Hopp til innhold

– Jeg er et kjempegodt forbilde selv om jeg ikke kan samisk

Norskspråklige Toril Bakken Kåven tviler ikke på at også hun kan bli en god sametingspresident. – Det er direkte frekt å si at språket er det viktigste, sier hun.

Toril Bakken Kåven

HAR LYKTES: Toril Bakken Kåven fra Alta har bygd opp en bedrift. – Jeg har jo lyktes med den samiske utmarksnæringen til tross for at det er på et norsk språk, sier hun. Bilde av oldefar Samuel Kåven henger på veggen bak Toril.

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

Etter valget i høst får Norge ny sametingspresident. Helt siden Sametinget ble etablert, har det vært samisktalende presidenter. Unntaket var Vibeke Larsen som var president i noen måneder i 2017.

Toril Bakken Kåven (53) fra partiet Nordkalottfolket er aktuell kandidat.

– Hvis sametingspresidenten må kunne samisk, så har jeg utelukket sånne som meg sjøl. Jeg mener jo selv at jeg er en veldig god same, sier hun til NRK.

En undersøkelse NRK har utført, viser at nesten 70 prosent av topp-3 kandidatene til sametingsvalget er av samme oppfatning som Bakken Kåven.

Ole Henrik Magga

FORBILDE: Sametingspresidenten må være et språklig forbilde, mener Ole Henrik Magga.

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

Sametingets første president, Ole Henrik Magga (73), synes dette er trist og alvorlig. Han mener det er viktig at samenes fremste folkevalgte også må være et godt språklig forbilde.

Må sametingspresidenten kunne snakke samisk?

Ja 61%

Nei 39%

Avstemningen er lukket. 3006 stemmer totalt

– Direkte frekt

Toril Bakken Kåven er tydelig på at for henne er det samiske mye mer enn språk.

– Jeg tror jeg kommer til å være et kjempegodt forbilde på mange områder uten å kunne samisk. Jeg kan forstå at Magga synes det er trist, men norsk er det eneste språket vi har, sier 53-åringen fra Alta.

Bakken Kåven antar at 70 prosent av samene i dag, ikke behersker samisk. Det finnes imidlertid ingen offisiell registrering av personer som snakker samisk i Norge.

Hun mener fraflyttingen fra de samiske områdene og bygdene er den største trusselen. Er det ikke folk igjen til å drive utmarksnæring, landbruk og fjordfiske, er det heller ikke folk igjen som kan snakke samisk, mener hun.

– Å da si at språk er det aller viktigste, vil være direkte frekt, sier Nordkalott-toppen.

Selv snakker hun norsk og engelsk. Italiensk har hun også lært seg.

– Selvfølgelig har man jo et personlig ansvar for å lære seg språk når man en gang er blitt voksen, men man kan likevel ikke si at det er Toril Bakken Kåven sin skyld at hun ikke kan samisk, sier hun.

Toril Bakken Kåven

OPPMUNTRER: Toril Bakken Kåven sier hun lærer seg de samiske ordene hun makter. – Samtidig oppmuntrer jeg min datter til å snakke mest mulig, forteller hun.

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

Politikeren som har bygd opp en bedrift basert på samisk utmarksdrift, synes det er trist at diskusjonen om presidenten må kunne samisk, vil kunne påføre noen skamfølelse.

– Mange har nylig funnet tilbake til det samiske. Og mange av disse har familiemedlemmer som er sint på dem fordi de har tatt frem det samiske, sier hun.

– Ville ikke stilt om jeg ikke kunne samisk

Silje Karine Muotka (46) fra «regjeringspartiet» Norske Samers Riksforbund (NSR) er den største favoritten til å overta etter Aili Keskitalo.

I NRK-undersøkelsen har Muotka svart «nei» på spørsmålet om sametingspresidenten må kunne snakke samisk.

– Alle som kan delta i sametingsvalget, kan også velges til alle verv i Sametinget. Det stilles ikke noe krav til språket du bruker, sier hun.

Silje Karine Muotka

LÆRTE SEG: Silje Karine Muotka er presidentkandidat for NSR.

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

46-åringen lærte seg samisk i voksen alder.

– Da jeg begynte å jobbe med politikk i NSR, var det et klart krav til meg om at jeg måtte lære meg samisk. Og personlig mener jeg også at hvis du sier at samisk er viktig, så har du selv også et ansvar for prøve å lære det, sier hun.

Muotka sier hun lenge vurderte om hun skulle stille som presidentkandidat.

– Hadde jeg ikke behersket samisk, så tviler jeg på at jeg ville stilt, sier hun.

– Straffes to ganger

Arbeiderpartiets presidentkandidat Ronny Wilhelmsen (51) satte seg på skolebenken for noen år siden for å lære seg samisk.

