Hopp til innhold

Klima- og miljø­ministeren mener Finland har brutt samarbeids­avtale

Klima- og miljøministeren reagerer på at Finland har gitt lokale fiskere lov til å fiske i Tanaelva når landene sammen prøver å redde laksebestanden i elva.

Møte i Oslofjordrådet

ALVORLIG: Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) skal ta opp saken med finske myndigheter.

Foto: Lars Tore Endresen / NRK

For fjerde år på rad har norske og finske myndigheter stengt grenseelva for laksefiske.

De mener laksebestanden i elva er truet og at det derfor ikke er forsvarlig å fiske etter den.

Men nylig har Finland likevel gitt lokale fiskere lov til å fiske laks.

Nå mener norske myndigheter at Finland har brutt samarbeidsavtalen dem imellom.

Skal ta det opp med Finland

– Jeg synes det er alvorlig.

Det sier Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) til NRK.

Østmarka - Oslo Tropical Forest Forum

Andreas Bjelland Eriksen er sjokkert over at de ikke har blitt informert om at fiskere på finsk side av elva får fiske laks.

Foto: William Jobling / NRK

Han opplever at Norge og Finland var enige om å stenge Tanaelva da de møttes for å diskutere situasjonen i vår.

Derfor er han sjokkert over at dette ikke er tilfellet.

– Det er urovekkende, og noe som vi vil ta opp med finske myndigheter, sier han.

Finske myndigheter uenige

Det er Nærings-, trafikk- og miljøsenteret i Lappland som har innvilget dispensasjonene til de lokale laksefiskerne på finsk side av Tanaelva.

De ser på situasjonen annerledes enn Bjelland Eriksen.

Heikki Laitala ved Nærings-, trafikk- og miljøsenteret i Lappland i Finland

Heikki Laitala på Nærings-, trafikk- og miljøsenteret i Lappland mener at man også må bruke skjønn i forvaltningen av elva.

Foto: Heikki Laitala

Senteret anser bevaring av samisk kultur knyttet til fiske som svært viktig og har vektlagt det i sin vurdering.

– Ifølge forskerne ved Natural Resources Institute Finland vil fangst av rundt 50 laks ikke sette laksebestanden i fare.

Det skriver fungerende leder for fiskeriavdelinga på senteret, Heikki Laitala, til NRK.

Han mener de har fulgt fiskereglene, men at de har brukt skjønn.

Senteret mener årsaken til nedgangen av laksen ligger andre steder og derfor vil det gå bra at noen få fisker etter laksen.

  • finsk laksefisker på den finske siden av Tanaelva.
    Allan Klo

    Dispensasjoner for laksefiske i Tanavassdraget

    Nærings-, trafikk- og miljøsenteret i Lappland, som forvalter naturressursene i regionen, innvilget 15 dispensasjoner for laksefiske i Tanavassdraget. De fikk 27 søknader.

    Miljødirektoratet i Norge fikk inn én søknad og avslo den.

  • Får fiske laks i to uker

    Det er til sammen 54 laks organisasjonene har mulighet til å fiske frem til 28. juli på finsk side av vassdraget.

    Miljødirektoratet i Norge mener det ikke er nok laks til å tillate fisking.

    For å sammenligne så ble det på 1970-tallet tatt nesten 250 tonn laks i året i Tanaelva, noe som utgjorde nesten halvparten av all elvefanget laks i Norge.

    Ingen enkeltpersoner kan søke om dispensasjon.

  • Jente fisker i elvebåt
    Eilif Aslaksen

    Tradisjonskulturen skal få leve videre

    Grunnlaget for dispensasjonene er videreføring av lokalbefolkningens og urfolks tradisjonelle kunnskap om laksefiske.

    Dette må likevel veies opp mot laksebestandenes tilstand.

Frykter at kulturen går tapt

Laitala får støtte av en lokal laksefisker på norsk side av elva.

Oskar Trosten er styremedlem i Tanavassdragets Fiskeforvaltning (TF) og mener at det må kunne fiskes litt.

Toralf Henriksen

Oskar Trosten stoler ikke på at norske myndigheter forvalter Tanaelva på en god måte.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

TF har tidligere foreslått et begrenset laksefiske over et par dager i juli for de lokale fiskerne. Dette forslaget har ikke blitt hørt av myndighetene.

– De har satt en stopper for hele vår levemåte. Dersom vi ikke kommer oss på elva så går hele kulturen vår tapt, sier han.

Vil bevare for neste generasjon

For mens Trosten og finske myndigheter mener det går fint å ta ut noen laks, mener Klima- og miljøminister Bjelland Eriksen at man må ha en føre-var tilnærming.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i Tana kommunestyresal for å snakke om laks og forvaltning.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen mener det er for få laks til å kunne fiske i elva.

Foto: Håkon Mudenia

– Hvis vi ikke har det og det skulle vise seg at grunnlaget for å drive fiske i framtiden blir borte, så må vi jo svare for framtidige generasjoner hvorfor vi ikke tok forskningen på alvor. Det mener jeg at vi ikke kan tillate oss, sier han.

– Hvilken begrunnelse har dere til å si at det ikke er nok laks til å fiske i Tanaelva?

– Der har vi svært god forskningskunnskap som kan dokumentere at bestandsutviklingen har gått i negativ retning i flere år, sier ministeren.

Færre fisk i elva

Hver dag kartlegges det hvor mange laks som oppholder seg i Tanaelva (ekstern lenke) av det finske naturressursinstituttet.

19. juli i 2018 var det litt over 23 tusen laks som oppholdt seg i Tanaelva. Samme dato i år er det 63 prosent mindre laks i elva.

– Det er urovekkende lite. Så langt ser det ut til at 2024 kan bli det dårligste året som vi har registrert. Det har vært lite laks over flere år, det har vi god dokumentasjon på, sier minister Bjelland Eriksen.

– Helsa vår går ad undas

Trosten mener at norske myndigheter snakker tull når de påstår at de ivaretar den lokale fiskekulturen for fremtidige generasjoner.

– De kommer opp hit og forteller oss hva de mener om saken, men så kan de ingenting om elva, mener han.

Bonden Oskar Trosten gir seg

For Oskar Trosten er det helt avgjørende å kunne få komme seg ut på elva igjen.

Foto: Marja-Elina B. Varsi

Trosten tror at fiskeforbudet har store konsekvenser for de lokale fiskerne. For flere av de så er vanligvis hele året planlagt rundt laksefisket.

– Det er veldig tøft. Jeg tror at dette er veldig dårlig for helsa vår. Dette gjør at helsa vår går ad undas.

Han stoler ikke på at norske myndigheter vil komme til en løsning som han kan leve med.

Klima- og miljøminister Bjelland Eriksen sier at han skjønner at situasjonen er knalltøff, men legger til at:

– Den eneste løsningen vi kan leve av er at vi får tilbake en bestandssituasjon som det går an å fiske på og som gir grunnlag for aktivitet langs elven i fremtiden.

Korte nyheter

  • Barn utga seg for å samle inn penger til TV-aksjonen

    Politiet i Alta har mottatt tips om ulovlig bøssebæring i Alta.

    – Ved undersøkelse viser det seg at det er barn som går rundt i sentrum og ber om penger til TV-aksjonen. Oppgitte vipps er ikke til TV-aksjonen, melder de.

    Politiet har kontaktet foresatte som vil sørge for at de til sammen 14 innkommende beløp vipses videre til TV-aksjonen, som går til Atlas-alliansen.

  • 1000 evakuert etter orkan og stormflo i Alaska

    Loga sámegillii.

    Over 1000 personer måtte nylig evakueres fra to landsbyer på grunn av en rekordstor stormflo og orkan i den sørvestlige delen av Alaska i USA.

    Innbyggere i Kipnuk og Kwigillingok ble onsdag evakuert med fly fra det amerikanske forsvaret. De ble fløyet til byene Bethel og Anchorage, som ligger flere hundre kilometer fra det flomrammede området.

    Avisen Anchorage Daily News melder at minst en person har omkommet. Det letes også etter to savnede. Flere boliger ble ødelagt da vannet fra Beringhavet flommet inn mot kysten.

    Inuit Circumpolar Council (ICC), som er et organ for inuittene, mener situasjonen er alvorlig for yupik folket, som bor i det flomrammede området.

    – ICC uttrykker sin dypeste medfølelse med de samfunn i det vestlige Alaska som nå er rammet av denne naturkatastrofen, som også har kostet menneskeliv, skriver ICC i en pressemelding, melder Kalaallit Nunaata Radioa (ekstern lenke).

    En gruppe hus ved siden av en vannmasse
  • Altaposten: Overlege trekker seg etter tillitsbrudd

    Overlege ved Hammerfest sykehus, Marit Vidringstad, trekker seg som varamedlem til styret i Finnmarkssykehuset, melder Altaposten.

    Grunnen er at hun har mistet tillit til styreleder Lena Nymo Helli, og administrerende direktør, Ole Hope.

    Det kommer fram i et brev sendt til postmottaket i Finnmarkssykehuset, som avisen har fått tilsendt.

    Et allmennmøte holdt den 8. oktober hvor styreleder talte, skal være årsaksutløsende. Ifølge brevet kjenner ikke Vidringstad seg igjen i forklaringene til Helli.

    I en e-post til Altaposten skriver Helli at «det er synd at Vidringstad trekker seg».

    Marit Vidringstad, styremedlem Finnmarkssykehuset, og varatillitsvalgt for Overlegeforeningen ved Hammerfest sykehus.
    Foto: Jo Hermstad Tronsen / NRK