa.

– For meg var det veldig rart og veldig gøy at Ronny ville snakke samisk med barna, sier Silje glad.

For Ronny har det også vært en spesiell reise.

– Jeg har egentlig aldri lært samisk da jeg var liten.

– Så det har vært vanskelig når alle andre rundt deg snakker samisk, man blir litt utenfor, erkjenner han.

Nå jobber han hardt for å gi sine barn et så rent samisk språk som mulig. Med barna snakker han samisk, og med kona Silje snakker han norsk.

– Jeg lærer fremdeles. Og mangler jeg noen ord, så spør jeg enten Silje eller Milan. Milan er en veldig god lærer, sier Ronny stolt.

Språket holder folket oppe

Språkforsker ved Universitetet i Tromsø, Inga Lill Sigga Mikkelsen, sier at dersom det samiske folket skal ha en sterk fremtid, så må språkene brukes.

Hun utdyper at samisk samfunn er avhengige av at dagens unge prater samisk for at språkene skal holdes i live.

– Forskning viser at skal man lykkes med å få produktive samiskspråklige barn må man organisere opplæring både i skole og barnehage etter sterke opplæringsmodeller, understreker hun.

Hun sier videre at erfaringen mange steder er at barn prater samisk i altfor liten grad

Må skape et behov

Inga Lill påpeker at barn ikke er språkaktivister, derfor holder det ikke at barnet har språktilbud rundt seg.

Barn vil nemlig velge det språket som oppleves mest nyttig.

– Man kan ikke snakke to språk på én gang. Så det er ikke nok med at samiske barn får mulighet til å prate samisk, de må også føle et behov for det, fastslår hun.

– Vi må skape dette behovet, legger hun til.

• Les også: Legestudenten Marja er like viktig for helsen som for et truet språk

Må være konsekvent

Silje og Ronny har funnet sin metode på å styrke samisk språk i oppdragelsen.

– Jeg tror man bør ta i bruk språket konsekvent med barna, og ikke være redd for å bruke det, sier Silje.

Slik har de skapt et felles behov for språket i hverdagslivet.

I dag lærer Silje og Ronny stadig nye ord og uttrykk fra barna sine, og begge har blitt tryggere på språket etter at de fikk barn.

– Guttene har mye ord som jeg aldri har hørt før, men som vi nå bruker i dagligtalen, forteller Ronny.

Språktilbud

Det er fremdeles mangel på språktilbud for barn innenfor alle de samiske språkene. Det er for eksempel svært vanskelig å få tak i nok samisklærere og barnehageansatte.

Men Silje og Ronny er blant de heldige. For de bor i en kommune der nordsamisk er majoritetsspråket.

Selv har de ikke merket at de savner noe ennå. Men begge tror det kan skyldes at barna fremdeles er ganske små.

Og de opplever at det har vært en positiv utvikling de siste årene, med apper, teater, spill og filmer som er dubbet til samisk.

– Det er veldig morsomt, sier Silje.

– Det er viktig at barna også får oppleve at det finnes samiske tilbud der ute og ikke bare norske, legger hun til.