Reagerer på tøff ordbruk blant sametingspolitikere

– Sånt ville aldri vært tillatt i den norske politikken, så hvorfor er det tillatt å drive med mobbing i den samiske politikken, det burde det ikke være. Jeg kommer ikke til å gå med på det nivået og diskutere på en sånn måte.

Det sier sametingsrepresentant Toril Bakken Kåven. Hun mener ordskiftet i samepolitikken har eskalert og er blitt betydeligere spisset.

– Jeg skal ikke si at det er direkte mobbing, men det begynner å nærme seg en grense. At det utvises hån og forakt i samepolitikken, sier Kåven.

Sametingspolitikeren tror en slik måte å snakke på kan få folk til å ta avstand fra samisk politikk.

– Det er mange som kommer til å kvie seg for å melde seg i valgmanntallet, fordi det er så lite rom for et variert samfunn. sier hun.

Peker på de store partiene

Kåven mener særlig de store partiene i Sametinget benytter seg av en tøff retorikk.

Hun har selv den siste tiden deltatt i en opphetet debatt (ekstern lenke) med et annet parti på Sametinget, NSR, som hun mener burde moderere seg.

– Det er jo egentlig fra flere, men NSR har stått i spissen for det.

– Jeg må si at de (NSR, red.anm) bruker stygge og kraftige virkemidler for å prøve å ta oss på ting som er helt tullete, sier Kåven.

Nordkalottfolket mener denne måten å debattere på ofte forekommer i de kontroversielle sakene.

– De prøver på en måte å slå i hjel motstanderen med krasse ord og stemple oss som anti-samiske. Det er å kaste drittpakker og klistremerker på andre folk.

Hun trekker frem et eksempel om at NSR sammenligner Nordkalottfolket med etnisk- og demokratisk likeverd (EDL). Hun sier at de tar sterkt avstand fra deres syn på samer.

Hun mener denne retorikken som oftest ikke fremkommer i selve Sametinget, men i det politiske ordskiftet.

Må tåle et tøft ordskifte

Politisk redaktør i avisen Nordlys, Skjalg Fjellheim, tror et tøft ordskifte kan oppleves hardere i samisk politikk.

– Man har vært vant til å ha en stor grad av konsensuskultur i samisk politikk, og da tror jeg uenigheter oppleves mer voldsomt enn det normalt sett gjør, sier Fjellheim.

Han mener Nordkalottfolket i stor grad utfordrer de andre partiene ettersom de har et forskjellig syn på saker enn det øvrige. Han mener det kan føre til en hardere behandling, men at dette er noe partiet må tåle.

– De representerer en forståelse som skiller seg helt vesentlig fra det statsbærende partiet NSR f.eks., da er det jo naturlig at det blir et tøft ordskifte.

– Jeg tror et tøft ordskifte kan leses som et tegn på et sunt og godt engasjement i samisk politikk, selv om det nok er i grenseland å beskrive legitim politisk uenighet som «kulturkrig». Slike uttrykk bidrar til unødig polarisering.

Fjellheim understreker at ingen i politikken skal måtte oppleve hets, sjikane eller personangrep.

Nyhetsredaktør i Ságat Lars Birger Persen mener ordskiftet blant samiske politikere ikke er spesielt tøft.

– Jeg syns de holder seg innenfor den ordbruken man må tåle som politiker. Om politiske motstandere ytrer seg negativt og kritisk mot andres politikk, så må politikere tåle det. Sånn skal et ordskifte være, sier Persen.

• Les også: Tarjei (28) har fått stygge kommentarer: «Hvorfor døde du ikke på Utøya?»

NSR: Kjenner seg ikke igjen

NSR-leder Runar Myrnes Balto er forelagt kritikken fra Nordkalottfolket og setter spørsmålstegn ved den.

– Det kan jeg ikke forstå. Selv setter de merkelapper på andre og har en sterk ordbruk som fremstiller det som om vi driver med etnisk diskriminering, overherredømme og ønsker å bestemme over andre. Så at det er vi som driver med hån og sjikane, det forstår jeg ikke, sier Balto

Balto reagerer på at man kan trekke inn ordet mobbing i denne sammenhengen.

– Å kalle det mobbing det synes jeg faktisk er helt utrolig. Det her er jo den politiske debatten vi har, det er ikke mobbing. Vi snakker jo om helt fundamentale samiske rettigheter.

I talen sin på landsmøtet lørdag 3. oktober gikk NSR-lederen ut mot Nordkalottfolket og tydeliggjorde partienes politiske uenigheter (ekstern lenke).

«Skillet mellom oss i NSR som er garantisten for at samiske rettigheter bevares og videreutvikles, og Nordkalottfolket som nå ønsker å rive ned alt vi har bygget opp.»

Han mener det er viktig med en sunn debatt og at alle må tenke over hvordan de snakker om og med hverandre.

– Jeg mener at vi alltid skal passe på hva vi sier. Men jeg mener også at når det kommer til spørsmål om samiske rettigheter, så er vi nødt til å vise frem de faktiske forskjellene i samepolitikken, sier Balto.

– Er det grunn til å beklage ordbruken her?

– Nei ikke fra min side. Jeg synes ikke jeg har hatt noen karakteristikker som har gått over grensen. Jeg har jo dessverre bare påpekt situasjonen sånn som den er - nemlig at retorikken og politikken til Nordkalottfolket dessverre ligger tett opp til EDL sin.

• Les flere nyheter på NRK Sápmi