Hopp til innhold

Ny anmeldelse av hatefulle ytringer – Ina (44) utfordrer Norge til å ta et rasisme-oppgjør

Hele verden tar et oppgjør med rasisme. Det er på tide å ta den samme oppryddingen i Norge, mener spaltist Ina Gravem Johnsen.

Ina Gravem Johnsen.

FORBANNET: Ina Gravem Johansen har sett seg lei på all hetsen samer må tåle.

Foto: Privat

Flere tusen mennesker i Norge har demonstrert mot rasisme, etter George Floyds dødsfall i USA.

– Behovet for å konfrontere den rasistiske blindsonen er like stort i Norge som i USA, sier Ina Gravem Johnsen.

Hun er spaltist i avisen iTromsø og Folkebladet. I årevis har hun irritert seg over alt som samer må tåle av hatefulle ytringer.

Dette er noe som overses og bagatelliseres, samtidig som den kommer tydelig fram i statistikker, forklarer hun.

– Det er en rasisme som er der, selv om vi velger å se bort fra den, sier Gravem Johnsen.

Tusenvis av demonstranter samlet seg 5. juni 2020 utenfor USAs ambassade på Makrellbekken i Oslo, og gikk i tog til sentrum ved Stortinget. Demonstrasjonen skjer i etterkant George Floyd døde 25. mai i år, som følge av politiets voldsbruk under en pågripelse i Minneapolis, USA. Foto: Eskil Wie Furunes / NRK

SAMLET MOT RASISME: Tusenvis av demonstranter har vist sin avsky mot politiets voldsbruk under pågripelsen av George Floyd i USA. Bildet er fra demonstrasjon i Oslo.

Foto: Eskil Wie Furunes / NRK

«Samesatan» og «Apan»

En person i facebookgruppen «Medvind – bygg ut Øyfjellet» er anmeldt for hatefulle ytringer.

Dette er en støttegruppe for bygging av vindkraft på Øyfjellet i Nordland

Der omtales samer blant annet som «apan» og «samesatan».

Sveip for å se eksempler fra kommentarfeltet i facebookgruppen.

Kommentarfeltet. Hets mot samer
Kommentarfelt
Samehets
Samehets

Nordland politidistrikt bekrefter overfor NRK at de har mottatt anmeldelsen.

– Det er bra at rasistiske kommentarer anmeldes. Hatefulle ytringer om folkegrupper kan ikke aksepteres, sier Mikkel Berg-Nordlie.

Mikkel Berg-Nordlie.

DOKUMENTERER HETS:Mikkel Berg-Nordlie er også administrator for facebook-gruppen «Dokumenter samehetsen».

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Han leder SVs Samepolitiske Nettverk.

37-åringen har fulgt nøye med på hva som skjer på nett når det gjelder hatefulle ytringer.

– Samfunnsdebatten i dette landet har sklidd helt ut, sier Berg-Nordlie.

Han mener at mange deltar i debatten kun for å provosere, som om det var et poeng i seg selv.

– Hatske og nedsettende ord og handlinger mot samer har ei stygg og lang historie i Norge, sier han.

I fjor kom den historiske dommen i Salten tingrett der en mann ble dømt for hatefulle ytringer. I år ble også en mann fra Selbu bøtelagt for det samme.

Vant til stygge kommentarer

Reineier Ole Henrik Kappfjell har offentlig kjempet mot bygging av vindmøller på Øyfjellet, der han driver med rein.

Han har fått mange stygge kommentarer i forbindelse med det.

Selv om hatefulle ytringer har vært en del av hverdagen, er det en påkjenning å lese om slikt.

Ole Henrik Kappfjell

HVERDAGSRASISME: Ole Henrik Kappfjell er så vant til hatefulle ytringer på nett, at han knapt nok reagerer på det i hverdagen.

Foto: Liv Inger Somby

– Det blir til tider veldig slitsomt. Det er ikke akseptabelt at det er sånn, sier Kappfjell.

Han vil likevel fortsatt stå opp mot netthat. Særlig nå når det demonstreres mot rasisme over hele verden.

En av tre samer har opplevd diskriminering viser en helserapport som nylig ble lagt frem.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har varslet at de vil jobbe for å få mer kunnskap om de som hetser samer.

Ber flere anmelde

Rune Berglund Steen

MER KUNNSKAP: Leder for Antirasistisk Senter Rune Berglund Steen ønsker mer kunnskap om rasisme mot samer,

Foto: Finn Ståle Felberg / Antirasistisk senter

Leder for Antirasistisk Senter Rune Berglund Steen bekrefter også at samer gjennom alle tider har vært særlig utsatt for rasisme.

Han vil samarbeide med samiske institusjoner for å få slutt på dette.

– Det er viktig å anmelde slike ting. Det kan vi hjelpe til med, sier Berglund Steen.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK