Hopp til innhold

Sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) tar ikke gjenvalg: – Takknemlig for tilliten jeg har hatt

Sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) takker nei til gjenvalg. – Selvfølgelig kom det noen tårer da jeg tok avgjørelsen, innrømmer Keskitalo til NRK.

Sametingspresident Aili Keskitalo

GIR SEG: Sametingspresident Aili Keskitalo tar ikke gjenvalg. Her fra hjemmet hennes i Kautokeino i forbindelse med en annen sak.

Foto: Dragan Cubrilo / NRK

– Dette er noe jeg har tenkt på over lengre tid. Når det nå er offentlig er det selvfølgelig vemodig. Det er en viss trist følelse, men samtidig er jeg helt sikker på at det er en riktig avgjørelse for meg og organisasjonen, sier Keskitalo.

Sametingspresidenten avslørte avgangen torsdag ettermiddag i en pressemelding.

Hun har hatt tankene i hodet lenge og avgjørelsen ble tatt etter flere vurderinger over lengre tid – noe som Keskitalo innrømmer er vemodig.

– Dette har vært en avgjørelse som har tært på hele følelsesregisteret, sier sametingspresidenten.

Hun har sittet som president i til sammen tre perioder.

I Keskitalos første periode fra 2005 var hun den første kvinnelige sametingspresidenten. Da satt hun på lederstolen frem til 2007. De to andre periodene var mellom 2013 til 2016 og nåværende periode.

Aili Keskitalo og Egil Olli på Sametinget i 2005

FØRSTE KVINNE: I 2005 ble Aili Keskitalo (t.v.) den første kvinnelige sametingspresidenten. De to foregående var Ole Henrik Magga (1989–1997) og Sven-Roald Nystø (1997-2005). Til venstre var daværende opposisjonsleder i Ap, Egil Olli.

Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / SCANPIX
Aili Keskitalo møter Dalai Lama i 2015.

HILSER:Sametingspresident Aili Keskitalo og Dalai Lama hilser på hverandre i Oslo, mai 2014.

Foto: Berit Roald
Erna Solberg og Aili Keskitalo under elvebåttur.

ELVEBÅTTUR: Aili Keskitalo sammen med statsminister Erna Solberg (H) på elvebåttur i Tanavassdraget i 2015.

Foto: Heiko Junge
KONGENS 70-ÅRSDAG

KONGELIG SELSKAP: Avtroppende Sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) her avbildet med Kong Harald i forbindelse med Kongens 70-årsdag i 2007.

Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX
Aili Keskitalo kjører med rein

REINKAPPKJØRING: Keskitalo takker sjeldent nei til en utfordring, her kjører hun med rein under den samiske uka i Tromsø i forbindelse med samenes nasjonaldag.

Foto: Zoltan Tot
Aili Keskitalo under kronprinsesse Ingrid Alexandras konfirmasjon.

POLITIKERELITEN: Prinsesse Ingrid Alexandras konfirmasjon våren 2019. Fremst fra venstre: Aili Keskitalo (NSR), daværende finansminister Siv Jensen(Frp), daværende kulturminister Trine Skei Grande (V), barne- og familieminister Kjell I.Ropstad (Krf).

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpi
Aili Keskitalo svært beveget mens hun åpent forteller om sin sykdomshistorie

KREFTSYK: I 2010 ble Aili Keskitalo kreftsyk. En svært beveget Aili her avbildet da hun åpent forteller om sin sykdomshistorie.

Markering mot vindmøllekraft

SOLIDRARISK: I 2017 deltok Keskitalo på demonstrasjon mot vindkraftutbygging i Trøndelag. Arealutbyggingssaker er noe hun har engasjert seg mye i.

400 reinsdyrskaller utstilt på Eidsvold plass

AKTIV: Sametingspresidenten holdt i 2017 appell utenfor Stortinget. Dette var i forbindelse med Jovsset-Ante saken. Dette er en omdiskutert sak der en ung reindriftssame kjemper mot staten.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
de samiske presidentene Aili Keskitalo, Per-Olof Nutti (Sverige), Tina Sanila-Aikiko (Finland) og Åsa Larsson Blind (Samisk Råd) sammen med døtrene Inga Ristin Nystø Keskitalo (11), Gudrun Ellá Márge Nutti (10), Elli-Då´mnn Aikio (10) og Ida Elisa Blind (10) på Frost 2-premieren i LA.

RØD LØPER: Sametingspresidentene og leder av Samerådet, sammen med barna sine under premieren av Frozen 2 i Hollywood. Disney-favoritten var den første spillefilmen med samisk tale.

Vært i politikken siden 2001

Etter nærmere 20 år ser hun nå det er på tide å la etterfølgerne ta over.

Hva er det du husker best fra de to tiårene du har vært i politikken?

– Jeg tror det er for tidlig for meg å mimre tilbake på politiske hendelser. Jeg har fortsatt ett og et halvt år igjen som sametingspresident og jeg håper å oppleve mye mer i samepolitikken, sier Keskitalo.

Høsten 2021 er neste sametingsvalg og i oktober i år skal neste presidentkandidat for NSR velges. Dermed var det viktig for Keskitalo å si tidlig fra til sin organisasjon om at hun gir seg i politikken.

– Jeg blir å legge all min energi i det politiske arbeidet i tiden fremover, sier Keskitalo.

– Veldig viktig person for å bryte tabu

Skjalg Fjellheim, politisk redaktør i Nordlys, sier det er en bauta som nå går av. Han trekker blant annet frem at Keskitalo har markert seg som en politiker som har lagt til rette for flere kvinner i politikken.

– Hun har markert seg med å åpne et ordskifte om vold og misbruk i det samiske samfunnet. Hun har vært en veldig viktig person for å bryte tabu og oppfordre det samiske samfunnet til åpen samtale om dette, sier Fjellheim.

skjalg fjellheim

SKRYT: Politisk redaktør i Nordlys, Skjalg Fjellheim, sier at avtroppende sametingspresident Aili Keskitalo har vært en markant talsperson for det samiske folket.

Foto: Privat

Redaktøren som har god kjennskap til samepolitikken, mener at Keskitalo har vært den viktigste samiske politikeren siden Ole Henrik Magga. Han var den første sametingspresidenten.

– Hun har over tid bygget en sterk posisjon i den nasjonale offentligheten, sier Fjellheim.

Han mener det er flere aktuelle kandidater for å ta over presidentrollen. Blant annet nevner han rådsmedlem Silje Karine Muotka (NSR) og NSR-leder Runar Myrnes Balto som sterke kandidater.

Lederen takker Keskitalo

– På vegne av Norske Samers Riksforbund (NSR) vil jeg takke Aili for arbeidet hun har gjort for NSR, og for det samiske folket, sier Runar Myrnes Balto, leder i NSR.

Keskitalo ble valgt som leder for NSR i 2003, og har stilt som presidentkandidat for NSR ved fire anledninger. Nå mener Keskitalo at det både for henne personlig, og for organisasjonen er på tide med en ny presidentkandidat.

I tiden fremover skal NSRs landsstyre jobbe for å finne en ny presidentkandidat til sametingsvalget som kommer i 2021.

Keskitalos etterfølger skal velges på NSRs landsmøte i Trondheim tidlig i oktober.

  • Denne hverdagen ser Keskitalo for seg om 25 år. Klippet er fra dokumentaren «De første skritt - Sametinget gjennom 25 år».
Demonstrasjoner mot utbygginga av Kautokeino-Alta vassdraget førte til at den lille samebygda Máze unnslapp oversvømmelse,
og dermed kunne NRK journalist Ole Máhtte Gaup vokse opp der. Som en følge av den kampen ble Sametinget opprettet i 1989.
I denne dokumentaren ser vi nærmere på hva Sametinget har klart å utrette sine 25 første virkeår.
Er det et viktig politisk organ, eller er det kun et pengesluk?

Sametinget ble opprettet i 1989. I denne dokumentaren ser vi nærmere på hva Sametinget har klart å utrette sine 25 første virkeår. Er det et viktig politisk organ, eller er det kun et pengesluk?

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK