Hopp til innhold

Raja er rystet over samehets i Tromsø

Kvinne (20) skal ha fått kjeft av en eldre dame etter å ha snakket samisk på bussen. Hendelsen er også fanget opp av kulturministeren.

Raja

ALLES ANSVAR: – Alle har et ansvar for å skape et mest mulig inkluderende Norge. Det samiske er en viktig del av vår fortid, samtid og framtid, uttaler kulturminister Abid Raja.

Foto: Terje Pedersen

– Regjeringen står fullstendig bak det samiske folk sin rett til å bruke sitt språk, og bevare og utvikle sin identitet og kultur, slår kulturminister Abid Raja fast.

Han reagerer sterkt på denne saken.

Sist lørdag var 20-åringen på veg hjem med bussen i Tromsø. Der traff hun to bekjente. og de vekslet noen ord på samisk. Idet hun går av bussen, tar den eldre medpassasjeren kontakt.

Ungjenta skal ha fått beskjed om at samisk ikke skulle høres på bussen:

«Samer hører ikke til noen steder, og i hvert fall ikke på bussen, der alle kan høre språket»

Det er ikke første gang samer i Tromsø opplever hets.

En debatt om kommunen skulle være med i en ordning som sidestiller bruk av norsk og samisk, skapte hat og splittelse for 10 år siden. Etter den debatten opplevde mange det som vanskelig å være same i Tromsø.

Flere har også opplevd fysiske angrep på grunn av deres samiske bakgrunn.

Lisa Pedersen

UNNGÅR KOFTE: – Min datter, tross sin unge alder på 20 år, har allerede opplevd såpass mye hets at hun kvier seg for å bruke kofte offentlig, forteller Lisa Pedersen.

Foto: Privat

Lisa Pedersen (48) er mor til den unge kvinnen som ble refset på bussholdeplassen.

Hun skrev om hendelsen på sosiale medier. Blant dem som responderte var kulturministeren.

– Jeg hadde jo aldri trodd at et medlem fra regjeringen ville reagere. Virkelig ikke, sier hun.

– Hører ikke hjemme i 2020

Tobarnsmoren er fra Skånland i Sør-Troms, men har bodd i Tromsø i flere år. Datteren er preget av hendelsen og ønsker ikke selv å bli intervjuet nå.

Pedersen er også rystet over det datteren opplevde. 48-åringen delte historien på Facebook.

Det var også der hun fikk svar fra Kulturministeren.

Skjermdump av Facebook

SKJERMDUMP: Skjermdump av det Abid Raja skrev på sin FB-side.

Foto: NRK / Skjermdump

– Da jeg så denne saken ble jeg rystet. Derfor skrev jeg også på Facebook. Selv om slike historier ikke hører hjemme i 2020, er det ingen tvil om at det er viktig at de kommer frem i lyset. At man tør å dele, skriver Raja til NRK.

Han hadde ikke anledning til å stille til intervju med NRK, men har kommentert saken på e-post.

Mangler statistikk

Statsråden synes det er vanskelig å vite eksakt hvor omfattende dette problemet er for samene.

Abid Raja

FORTELL: Kulturminister Abid Raja (V) oppfordrer alle samer til å melde fra til Likestillings- og diskrimineringsombudet om slike saker. Alvorlige tilfeller av hets bør også meldes til politiet, mener han.

Foto: Heiko Junge

– Vi har lite statistikk om samer, fordi man i Norge ikke registrerer personer etter etnisk tilhørighet.

Han viser også til at mange samer ikke melder fra når de opplever diskriminering og trakassering.

– Dette betyr ikke at diskriminering av samer ikke skjer. Samehets ser vi blant annet gjennom saker i media. Og ikke minst i kommentarfeltene til ulike nettaviser og på Facebook, skriver Raja.

– Håper det ikke bare blir med ord

Pedersen forventer at Raja følger opp saken ytterligere.

– Jeg håper at dette er en vekker for resten av regjeringen. Og også for sentrale deler av Oslo, men også samfunnet vi lever i. Interessen for samisk kultur og samiske språk er veldig liten, sier hun.

I skoleverket er det fortsatt også altfor lite innholdet om samer og samisk kultur, mener hun.

Nå er tobarnsmoren redd og sint over at fordommer og mangel på kunnskap slår ut på denne måten.

– At det å synliggjøre at du snakker samisk er grunnlag for å bli angrepet etter en tur med bussen, at språket i seg selv skal være en trigger, det synes jeg er kjempe skummelt, sier hun.

«Fornorskning bra for samene»

Det er ikke første gang Lisas datter opplever hets.

Datteren tok til motmæle og sa ifra om at samer har like stor rett til å snakke samisk, som nordmenn har til å snakke norsk.

Den eldre damen ble da enda sintere.

Slik gjengir moren deler av kjeftingen datteren da opplevde:

«Damen hevdet at nordmenn gjorde samer til bedre personer med fornorskning. Og at Norge hadde vært et forferdelig land om samer ikke ble fornorsket

Skjermdump fra Facebook
Foto: Skjermdump / NRK

Håper barnebarna går fri

Pedersen ønsker fokus på hva slike opplevelser gjør med mennesker.

Selv om hennes datter er trygg på sin samisk identitet, er det grenser for hvor mye man skal tåle.

– Min opprinnelige drøm om at mine barn skulle bli skånet for samehets, som jeg selv har opplevd, er allerede knust. Nå håper jeg at mine kommende barnebarn skal gå fri.

Korte nyheter

  • Vihtta jagi leat bargan – dál lea raporta gárvvis

    Otne geigejuvvo raporta mainna duohtavuođa- ja soabadankommišuvdna leat bargan vihtta jagi Stuorradiggái.

    Sii leat guorahallan mat váikkuhusat leat ilbman dáruiduhttima maŋŋá.

    Raporta, mii galgá leat váile 700 siiddu, sisttisdoallá sihke historjjá, duogáža ja evttohusaid doaibmabijuide mat sáhttet váikkuhit soabadeapmái Norgga stáhta ja minoritehtaid gaskka.

    Raporta galgá lohkkot váldolávddis Nasjonalteateris. Lea várrejuvvon sullii 37 tiimmu lohkamii, ja dan sáhtát čuovvut NRK Sámi ovdasiiddus.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK
  • Etter fem års arbeid er rapporten klar

    I dag overrekkes rapporten som sannhets- og forsoningskommisjonen har jobbet med i fem år.

    De har undersøkt konsekvensene av fornorskingspolitikken som norske myndigheter førte mot nasjonale minoriteter.

    Rapporten, som er på drøye 700 sider, inneholder både historie, bakgrunn for fornorskinga samt forslag til tiltak som kan bidra til forsoning mellom den norske staten og nasjonale minoriteter.

    Rapporten skal også leses høyt fra hovedscenen på Nasjonalteatret. Lesingen, som er anslått å vare i ca. 37 timer, strømmes direkte på NRK Sápmis forside.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK
  • Fovse 600 beaivvi fuomášupmi

    Ii leat dušše Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raporta masa sápmelaččat ráhkkanit Oslos.

    Fargga 100 beaivve áigge de muhtin nuorat fuomášuhtte Fovse-ášši olu miellačájehemiiguin Norgga oaivegávpogis. Dál plánejit ođđa akšuvnnaid.

    Moadde nuora ledje njunnošis álggaheamen visot dalle guovvamánus. Oslos leat fas ráhkkaneamen Fovse-miellačájehemiide, go lávvardaga lea 600 beaivve dan rájes go Alimusrievtti duopmu celkui olmmošrihkkuma hárrái.

    Deaivvaimet Mihkkal Hætta Oslos, okta gii lei mielde akšuvnna álggaheamen 100 beaivve áigge.

    Gula dás maid muitala:

    Ii leat dušše Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raporta masa sápmelaččat ráhkkanit Oslos. Šaddet ođđa Fovsen akšuvnnat.