Ronny Wilhelmsen

FRAMTIDA: Ronny Wilhelmsen sier Ap vil gjøre alt partiet kan for at alle skal få lære seg samisk på grunnskolen ved at det blir et obligatorisk fag.

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

– Det var kjempevanskelig for meg, særlig på slutten da det ble mye bøyninger og verb, forteller han.

For mange blir språkdebatten noe som vekker sterke følelser, mener han.

Han legger hånden på brystet.

– Det gjør vondt her inne. Fordi man ikke fikk muligheten da man var liten, føler man at man blir straffet to ganger. Først fordi man mistet språket, eller egentlig var det våre forfedre som mistet det kjæreste de hadde. Så slår bumerangen tilbake; da er man plutselig ikke god nok i det samiske samfunnet i dag fordi man ikke behersker samisk, sier Ronny Wilhelmsen.

NRK forklarer

Hvorfor stikker det i hjertet når det blir snakk om samisk?

Hvorfor stikker det i hjertet når det blir snakk om samisk?

Før 1850 snakket samene stort sett bare samisk. I mange områder i nord var samene majoritetsbefolkningen.

Hvorfor stikker det i hjertet når det blir snakk om samisk?

Fra siste halvdel av 1800-tallet blomstret den norske nasjonalfølelsen. Alle i Norge måtte bli «gode nordmenn» var parolen

Hvorfor stikker det i hjertet når det blir snakk om samisk?

Samene ble utsatt for en fornorskningspolitikk.

Samisk ble i praksis nærmest forbudt.

Hvorfor stikker det i hjertet når det blir snakk om samisk?

Det eksisterte en ordning i skolen som premierte lærere som klarte å få flest mulig barn til å snakke norsk.

Hvorfor stikker det i hjertet når det blir snakk om samisk?

Samene ble stemplet som tilbakestående og primitive

Dette førte til at flere og flere samer skjulte sin samiske identitet

Hvorfor stikker det i hjertet når det blir snakk om samisk?

150 års undertrykkelse har ført til at samisk i dag er et truet språk.

Hvorfor stikker det i hjertet når det blir snakk om samisk?

Mange bærer på en stor sorg fordi de mistet det samiske språket.

Mange føler også at de ikke blir oppfattet som samer fordi de ikke kan samisk.

Hvorfor stikker det i hjertet når det blir snakk om samisk?

Derfor stikker det i hjertet når det blir snakk om samisk språk

Han understreker at Ap vil fremme tiltak som skal føre til flere språkbrukere.

– Språk er viktig. Jeg vil for min del kjempe for det samiske språket. Om jeg blir president skal jeg holde NRK-nyttårstalen på samisk ved første anledning, sier Wilhelmsen.

Slik svarer topp-3 kandidatene fordelt på partier.

Korte nyheter

  • Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan unnán čáhci

    Ii goassige ovdal leat leamaš ná unnán čáhci Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan go dál, nu dieđiha Europower. Elfápmoanalytihkkár Olav Botnen dadjá sivvan dása lea dat goike ja gálbma dálvi.

    – Leamaš uhccán muohta ja nu lea čáhcemagasiinnain uhccán čáhci dál, dadjá Botnen.

  • Girdijohtolat Lulli-Norggas lea bissehuvvon

    Avinor dieđiha ahte Lulli-Norggas lea buot girdijohtolat bissehuvvon duorastat iđida go Oslo dárkkistanguovddážis lea teknihkalaš boasttuvuohta.

    – Mátkkošteaddjit fertejit ráhkkanit guhkes maŋŋonemiide. Dál eat vuos dieđe man guhká fertet vuordit ovdal johtolat fas rahpasa. Mii bivdit buot mátkkošteddjiid čuovvut dieđuid maid ožžot iežaset girdifitnodagain, čállá Avinor.

    Avinora preassagoziheaddji dieđiha iFinnmarkui ahte dat guoská maiddái guhkes mátkki girdiide Álttás ja Romssas.

  • Nuorat čoahkkanit oahppat vuostálastit sámevaši 

    Cuoŋománu 25 beaivvi gitta 28. b. deaivvadit 25 nuoraidovddasteaddji viđa iešguđet fylkkagielddas Áhkánjárggas oassin prošeavttas «Sammen mot samehets». Innlandet, Trøndelága, Nordlándda, Romssa ja Finnmárkku nuoraidráđiid ovddasteaddjit oassálastet dán čoahkkimii.

    Prošeavtta ulbmil lea ráhkkanahttit nuoraidjođiheddjiid vuostálastit, ja eastadit sámevaši iežaset báikegottiin.

    Narviksenteret vuođđudus ja Det Europeiske Wergelandsenteret jođiheaba ovttas prošeavtta, maid Bufdir lea dorjon.