Hopp til innhold

Disse vil bli Sametingets neste president

På onsdag møtes de for første gang i direktesendt debatt på nett.

Silje Karine Muotka (NSR), Ronny Wilhelmsen (Ap), Toril Bakken Kåven (Nordkalottfolket)

TRE KANDIDATER: Silje Karine Muotka (NSR), Ronny Wilhelmsen (Ap) og Toril Bakken Kåven (Nordkalottfolket) håper alle på å få lede samenes folkevalgte organ etter høstens sametingsvalg.

Foto: Kenneth Hætta / Sametinget

Er det vanskelig å vite hvem du skal stemme på? Presidentkandidatene har svart på spørsmål fra velgerne her.

Silje Karine Muotka (NSR), Ronny Wilhelmsen (Ap), Torill Bakken Kåven (Nordkalottfolket) har alle gitt beskjed om at de ønsker å bli Sametingets øverste leder.

Bare en av de tre får smykke seg med tittelen som president etter høstens valg.

For å få dette toppvervet må man stå i samemanntallet og selv kunne delta i sametingsvalget.

Dernest må en valgliste eller politisk parti nominere deg til presidentkandidat.

Det krever som regel flere års målbevisst arbeid for å bli kandidat til dette vervet, forklarer NRK Sápmis kommentator Mona Solbakk.

Mona Alette Solbakk, kommentator for Sametinget i NRK

SMÅ PARTIER KAN AVGJØRE: NRK Sápmis kommentator Mona Solbakk tror kampen om makt på sametinget først og fremst vil stå mellom Ap og NSR. – Nordkalottfolket og andre mindre grupper på Sametinget kan derimot bli viktige jokere når de to største partiene kjemper om å sikre flertall etter valget, sier hun.

Foto: Dan Robert Larsen/NRK

– Det er en omstendig prosess internt i partiene før man blir kandidat til dette vervet. Man må vise at man har det som skal til for å bli president og få den tilliten av egne partikolleger, sier hun.

Debatt på onsdag

På onsdag klokken 18:00 møtes kandidatene til debatt.

Debatten skal hjelpe publikum til å bestemme seg for hvem de skal stemme på ved sametingsvalget.

Den direktesendte debatten kan du følge på NRK Sápmis nettside.

Thor Thrane

DEBATTLEDER: Thor Thrane leder debatten mellom de tre sametingspresidentkandidatene.

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

Thor Thrane er programleder for sendingen.

Han tror det kan bli høy temperatur i debatten. Disse tre partiene har som oftest vist stor uenighet i Sametinget.

– Vi ønsker med debatten å få frem uenighetene i viktige samiske saker som f.eks. språket, arealbruken og hvordan skape nye arbeidsplasser i samiske områder, sier Thrane.

Her kan du se debatten.

Sametinget

Her er presidentkandidatene.

Silje Karine Muotka

Silje Karine Muotka (46) er NSRs neste president kandidat. Hun er fra Nesseby i Øst-Finnmark, men bor i Alta. Hun er gift og har barn. Muotka er yngst av de tre kandidatene.

Ronny Wilhelmsen (Ap)

Ronny Wilhelmsen (51) er Arbeiderpartiets presidentkandidat. Han var også partiets presidentkandidat ved forrige sametingsvalg. Wilhelmsen er fra Olderfjord i Porsanger, men også han bor nå i Alta. Han er gift og har tre barn.

Toril Bakken Kåven

Toril Bakken Kåven (53) er presidentkandidat for Nordkalottfolket. Hun var også listas presidentkandidat ved forrige valg. 53-åringen er født og oppvokst i Alta. Hun er skilt og har ett barn.

3 av 11 ønsker presidentverv

I årets sametingsvalg deltar 11 partier. Kun tre av partiene har nominert en kandidat til presidentvervet.

Det er vanlig å følge samme spilleregler på dette i Sametinget som på Stortinget, forklarer Solbakk.

– Det er en forventning at de største partiene velger presidentkandidat. De som realistisk kan få presidentvervet beste periode. De partiene som er de største på Sametinget, er NSR og Ap, forklarer hun, forklarer hun.

Nordkalottfolket har som eneste av de små gruppene på Sametinget også formelt valgt en kandidat til presidentvervet.

– Det handler mer om at de vil markere seg, og signalisere at de verken støtter Ap eller NSR, sier Solbakk.

For å bli valgt som sametingspresident kreves stemmene fra minst 20 av de 39 sametingsrepresentantene.

Stortingsvalget og sametingsvalget i 2021 blir avholdt mandag 13. september.

  • Sveip for å se bilder av tidligere sametingspresidenter:
Ole Henrik Magga var Sametingets første president

Ole Henrik Magga var president fra 1989 til 1997.

Sven-Roald Nystø

Sven-Roald Nystø (NSR) var sametingspresident fra 1997-2005.

Sametingspresident Aili Keskitalo utenfor Kautokeino Kirke i forbindelse med intervju om Mathias Larsen Hætta som lå i 111 år på Universitetet i Oslo, De Schreinerske samlinger.

Nåværende sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) var den tredje sametingspresidenten. Hun var president fra 2005-2007, samt 2013-2016.

Egil Olli

Egil Olli (AP) var sametingspresident fra 2007-2013.

Vibeke Larsen

Vibeke Larsen var sametingspresident fra 2016-2017. Først representerte hun Arbeiderpartiet, før hun i januar gikk ut av partiet og ble uavhengig.

Sametingpresident Aili Keskitalo utenfor Høyesterett i Oslo.

Aili Keskitalo har vært president fra 2017-2021.

Spørsmålstegn

Hvem blir sametingspresident i 2021?

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK