Hopp til innhold

Raja er rystet over samehets i Tromsø

Kvinne (20) skal ha fått kjeft av en eldre dame etter å ha snakket samisk på bussen. Hendelsen er også fanget opp av kulturministeren.

Raja

ALLES ANSVAR: – Alle har et ansvar for å skape et mest mulig inkluderende Norge. Det samiske er en viktig del av vår fortid, samtid og framtid, uttaler kulturminister Abid Raja.

Foto: Terje Pedersen

– Regjeringen står fullstendig bak det samiske folk sin rett til å bruke sitt språk, og bevare og utvikle sin identitet og kultur, slår kulturminister Abid Raja fast.

Han reagerer sterkt på denne saken.

Sist lørdag var 20-åringen på veg hjem med bussen i Tromsø. Der traff hun to bekjente. og de vekslet noen ord på samisk. Idet hun går av bussen, tar den eldre medpassasjeren kontakt.

Ungjenta skal ha fått beskjed om at samisk ikke skulle høres på bussen:

«Samer hører ikke til noen steder, og i hvert fall ikke på bussen, der alle kan høre språket»

Det er ikke første gang samer i Tromsø opplever hets.

En debatt om kommunen skulle være med i en ordning som sidestiller bruk av norsk og samisk, skapte hat og splittelse for 10 år siden. Etter den debatten opplevde mange det som vanskelig å være same i Tromsø.

Flere har også opplevd fysiske angrep på grunn av deres samiske bakgrunn.

Lisa Pedersen

UNNGÅR KOFTE: – Min datter, tross sin unge alder på 20 år, har allerede opplevd såpass mye hets at hun kvier seg for å bruke kofte offentlig, forteller Lisa Pedersen.

Foto: Privat

Lisa Pedersen (48) er mor til den unge kvinnen som ble refset på bussholdeplassen.

Hun skrev om hendelsen på sosiale medier. Blant dem som responderte var kulturministeren.

– Jeg hadde jo aldri trodd at et medlem fra regjeringen ville reagere. Virkelig ikke, sier hun.

– Hører ikke hjemme i 2020

Tobarnsmoren er fra Skånland i Sør-Troms, men har bodd i Tromsø i flere år. Datteren er preget av hendelsen og ønsker ikke selv å bli intervjuet nå.

Pedersen er også rystet over det datteren opplevde. 48-åringen delte historien på Facebook.

Det var også der hun fikk svar fra Kulturministeren.

Skjermdump av Facebook

SKJERMDUMP: Skjermdump av det Abid Raja skrev på sin FB-side.

Foto: NRK / Skjermdump

– Da jeg så denne saken ble jeg rystet. Derfor skrev jeg også på Facebook. Selv om slike historier ikke hører hjemme i 2020, er det ingen tvil om at det er viktig at de kommer frem i lyset. At man tør å dele, skriver Raja til NRK.

Han hadde ikke anledning til å stille til intervju med NRK, men har kommentert saken på e-post.

Mangler statistikk

Statsråden synes det er vanskelig å vite eksakt hvor omfattende dette problemet er for samene.

Abid Raja

FORTELL: Kulturminister Abid Raja (V) oppfordrer alle samer til å melde fra til Likestillings- og diskrimineringsombudet om slike saker. Alvorlige tilfeller av hets bør også meldes til politiet, mener han.

Foto: Heiko Junge

– Vi har lite statistikk om samer, fordi man i Norge ikke registrerer personer etter etnisk tilhørighet.

Han viser også til at mange samer ikke melder fra når de opplever diskriminering og trakassering.

– Dette betyr ikke at diskriminering av samer ikke skjer. Samehets ser vi blant annet gjennom saker i media. Og ikke minst i kommentarfeltene til ulike nettaviser og på Facebook, skriver Raja.

– Håper det ikke bare blir med ord

Pedersen forventer at Raja følger opp saken ytterligere.

– Jeg håper at dette er en vekker for resten av regjeringen. Og også for sentrale deler av Oslo, men også samfunnet vi lever i. Interessen for samisk kultur og samiske språk er veldig liten, sier hun.

I skoleverket er det fortsatt også altfor lite innholdet om samer og samisk kultur, mener hun.

Nå er tobarnsmoren redd og sint over at fordommer og mangel på kunnskap slår ut på denne måten.

– At det å synliggjøre at du snakker samisk er grunnlag for å bli angrepet etter en tur med bussen, at språket i seg selv skal være en trigger, det synes jeg er kjempe skummelt, sier hun.

«Fornorskning bra for samene»

Det er ikke første gang Lisas datter opplever hets.

Datteren tok til motmæle og sa ifra om at samer har like stor rett til å snakke samisk, som nordmenn har til å snakke norsk.

Den eldre damen ble da enda sintere.

Slik gjengir moren deler av kjeftingen datteren da opplevde:

«Damen hevdet at nordmenn gjorde samer til bedre personer med fornorskning. Og at Norge hadde vært et forferdelig land om samer ikke ble fornorsket

Skjermdump fra Facebook
Foto: Skjermdump / NRK

Håper barnebarna går fri

Pedersen ønsker fokus på hva slike opplevelser gjør med mennesker.

Selv om hennes datter er trygg på sin samisk identitet, er det grenser for hvor mye man skal tåle.

– Min opprinnelige drøm om at mine barn skulle bli skånet for samehets, som jeg selv har opplevd, er allerede knust. Nå håper jeg at mine kommende barnebarn skal gå fri.

Korte nyheter

  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • – Ráđđehusa fápmopáhkka dagaha Klondyke-vuoiŋŋa

    Sámedikki presideanta Silje Karine Muotka (NSR) atná unohassan go leat dieđihuvvon nu olu bieggaindustriijaprošeavttat.

    – Ráđđehus lea Muolkkuid elektrifiserenmearrádusa ja fápmopáhkaset bokte dagahan ahte máŋgasii lea šaddan hirbmat Klondyke-vuoigŋa, cuiggoda Muotka.

    Muotka mielas lea dárbu árvvoštallat realismma das go leat nu ollu ođđa prošeavttat mat dieđihuvvojit.

    – Sámi vuoigatvuođalaččaide, sihke boazodollui, dáloniidda, eará guohtonealáhusaide, meahcásteaddjiide ja mearrasámiide čuhcet hui garrasit buot dát proseassat mat dál fertejit čađahuvvot. Dat dagahit garra dáistalemiid ja leat hui ressursagáibideaddjit, váruha Muotka.

    Les på norsk

    Silje Karine Muotka
    Foto: Emma-Marie B. Whittaker / NRK
  • Ollugat háliidit bargagoahttit bieggafámuin Finnmárkkus- elfápmoneahtta gáržžida doaimmaid

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta, NVE lea ožžon dieđu 21 ođđa bieggafápmoprošeavttas, muhto elfápmooktavuohta Finnmárkkus lea beare unni ja nu ii sáhte NVE dohkkehit buot prošeavttaid.

    Ovdal geassemánu galgga NVE geargan geahččat prošeaktaárvalusaid, de mearridit makkár prošeavttaiguin galget viidásabbot bargat.

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta háliida prošeavttaid maid báikkálaččat dohkkehit ja nu unnán riidu badjeealáhusain go vejolaš.

    – Jos gielddat eai dohkket ja dáhtu prošeavttaid de eat bargagoađe konsešuvnnaiguin, lohká NVE ossodatdirektevra Inga Katrine Johansen Norberg.

    NVE maid gáibida dokumentašuvnna sis geat ohcet bieggafápmoprošeavttain álgit, ahte bádjeealáhusain leat gulahallan dahje váldán mielde ságastallamii doaimmaid hárrái.

    – Dát lea diehttu sidjiide geain lea dáhttu bieggafápmoprošeavttain álggahit ahte badjeealáhusain gulahallet jo álggu rájes, čilge Norberg, nu lea ge sis dáhttu gávnnahit makkár prošeavttain lea unnimusat váikkuhusat earáide ja varra nu gávdnat daid buoremus prošeavttaid maid.

    Almmuhan prošeavttaid

    Duorastaga de almmuha NVE makkár prošeavttat sidjiide lea almmuhuvvon, go dát lea oassi plánas čuovvulit ráđđehusa áigumuš Finnmárkkus nannet elfápmo- ja industriijaovdánahttima.

    Ovdal cuoŋománu 22. beaivve galge vejolaš huksejeaddjit dieđihan sin prošeavttaid. Nu leat 21 ođđa dieđáhusa bieggafápmohuksemiid birra boahtá, okta diehtu čáhcefámu viiddideames Álttás ja dasa lassin njeallja bieggafápmoášši maid jo leat gieđahallamin. Nu leat oktiibuot 26 ášši maid NVE galgga geahččat.

    Oktiibuot de lea dáid prošeavttain dárbu olu elrávdnjái, árvvoštallet 10.800 megawatt dahje 10,8 TW geavahit dáid prošeavttain

    – Jos galgga veaháš čilget man olu dát lea de sáhttá álkit čilget ahte olles Finnmárkkus lea dál bidjon elrávdnji 244 megawatt ovddas, čilge NVE koordináhtor Anette Sandvand-Dahlene.

    Badjeealáhusas ballet olu barggu šaddat visot dáid ođđa bieggafápmoohcamiin. Badjealmmái Magne Ballovara lohká muhtin orohagain šaddat olu bargu go leat olu ohcamat seamma guovlluide.

    Vindkraftanlegg ved Kjøllefjord i Lebesby kommune
    Foto: Allan Klo / NRK