10-åringen Nathaniel flyttet frivillig til en internatskole for å få snakke samisk

• Sámegillii dás: Nathaniel (20) lea giitevaš go eatni suovai su fárret skuvlainternáhtii

Nathaniel fra Bjerkvik maste om å få reise hjemmefra og til en internatskole langt unna.

At samiske barn – mot sin vilje – ble sendt på slike skoler, var en måte å få disse til å «bli norske». Dette ble kalt fornorskning, og internatskoler var en del av denne politikken fra 1850 til 1950.

Men den da 10 år gamle Nathaniel, gjorde det helt frivillig.

– Mamma svarte at det skal vi ordne. Et halvt år senere begynte jeg på sameskolen i Troms, forteller han til NRK.

Dermed flyttet han til Målselv hvor internatskolen ligger. Der ble samisk brukt hele tiden. Skolen var ti mil fra hjemplassen.

• Les også: – Nå skal jeg ta tilbake språket, sier Agnete Saba (27)

Mange vil lære å snakke

Holan Larsen er kandidat for Arbeiderpartiet til høstens sametingsvalget. Han er også en av mange som ønsker å lære seg samisk.

NRK Sápmi spurte alle topp-3 kandidatene på valglistene om hva de vil gjøre dersom de selv synes at de samiskspråklige kunnskapene deres ikke er tilfredsstillende.

43,4 prosent svarte at de vil lære seg å snakke, 36,6 prosent at de ville bli i stand til å forstå, mens 6,2 prosent ikke så behov for å lære seg samisk.

33,1 prosent svarte at de kan samisk.

Fordelt på de ulike partiene ble resultatet slik.

Nordkalottfolket har prosentvis flest kandidater som ønsker både å lære seg å snakke og forstå. Árja har flest kandidater som kan samisk.

– Den siste generasjonen i familien min som kunne samisk, var oldeforeldrene mine. Derfor har det vært veldig viktig for meg å lære meg det. Selv om samisk ikke er mitt morsmål, så er det mitt hjertespråk, sier Nathaniel Holan Larsen.

20-åringen fra Vassdalen i Narvik forteller at området er sterkt preget av fornorskningen.

• Les også: Kongen vil at Eli Máret (9) og Storm (10) skal ha en språkrik hverdag

– Ønsker ikke at språket dør

Sophie Blaser-Erke (22) er 2.-kandidat for Senterpartiet i Sør-Norge. Hun jobber i den samiske barnehagen i Oslo.

Også hun har et mål om å lære seg samisk.

– Da jeg kom hit kunne jeg bare noen vanlige ord som «hei» og «god dag». Jeg har jo lært en del småord etter hvert som jeg bruker hele tiden med barna, forteller hun.

Hun er vokst opp med tre kulturer; den norske, den sveitsiske og den samiske. I Tana fikk hun ikke anledning til å lære seg samisk.

– Jeg skulle gjerne ønske at mamma snakket samisk. Språket er en veldig viktig kulturell ting som knytter folk sammen. Med en gang man kan språket er man mer inn i det, sier hun.

– Det er mitt personlige valg. Jeg synes det er veldig viktig for min del, og kunne kommunisere med familien. Det er viktig å ta opp tråden og ikke la språket dø ut, sier Sophie Blaser-Erke.

• Les også: Presidenten må ikke kunne samisk, mener sju av ti samepolitikere

Språkforsker: – Gir håp

Jon Todal har jobbet som professor ved Samisk høgskole i Kautokeino i flere tiår. Han har fulgt utviklingen av de samiske språkene tett.

Han synes det er positivt at over 40 prosent av sametingskandidatene ønsker å lære seg samisk.

– Hvis vi sier at de lærer seg samisk, så kommer disse i tillegg til de 33 prosentene som allerede kan samisk. Og da vil jo Sametinget bestå av over 75 prosent som kan snakke samisk. Det gir absolutt håp. Så er spørsmålet; skjer det at det er samsvar mellom holdning og handling, sier Todal til NRK.

Da Sametinget ble åpnet i 1989, snakket 33 prosent av representantene samisk. Nå er situasjonen omtrent den samme.

– Det i seg selv er jo litt rart. Så kan man spørre; er det positivt eller negativt. Det er i alle fall positivt at det ikke har skjedd noen nedgang, sier den pensjonerte professoren.

• Les også: Stadig flere velger lulesamisk på skolen – men færre velger nordsamisk

Takker mamma Vibeke

Nathaniel Holan Larsen har klare ambisjoner. Hans mål er å snakke samisk flytende.

– Jeg studerer jo nordsamisk på universitetet i Tromsø, og planlegger å ta tredje semester også. Og så prater og chatter jeg med venner. Jeg har også en rutine om å lese samisk media som NRK Sápmi, Ávvir og så ser jeg på Ođđasat på NRK hver dag, sier forteller han.

Han viser et eksempel på telefonen.

20-åringen sier mamma Vibeke Larsen har betydd mye for både hans og sine søskens språkreise.

– Det er hun som kjempet for at mine søsken kunne ta samisk på barneskolen i Bjerkvik. Hun sørget for at vi fikk muligheten til å gå på sameskolen i Troms, forteller han.

• Les også: – Jeg har forsøkt å ta til meg språket

I 2017 var Vibeke Larsen sametingspresident. Hun var den første presidenten som holdt nyttårstalen på norsk. Det skapte en voldsom debatt.

Nathaniel takker i alle fall mora for det hun har gjort for at de kunne ta tilbake språket.

– Det er hun som har gitt mulighetene for at vi har kunnet lære oss samisk, sier den unge Ap-politikeren.

• Les også: Slik satt Lemet Máhtte (20) i åtte måneder for å oversette verdens største spill til samisk