Da jenta fikk juling fordi hun var same, skjønte ordføreren at politikken var feil

Tidligere Tromsø-ordfører Jens Johan Hjort pisker fremdeles seg selv. Det sitter i ryggmargen at han holdt på å ødelegge Tromsøs forhold til det samiske.

Jens Johan Hjort

FORSONET: Tidligere ordfører Jens Johan Hjort har brukt mye av sin politiske tid på å forsones med samiske miljøer. – Vi må være stolt av vårt urfolk, sier Hjort.

Foto: Eskil Mehren / NRK

Det har smertet han i årevis.

Den politiske tabben han gjorde under valgkampen i 2011. Det skapte hat og splittelse i befolkningen. Mellom samer og nordmenn.

– Vi visste ikke hva vi gjorde politisk. Vi var blinde. Jeg kunne for lite fornorskningshistorie, erkjenner tidligere Høyre ordfører Jens Johan Hjort i Tromsø.

– Ødela for Tromsø

Han har gitt uttrykk for anger før i mediene, men legger seg gjerne paddeflat igjen.

For Høyre holdt på å velte byen Tromsø sitt forhold til det samiske i 2011.

Tromsø som liksom skulle være den multikulturelle byen, med høy toleranse for alle mennesker og farger. Men nå var folk i skyttergravene. På sosiale medier kokte det.

Leder i advokatforeningen Jens Johan Hjort

RÅD FOR FREMTIDEN: Jens Johan Hjort råder andre byer til å trå varsomt når de arbeider med det samiske. – Om en by vurderer en samarbeidsavtale med Sametinget, så må de sette seg inn i det som skjedde med Tromsø og snakke med oss. De bør ikke dyrke motsetningsforhold, reflekterer Hjort.

Foto: Monica Kvaale / Advokatforeningen

– Vi holdt på å ødelegge Tromsøs rykte overfor det samiske, erkjenner den tidligere ordføreren.

Det var med brask og bram at Høyre gikk til valg i 2011. Foran seg skjøv de et lite stykke Norge, litt samepolitikk fra Høyre.

Planen var å gå imot at Tromsø skulle innlemmes i det såkalte samiske språkforvaltningsområdet.

Så da Høyre vant valget og stakk av med ordføreren, vraket det nye kommunestyret forslaget om at byen skulle inn i det samiske forvaltningsområdet.

En slik innlemmelse i forvaltningsområdet, kunne gjort samisk språk mere tilgjengelig og synlig for byens befolkning fordi samisk og norsk skulle vært sidestilt. Det samiske ville vært beskyttet av loven.

Blant annet gir forvaltningsområdet befolkningen rett til å henvende seg til kommunens tjenester på samisk, samt å få svar på samisk. Det ville også gitt flerspråklig skilting, samt bedre rettigheter for barn og unge på skoler og barnehager.

I dag er det tolv kommuner i Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark der slike regler gjelder. Tromsø kunne blitt den første byen under forvaltningsområdet.

Snuoperasjon for byavtale

Da det brant som verst, forsto brått Høyre-ordfører Jens Johan Hjort at han hadde feilet med samepolitikken. En politisk stygg tabbe med negative konsekvenser direkte mot en av Tromsøs egen befolkning, den samiske befolkningen.

Laila Susanne Vars og Jens Johan Hjort

SNUOPERASJONEN: Daværende visepresident i Sametinget, Laila Susanne Vars, og Jens Johan Hjort undertegner samarbeidsavtalen 8. oktober 2013 mellom Sametinget og Tromsø. – Laila Susanne skal ha mye skryt for denne avtalen også, sier Hjort.

Foto: Merk Ledingham / Tromsø kommune

– Prosessen hadde vært som å løfte av et lokk med illeluktende meninger, sier Hjort i dag.

Som sittende ordfører i 2011-2015, hadde han kontakt med flere samfunnslag og ble rystet av hva han hørte fra samer i byen.

Hjort gikk i dialog med mange. Samiske forkjempere på Universitetet i Tromsø inviterte han til kontorene for å gi han en leksjon i fornorskningshistorie. Her fikk han blant annet se bilder av hodeskallemåling av samer i tidlige tider, med tese om at samer er mindreverdige. Dette rystet han.

Historiene fra barne- og ungdomsmiljøene preget han også.

En mor fortalte ordføreren hvordan den samiske datteren hennes slet på skolen.

Blant annet ble hun hakket på av to eldre jenter, og ble fortalt at samer ikke tålte noen ting.

– Den unge jenta lot seg bli slått i flere minutter for å bevise at samer tåler noen ting. Jenta kom gråtende hjem til mor. Å få juling går sterkt inn på meg. Dette er det verste jeg har hørt om, som en politisk prosess kan føre til, reflekterer Hjort.

For eller mot samer

– Det var som om folk var for eller mot samer. Det går jo ikke, for samer finnes jo. Debatten var skakkjørt og jeg hadde et ansvar, sier Hjort.

samarbeidsavtale signering

FANT KOFTE I SKAPET: Rabalderet rundt Tromsøs nei til å gå inn i det samiske forvaltningsområdet endret seg, da Jens Johan Hjort fant en kofte i ordførerskapet, samtidig som han endret sitt samepolitiske syn. Her sammen med tidligere Sametingspresident Egil Olli i 2013.

Foto: Skjermdump fra Sametingets Facebook side

Gradvis forstod Hjort at han og Høyre var i ferd med å gå inn i historiebøkene, som de som sviktet en del av Tromsøs befolkning, samene. Dermed valgte han å gjøre en snuoperasjon.

Arbeidet var i gang for å få på plass en såkalt samarbeidsavtale, eller byavtale, med Sametinget. Dette er en avtale som kan minne om å være med i forvaltningsområdet for samisk språk, men som i stedet er frivillig. Også her er målet å styrke det samiske, men på litt andre måter.

Nå viser en meningsmåling gjort for NRK og avisa Ávvir, at 83 % av befolkningen i byene Tromsø, Bodø, Oslo og Alta, faktisk vet at byen deres har en samarbeidsavtale, byavtale, med Sametinget.

– Samarbeidsavtalen ble en del av forsoningen, sier Hjort til NRK.

– Det er jo gledelig at det er så mange som vet om denne avtalen. Jeg er stolt av å ha vært med å inngått en slik avtale. Jeg ønsket å bidra til å rette opp igjen, sier Hjort.

Byavtalen i Tromsø var den første noensinne og kom på plass oktober 2013. Neste ut er Trondheim.

– Høyre var nådeløs

Dagens ordfører i Tromsø, Kristin Røymo (Ap), mener at det hele bar helt feil av sted for byen Tromsø, den gang da i 2011.

Kristin Røymo

SKADELIG TID: Kristin Røymo er sittende ordfører i Tromsø. Hun er glad for at Tromsø klarte å forsones med de samiske miljøene. – Jeg tror det er en ny aksept for samer i dag. Tromsø ble skadet av debatten i 2011, sier Røymo.

Foto: RUNE NORDGÅRD ANDREASSEN / NRK

– Det er ikke min jobb som ordfører i dag å dele ut skyld. Men jeg var veldig skuffet over måten Høyre brukte denne saken på i den valgkampen. Høyre var så nådeløse. Dette var skadelig for Tromsø som by, sier Røymo til NRK.

Røymo minner om at det ikke er lenge siden fornorskningstiden.

For Norge har siden 1850-tallet kjørt en knallhard fornorskningspolitikk overfor samer, helt frem til moderne tid.

Språk er frarøvet flere generasjoner samer. Noen samiske språk er i ferd med å dø ut.

Mange tør fremdeles ikke å si at de er samer, eller å gå i samekofte, på grunn av statens tidligere politikk.

Røymo håper Tromsø har lært av debatten.

– Det var rystende. Vi diskuterte med utrolig sterke ord i Tromsø, men så lyktes Tromsø med forsoning etter denne debatten. Høyre og Jens Johan Hjort snudde, det skal han ha, sier Arbeiderparti ordfører Røymo.