Hopp til innhold

Frp-topp: – Hva skal vi med Sametinget hvis presidenten ikke snakker samisk?

Arthur Tørfoss har i tolv år prøvd å nedlegge Sametinget innenfra. Nå har han funnet et nytt argument for å nå målet.

Arthur Tørfoss

JOBBER MED SAKEN: Arthur Tørfoss fra Nordreisa sier han lærer seg samisk.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

– Hvis ikke presidenten snakker samisk; hva skal vi med Sametinget da? Da kan vi like godt legge det ned, sier 65-åringen til NRK.

Frp-politikeren kom inn på Sametinget første gang i 2009. Etter det har velgerne i Vest-Finnmark og Nord-Troms stemt ham inn ytterligere to ganger. I høst stiller han igjen på topp for Frp.

Debatten om sametingspresidenten må kunne snakke samisk, har Tørfoss fulgt tett. I NRK-undersøkelsen svarte han «ja» på spørsmålet.

Han mener presidentens språkbruk kan påvirke folk til å bruke mer samisk.

– Helt klart det. Det blir akkurat som i Norge at statsministeren snakker et helt annet språk enn norsk. Det gir jo også feil signal ut til folket. Så sametingspresidenten må jo snakke samisk, sier han.

– Færre og færre snakker samisk

Frp-samen mener Sametinget først og fremst ble opprettet for å bevare, styrke og videreutvikle samisk språk og kultur. Han hevder Sametinget ikke har lyktes med dette arbeidet.

– I samiske områder blir det færre og færre som snakker samisk. Sametinget bruker jo masse penger, og dem lykkes ikke med å få samisk ungdom og norsktalende til å lære seg samisk, sier han.

Selv er han i ferd med å lære seg språket.

– Jeg jobber med saken, og har begynt å bruke det, sier han.

– Skvatt litt

NRK Sápmi-kommentator Mona Solbakk sier hun skvatt litt da hun hørte Frp-politikerens uttalelser.

– Hørte jeg riktig nå, tenkte jeg, sier hun.

Likevel er Solbakk ikke overrasket. Hun sier Frp bruker alle muligheter til å få oppmerksomhet.

Mona Alette Solbakk, kommentator for Sametinget i NRK

VEKKER FØLELSER: NRK-kommentator Mona Solbakk.

Foto: Dan Robert Larsen/NRK

– Dette er nok en påminnelse fra partiet om at de vil nedlegge Sametinget. Samtidig er budskapet deres at pengene som Sametinget bruker, heller skal brukes på å fremme samisk språket, sier hun.

Kommentatoren sier debatten om sametingspresidentens språk er en debatt som ikke har noen vinnere.

– Språk er et sårt tema i Sápmi. Mange har sterke følelser knytta til det. De som snakker samisk kan ha en opplevelse av at de kjemper en daglig kamp om overlevelsen av språket, og at det er for lite forståelse for språkets betydning og for få ressurser til det. Mens samer som ikke kan språket, og har mista språket på grunn av fornorskningen, kan ha en opplevelse av å bli sett på som annerangs samer og ikke får ta del i det samiske samfunnet som samer som kan språket. I dette bildet prøver Frp å skaffe seg noen poeng, sier hun.

NRK-kommentatoren viser til at 2/3-deler av samene ikke kan samisk, i følge offentlige utredninger.

– Samtidig er de samiske språkene i en truet situasjon. Derfor blir dette et tema som alle er opptatt av, sier Mona Solbakk.

Slik svarte topp-3 kandidatene. Svarene er fordelt på partiene.

Les flere nyheter på NRK Sápmis forside.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK