Agnete Saba: – Språk har blitt min «superpower»

Loga ášši sámegillii

Det har gått mange år siden sist Agnete Saba sang på samisk. Ikke har hun skrevet noe på morsmålet heller.

Samisk var noe vondt og vanskelig for henne.

At noen korrigerte hennes samiske uttale ble tungt å håndtere for tenåringen Agnete. Dermed valgte hun å kun prate norsk.

I mer enn ti år var det samiske språket passivt. Noe hun hørte andre prate. Hennes egne ord forsvant mer og mer.

Agnete viste gjerne sin samiske tilhørighet. Hun kledde kofta på seg og var stolt over å være same. Men det å miste språket føltes som et tap.

Språkreise

I midten av 20-årene tar Agnete tar et valg. Etternavnet byttes fra Johnsen til Saba, til ære for sin mormor, som hun er oppkalt etter.

Så kom tilbudet om å bli med i en NRK-serie om Sametingsvalget. Dette ble det som Agnete selv kaller en språkreise, giellamátki.

– Jeg ville kjenne mer på den samiske delen av meg, på en mer bevisst måte, forteller Agnete.

Og det var under tv-opptakene at trangen til å skrive på samisk kom.

Men hun manglet ordene for å få dette til. Så hun ringte sin faste rådgiver, mamma Signe.

Agnete forklarte på norsk hva hun ville ha med, og mamma hjalp henne med å finne de rette ordene.

– Jeg er så stolt over låta. Den er så personlig, og en ting som jeg har skrevet sammen med mamma, sier en rørt Agnete.

Hun tenker på at sangen er der til evig tid, og noe hun kan vise sine barn og barnebarn.

• Les også: Stina (28) ble rørt da Agnete Saba åpnet seg i ny TV-serie: – Jeg kjenner meg igjen

Kan ikke synges på andre språk

«Linna giella» handler om kjærligheten til morsmålet, som er der uansett om ordene er gjemt og glemt.

Teksten beskriver de følelsene Agnete har hatt i flere år; Frykt og usikkerhet.

– Jeg har vært redd og lei meg, og dette er en fortelling om min reise tilbake til språket, sier Agnete.

Agnete mener at sangen ikke hadde blitt det samme på norsk eller engelsk.

Følelsene i teksten er på samisk. Noe som ligger dypt inni henne.

Hun forteller at sangen kjennes nærmere hjertet hver gang hun fremfører den. Og at måten hun synger på føles annerledes enn med andre sanger.

Og språket har blitt en gave.

– Min superpower er at jeg kan skrive musikk på tre språk, sier Agnete og ler.

Felles opplevelser

Nyvalgt sametingspresident Silje Karine Muotka er fra samme bygd som Agnete Saba.

Hun forstår inderlig godt hva Agnete har gått gjennom.

Som barn flyttet Silje Karines familie til Vadsø, som ligger bare 50 kilometer unna. Der var det ikke samisk på skolen, og hverdagsspråket ble etterhvert norsk.

Familien flyttet tilbake til Nesseby, og Silje Karine ble storesøster. Som 7. klassing bestemte hun seg for å lese samiske bøker til lillebror, og på den måten tok hun språket tilbake.

– Jeg hører jo selv at jeg ikke alltid snakker korrekt, og at andre også hører det. Men jeg tenker at det ikke gjør noe, sier Muotka.

Og hun forteller at hun har opplevd bare positivitet, og at det finnes flere som støtter enn som kritiserer.

Språkglede

Med tanke på hva de selv har opplevd i forhold til tapt språk, kommer Agnete og Signe Karine med ett enkelt råd til dem som synes det er vanskelig.

– Bare prat! Selv om du mangler ord, sier Agnete. – Jeg kjenner nå at ordene kommer lettere nå enn da jeg begynte denne prosessen, fortsetter hun.

Presidenten, som mener at Agnete har en sterk og fin nesseby-dialekt, er enig.

– Det er tusenvis som viser støtte. De som kritiserer er kun noen få, sier Silje Karine.

Hun tenker at det ikke nødvendigvis er negativt hvis noen med vennlighet korrigerer et ord man har sagt feil.

Nå gleder begge seg til låta kommer ut. Særlig sametingspresidenten. Hun har nemlig hørt Agnete synge den på festivalen Eddemannak i høst, og hun elsket både tekst og melodi.

Agnete vet ikke om det blir flere låter på samisk, men hun er veldig inspirert.

– Kanskje jeg lager noe som er samiskinspirert, avslutter hun muntert.