Hopp til innhold

Lakseaktivist nekter å gi seg

Don Staniford ble dømt for ærekrenkelser mot oppdrettsselskapet Cermaq. Nylig ble anken hans avvist av canadisk høyesterett.

Don Staniford

Don Staniford oppfattes som skikkelig «hår i laksesuppa» for den internasjonale lakseoppdrettsindustrien. Det har spesielt norske selskap fått merke seg.

Foto: Privat

Staniford har i mange år vært i konflikt med oppdrettsgiganten Mainstream, som Cermaq het i Canada tidligere.

Konflikten tilspisset seg da Staniford fikk utformet bilder av sigarettpakker med tekst som «Salmon farming kills» og bilder av det norske riksvåpenet og flagget.

Dømt for ærekrenkelser

I fjor sommer stadfestet lagmannsretten dommen mot Staniford, der Cermaq fikk medhold i at selskapet driver forsvarlig og produserer trygg mat.

Kampanje mot norsk lakseoppdrett

Blant annet dette mener canadisk rett er usaklig.

Foto: Kampanjebilde / Global Alliance Against Industrial Aquaculture

Villaksaktivisten ble dømt for ærekrenkelser, og fikk av retten karakterisert språkbruken sin som ekstrem, provoserende, sensasjonspreget og voldelig. Han ble også dømt til å betale saksomkostninger, opplyser adressa.no.

Staniford ble dømt til å betale 75.000 canadiske dollar i oppreisning til det norskeide oppdrettsselskapet.

Staniford anket videre til Høyesterett, som nå altså har avvist anken, skriver adressa.no.

Cermaq er et av verdens største oppdrettsselskap med virksomhet i Norge, Chile og Canada, og har den norske stat som majoritetseier.

Selskapet har 4500 ansatte, produserer 200 tusen tonn fisk i året og har en global markedsandel på seks prosent. I 2012 hadde Cermaq driftsinntekter på 3,3 milliarder kroner.

Staniford har virket som anti oppdretts-aksjonist ikke bare i Canada, men i Norge, Irland, Skottland, Australia, New Zealand, Chile og USA.

Fortsetter kampen i Skottland

Etter å ha tapt ærekrenkelsessaken mot Cermaq i fjor høst har Staniford flyttet sin kamp over «dammen» til Skottland.

Don Staniford

Don Staniford på vei til noen norske oppdrettsanlegg ved Vancouver Island i 2010.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Der leder han en organisasjon som kalles Protect Wild Scotland. Organisasjonen koordinerer aksjoner mot norskeide lakseoppdrettsselskap i Storbritannia og Irland, men også i British Columbia i Canada, opplyser Huffingot Post.

Han har på ingen måter tenkt å endre språkbruken sin i sin omtale av oppdrettsnæringen, til tross for at han tapte i det canadiske rettssystemet.

– Spørsmålet for min advokat og for meg er hvordan kan denne uretten, denne dommen, denne prosessen overføres til Skottland og Irland, uttaler Staniford til Huffington Post.

Støttes av norsk organisasjon

Organisasjonen Redd Villaksen, som er en del av Stiftelsen Nordatlantisk Villaksfond Norge og samarbeider med den islandske villaksforkjemperen Orri Vigfusson, støttet Staniford med 60.000 kroner for å føre rettssaken.

Redd Villaksen oppfordret samtidig andre til å gjøre det samme for å støtte opp under ytringsfriheten, og viste til at Cermaq stilte med Canadas tredje største advokatfirma og ti vitner, mens Staniford ble representert av et lite tomanns-firma.


Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK