Hopp til innhold

Ny anmeldelse av hatefulle ytringer – Ina (44) utfordrer Norge til å ta et rasisme-oppgjør

Hele verden tar et oppgjør med rasisme. Det er på tide å ta den samme oppryddingen i Norge, mener spaltist Ina Gravem Johnsen.

Ina Gravem Johnsen.

FORBANNET: Ina Gravem Johansen har sett seg lei på all hetsen samer må tåle.

Foto: Privat

Flere tusen mennesker i Norge har demonstrert mot rasisme, etter George Floyds dødsfall i USA.

– Behovet for å konfrontere den rasistiske blindsonen er like stort i Norge som i USA, sier Ina Gravem Johnsen.

Hun er spaltist i avisen iTromsø og Folkebladet. I årevis har hun irritert seg over alt som samer må tåle av hatefulle ytringer.

Dette er noe som overses og bagatelliseres, samtidig som den kommer tydelig fram i statistikker, forklarer hun.

– Det er en rasisme som er der, selv om vi velger å se bort fra den, sier Gravem Johnsen.

Tusenvis av demonstranter samlet seg 5. juni 2020 utenfor USAs ambassade på Makrellbekken i Oslo, og gikk i tog til sentrum ved Stortinget. Demonstrasjonen skjer i etterkant George Floyd døde 25. mai i år, som følge av politiets voldsbruk under en pågripelse i Minneapolis, USA. Foto: Eskil Wie Furunes / NRK

SAMLET MOT RASISME: Tusenvis av demonstranter har vist sin avsky mot politiets voldsbruk under pågripelsen av George Floyd i USA. Bildet er fra demonstrasjon i Oslo.

Foto: Eskil Wie Furunes / NRK

«Samesatan» og «Apan»

En person i facebookgruppen «Medvind – bygg ut Øyfjellet» er anmeldt for hatefulle ytringer.

Dette er en støttegruppe for bygging av vindkraft på Øyfjellet i Nordland

Der omtales samer blant annet som «apan» og «samesatan».

Sveip for å se eksempler fra kommentarfeltet i facebookgruppen.

Kommentarfeltet. Hets mot samer
Kommentarfelt
Samehets
Samehets

Nordland politidistrikt bekrefter overfor NRK at de har mottatt anmeldelsen.

– Det er bra at rasistiske kommentarer anmeldes. Hatefulle ytringer om folkegrupper kan ikke aksepteres, sier Mikkel Berg-Nordlie.

Mikkel Berg-Nordlie.

DOKUMENTERER HETS:Mikkel Berg-Nordlie er også administrator for facebook-gruppen «Dokumenter samehetsen».

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Han leder SVs Samepolitiske Nettverk.

37-åringen har fulgt nøye med på hva som skjer på nett når det gjelder hatefulle ytringer.

– Samfunnsdebatten i dette landet har sklidd helt ut, sier Berg-Nordlie.

Han mener at mange deltar i debatten kun for å provosere, som om det var et poeng i seg selv.

– Hatske og nedsettende ord og handlinger mot samer har ei stygg og lang historie i Norge, sier han.

I fjor kom den historiske dommen i Salten tingrett der en mann ble dømt for hatefulle ytringer. I år ble også en mann fra Selbu bøtelagt for det samme.

Vant til stygge kommentarer

Reineier Ole Henrik Kappfjell har offentlig kjempet mot bygging av vindmøller på Øyfjellet, der han driver med rein.

Han har fått mange stygge kommentarer i forbindelse med det.

Selv om hatefulle ytringer har vært en del av hverdagen, er det en påkjenning å lese om slikt.

Ole Henrik Kappfjell

HVERDAGSRASISME: Ole Henrik Kappfjell er så vant til hatefulle ytringer på nett, at han knapt nok reagerer på det i hverdagen.

Foto: Liv Inger Somby

– Det blir til tider veldig slitsomt. Det er ikke akseptabelt at det er sånn, sier Kappfjell.

Han vil likevel fortsatt stå opp mot netthat. Særlig nå når det demonstreres mot rasisme over hele verden.

En av tre samer har opplevd diskriminering viser en helserapport som nylig ble lagt frem.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har varslet at de vil jobbe for å få mer kunnskap om de som hetser samer.

Ber flere anmelde

Rune Berglund Steen

MER KUNNSKAP: Leder for Antirasistisk Senter Rune Berglund Steen ønsker mer kunnskap om rasisme mot samer,

Foto: Finn Ståle Felberg / Antirasistisk senter

Leder for Antirasistisk Senter Rune Berglund Steen bekrefter også at samer gjennom alle tider har vært særlig utsatt for rasisme.

Han vil samarbeide med samiske institusjoner for å få slutt på dette.

– Det er viktig å anmelde slike ting. Det kan vi hjelpe til med, sier Berglund Steen.

Korte nyheter

  • – Alle utredninger av samiske rettigheter kan stoppes hvis FeFo vinner

    Thoralf Henriksen leder Guttorm-gruppen, som mener at bare samer eier land i Karasjok kommune.

    Han mener at alle utredninger av samiske rettigheter kan stoppes hvis Finnmarkseiendommen (FeFo) vinner rettssaken i Høyesterett.

    – Da kan man stoppe arbeidet med kommisjonen, Utmarksdomstolen og alle lignende prosesser. Da kan vi også legge ned FeFo og gi alt tilbake til staten. Da er det ikke lenger noe formål med disse. Da er det slått fast at det er statens som eier alt land i fylket, sier Henriksen til NRK.

    I dag startet behandlingen av den såkalte Karasjok-saken i Høyesterett i storkammer. De 11 dommerne skal ta stilling til hvem som eier utmarka i Karasjok kommune. Se hvordan dommerne har dømt i andre samiske saker i Høyesterett.

    Loga sámegillii

    Thoralf Henriksen
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Samiske rettigheters «far» følger Karasjok-saken

    Den største stjerna i Høyesterett i dag da Karasjok-saken startet var professor i rettsvitenskap Carsten Smith (91).

    Mange regner ham som samiske rettigheters «far», og han var høyesterettsjustitiarius i årene 1991-2002.

    Smith arbeidet med å styrke samiske rettigheter i 30 år. Han ledet blant annet Samerettsutvalget i årene 1980-85. I kjølvannet av dette arbeidet ble Sametinget etablert.

    Carsten Smith fikk en god plass å sitte i Høyesterett da behandlingen av Karasjok-saken startet i dag. Alle ønsket å hilse på ham, både samer og andre i salen.

    Smith har selv vært dommer og ledet en rekke rettsaker i høyesterett. Nå skal elleve høyesterettsdommere avgjøre Karasjok-saken. Les hvordan disse dommerne har dømt i andre samiske saker.

    Loga sámegillii

    Carsten Smith følger Karasjok-saken i Høyesterett
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Sámi vuoigatvuođaid «áhčči» čuovvu Kárášjoht-ášši

    Stuorámus násti Alimusrievttis odne go Kárášjoht-ášši álggii lei riektedieđáprofeassor Carsten Smith (91). Ollugat atnet su sámi vuoigatvuođaid «áhččin», ja son lei alimusrievttijustitiarius jagiin 1991–2002.

    Smith barggai 30 jagi sámi vuoigatvuođaid nannemiin. Son earret eará jođihii Sámi vuoigatvuođalávdegotti jagiin 1980–1985. Dán barggu olis ásahuvvui Sámediggi.

    Carsten Smith lei ožžon buori saji Alimusrievttis go Kárášjoht-ášši odne álggii. Buohkat háliidedje su dearvvahit, sihke sápmelaččat ja earát.

    Smith lea ieš leamaš alimusrievtti jođiheaddji ja duopmár. Dál galget 11 alimusriekteduopmára mearridit geas lea oamastanvuoigatvuohta Kárášjoga meahccái. Mii leat geahčadan mo sii leat dubmen eará sámi áššiid.

    Les på norsk

    Carsten Smith følger Karasjok-saken i Høyesterett
    Foto: Mette Ballovara / NRK