Agnete Saba: – Språk har blitt min «superpower»

I årevis undertrykte hun det samiske i seg, men nå har Agnete funnet tilbake. Det tapte språket får liv i ny låt.

SEPTEMBER 2021: Agnete fremfører Linna giella i Oslo på P3 Live.

Loga ášši sámegillii

Det har gått mange år siden sist Agnete Saba sang på samisk. Ikke har hun skrevet noe på morsmålet heller.

Samisk var noe vondt og vanskelig for henne.

At noen korrigerte hennes samiske uttale ble tungt å håndtere for tenåringen Agnete. Dermed valgte hun å kun prate norsk.

I mer enn ti år var det samiske språket passivt. Noe hun hørte andre prate. Hennes egne ord forsvant mer og mer.

Agnete Johnsen og hennes hjmbygdinger klare for filmopptak

STOLT NESSEBYSAME: Kofta og hjembygda ble stolt vist frem i forbindelse med Eurovision song contest 2016.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Agnete viste gjerne sin samiske tilhørighet. Hun kledde kofta på seg og var stolt over å være same. Men det å miste språket føltes som et tap.

Språkreise

I midten av 20-årene tar Agnete tar et valg. Etternavnet byttes fra Johnsen til Saba, til ære for sin mormor, som hun er oppkalt etter.

Agnete bruker stemmen.

BRUKER STEMMEN: Agnetes reise lærte henne mye om både språk, identitet og politikk. Se den på tv.nrk.no.

Foto: Hannah Oseid / Hannah Oseid

Så kom tilbudet om å bli med i en NRK-serie om Sametingsvalget. Dette ble det som Agnete selv kaller en språkreise, giellamátki.

– Jeg ville kjenne mer på den samiske delen av meg, på en mer bevisst måte, forteller Agnete.

Og det var under tv-opptakene at trangen til å skrive på samisk kom.

Men hun manglet ordene for å få dette til. Så hun ringte sin faste rådgiver, mamma Signe.

Agnete Saba får hjelp av mamma før innspilling av ny sang med samisk tekst.

SISTE FINPUSS AV UTTALE: Agnete ringer mamma for å sjekke at uttalen blir bra.

Agnete forklarte på norsk hva hun ville ha med, og mamma hjalp henne med å finne de rette ordene.

– Jeg er så stolt over låta. Den er så personlig, og en ting som jeg har skrevet sammen med mamma, sier en rørt Agnete.

Hun tenker på at sangen er der til evig tid, og noe hun kan vise sine barn og barnebarn.

Kan ikke synges på andre språk

«Linna giella» handler om kjærligheten til morsmålet, som er der uansett om ordene er gjemt og glemt.

Teksten beskriver de følelsene Agnete har hatt i flere år; Frykt og usikkerhet.

– Jeg har vært redd og lei meg, og dette er en fortelling om min reise tilbake til språket, sier Agnete.

De nuorravuohta viiddida máillmmi,

buotlágán jurdagat joradit.

Linna giella bázii maŋŋái.

Su ođđa giella lea čuodjilat.

Jáskkodii ii šat gávdnan sániid.

Linna giella su čuvvoda.

Linna giella, mu eatnigiella

Agibeaivái mu suodji leat.

Linna giella / Agnete Saba ja Signe Iversen

Agnete mener at sangen ikke hadde blitt det samme på norsk eller engelsk.

Følelsene i teksten er på samisk. Noe som ligger dypt inni henne.

Hun forteller at sangen kjennes nærmere hjertet hver gang hun fremfører den. Og at måten hun synger på føles annerledes enn med andre sanger.

Og språket har blitt en gave.

– Min superpower er at jeg kan skrive musikk på tre språk, sier Agnete og ler.

Felles opplevelser

Nyvalgt sametingspresident Silje Karine Muotka er fra samme bygd som Agnete Saba.

Hun forstår inderlig godt hva Agnete har gått gjennom.

Som barn flyttet Silje Karines familie til Vadsø, som ligger bare 50 kilometer unna. Der var det ikke samisk på skolen, og hverdagsspråket ble etterhvert norsk.

Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR)

SPRÅKGLEDE: Sametingspresidenten vil at alle skal kunne kjenne glede over å beherske et språk.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Familien flyttet tilbake til Nesseby, og Silje Karine ble storesøster. Som 7. klassing bestemte hun seg for å lese samiske bøker til lillebror, og på den måten tok hun språket tilbake.

– Jeg hører jo selv at jeg ikke alltid snakker korrekt, og at andre også hører det. Men jeg tenker at det ikke gjør noe, sier Muotka.

Og hun forteller at hun har opplevd bare positivitet, og at det finnes flere som støtter enn som kritiserer.

Språkglede

Med tanke på hva de selv har opplevd i forhold til tapt språk, kommer Agnete og Signe Karine med ett enkelt råd til dem som synes det er vanskelig.

– Bare prat! Selv om du mangler ord, sier Agnete. – Jeg kjenner nå at ordene kommer lettere nå enn da jeg begynte denne prosessen, fortsetter hun.

Presidenten, som mener at Agnete har en sterk og fin nesseby-dialekt, er enig.

– Det er tusenvis som viser støtte. De som kritiserer er kun noen få, sier Silje Karine.

Hun tenker at det ikke nødvendigvis er negativt hvis noen med vennlighet korrigerer et ord man har sagt feil.

Vuonnamárkanat i Varangerbotn

SYNLIGGJØR DET SAMISKE: I Nesseby arrangeres årlig et marked der man deler ut premier til dem som har på seg kofte.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Nå gleder begge seg til låta kommer ut. Særlig sametingspresidenten. Hun har nemlig hørt Agnete synge den på festivalen Eddemannak i høst, og hun elsket både tekst og melodi.

Agnete vet ikke om det blir flere låter på samisk, men hun er veldig inspirert.

– Kanskje jeg lager noe som er samiskinspirert, avslutter hun muntert.

Agnete Saba og Halvard Rundberg fremfører den samiske nasjonalsangen, "Sámi Soga Lávlla" slik du aldri har hørt den før.

SAMENES NASJONALDAG 2021: Agnete Saba og Halvard Rundberg fra gruppa Violet Road fremfører den samiske nasjonalsangen "Sámi soga lávlla".

Korte nyheter

  • Ole Larsen Gaino er død

    Joiker og historieforteller Ole Larsen Gaino er død, 88 år gammel. Han fikk Áillohaš-prisen i 1995, deltok i Sámi Grand Prix sju ganger og har gitt ut seks joike- og historiealbum. Han fikk også Folkelarm-prisen i 2009 sammen med Johan Sara jr.

    Det sies at Gaino kunne flere hundre joiker.

    – Han var som en joik. Kvitret og kvitret med joik, og forlot verden med joiken. En stor, stor mester har forlatt oss, sier Sara jr.

  • Omikron bekreftet i Tromsø

    Tromsø kommune har mandag ettermiddag fått bekreftet to tilfeller av sannsynlig omikronsmitte. De smittede har begge tilknytning til utbrudd i Oslo. Personene har blitt håndtert som mistenkt omikron før prøven ble bekreftet og har svært få nærkontakter. Resultatet viser at det ikke er deltavarianten, og i praksis betyr det at det er omikron, skriver kommunen i en pressemelding.

  • Cogge uniforpmaid bargui

    Ruovttusuodjalus ávžžuhii odne sin soalddáhii coggat uniforpmaid bargguideaset, danin go odne lea 75 jagi rájes go Stuorradiggi mearridii álggahit Ruovttusuodjalusa.

    – Juovlamánu 6. beaivi lea RS riegádanbeaivi. «Uniforbma barggus»-beaivi gudnejahttá bargoaddiid, dadjá suodjalushoavda Eirik Kristoffersen.

    Dá lea nubbi geardi go Ruovttusuodjalus hástala soalddáhii coggat Ruovttusuodjalusa biktasiid bargui. 40.000 soalddáha ja befála dahke ge nu, odne.

    Otná dáhtona alde, 75 jagi áigi, mearriduvvui ahte Ruovttusuodjalus galggai ásahuvvot. Danin ávžžuhuvvojedje Ruovttusuodjalusa soalddáhat odne coggat uniforbma bargui.