Hopp til innhold

Da jenta fikk juling fordi hun var same, skjønte ordføreren at politikken var feil

Tidligere Tromsø-ordfører Jens Johan Hjort pisker fremdeles seg selv. Det sitter i ryggmargen at han holdt på å ødelegge Tromsøs forhold til det samiske.

Jens Johan Hjort

FORSONET: Tidligere ordfører Jens Johan Hjort har brukt mye av sin politiske tid på å forsones med samiske miljøer. – Vi må være stolt av vårt urfolk, sier Hjort.

Foto: Eskil Mehren / NRK

Det har smertet han i årevis.

Den politiske tabben han gjorde under valgkampen i 2011. Det skapte hat og splittelse i befolkningen. Mellom samer og nordmenn.

– Vi visste ikke hva vi gjorde politisk. Vi var blinde. Jeg kunne for lite fornorskningshistorie, erkjenner tidligere Høyre ordfører Jens Johan Hjort i Tromsø.

– Ødela for Tromsø

Han har gitt uttrykk for anger før i mediene, men legger seg gjerne paddeflat igjen.

For Høyre holdt på å velte byen Tromsø sitt forhold til det samiske i 2011.

Tromsø som liksom skulle være den multikulturelle byen, med høy toleranse for alle mennesker og farger. Men nå var folk i skyttergravene. På sosiale medier kokte det.

Leder i advokatforeningen Jens Johan Hjort

RÅD FOR FREMTIDEN: Jens Johan Hjort råder andre byer til å trå varsomt når de arbeider med det samiske. – Om en by vurderer en samarbeidsavtale med Sametinget, så må de sette seg inn i det som skjedde med Tromsø og snakke med oss. De bør ikke dyrke motsetningsforhold, reflekterer Hjort.

Foto: Monica Kvaale / Advokatforeningen

– Vi holdt på å ødelegge Tromsøs rykte overfor det samiske, erkjenner den tidligere ordføreren.

Det var med brask og bram at Høyre gikk til valg i 2011. Foran seg skjøv de et lite stykke Norge, litt samepolitikk fra Høyre.

Planen var å gå imot at Tromsø skulle innlemmes i det såkalte samiske språkforvaltningsområdet.

Så da Høyre vant valget og stakk av med ordføreren, vraket det nye kommunestyret forslaget om at byen skulle inn i det samiske forvaltningsområdet.

En slik innlemmelse i forvaltningsområdet, kunne gjort samisk språk mere tilgjengelig og synlig for byens befolkning fordi samisk og norsk skulle vært sidestilt. Det samiske ville vært beskyttet av loven.

Blant annet gir forvaltningsområdet befolkningen rett til å henvende seg til kommunens tjenester på samisk, samt å få svar på samisk. Det ville også gitt flerspråklig skilting, samt bedre rettigheter for barn og unge på skoler og barnehager.

I dag er det tolv kommuner i Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark der slike regler gjelder. Tromsø kunne blitt den første byen under forvaltningsområdet.

Snuoperasjon for byavtale

Da det brant som verst, forsto brått Høyre-ordfører Jens Johan Hjort at han hadde feilet med samepolitikken. En politisk stygg tabbe med negative konsekvenser direkte mot en av Tromsøs egen befolkning, den samiske befolkningen.

Laila Susanne Vars og Jens Johan Hjort

SNUOPERASJONEN: Daværende visepresident i Sametinget, Laila Susanne Vars, og Jens Johan Hjort undertegner samarbeidsavtalen 8. oktober 2013 mellom Sametinget og Tromsø. – Laila Susanne skal ha mye skryt for denne avtalen også, sier Hjort.

Foto: Merk Ledingham / Tromsø kommune

– Prosessen hadde vært som å løfte av et lokk med illeluktende meninger, sier Hjort i dag.

Som sittende ordfører i 2011-2015, hadde han kontakt med flere samfunnslag og ble rystet av hva han hørte fra samer i byen.

Hjort gikk i dialog med mange. Samiske forkjempere på Universitetet i Tromsø inviterte han til kontorene for å gi han en leksjon i fornorskningshistorie. Her fikk han blant annet se bilder av hodeskallemåling av samer i tidlige tider, med tese om at samer er mindreverdige. Dette rystet han.

Historiene fra barne- og ungdomsmiljøene preget han også.

En mor fortalte ordføreren hvordan den samiske datteren hennes slet på skolen.

Blant annet ble hun hakket på av to eldre jenter, og ble fortalt at samer ikke tålte noen ting.

– Den unge jenta lot seg bli slått i flere minutter for å bevise at samer tåler noen ting. Jenta kom gråtende hjem til mor. Å få juling går sterkt inn på meg. Dette er det verste jeg har hørt om, som en politisk prosess kan føre til, reflekterer Hjort.

For eller mot samer

– Det var som om folk var for eller mot samer. Det går jo ikke, for samer finnes jo. Debatten var skakkjørt og jeg hadde et ansvar, sier Hjort.

samarbeidsavtale signering

FANT KOFTE I SKAPET: Rabalderet rundt Tromsøs nei til å gå inn i det samiske forvaltningsområdet endret seg, da Jens Johan Hjort fant en kofte i ordførerskapet, samtidig som han endret sitt samepolitiske syn. Her sammen med tidligere Sametingspresident Egil Olli i 2013.

Foto: Skjermdump fra Sametingets Facebook side

Gradvis forstod Hjort at han og Høyre var i ferd med å gå inn i historiebøkene, som de som sviktet en del av Tromsøs befolkning, samene. Dermed valgte han å gjøre en snuoperasjon.

Arbeidet var i gang for å få på plass en såkalt samarbeidsavtale, eller byavtale, med Sametinget. Dette er en avtale som kan minne om å være med i forvaltningsområdet for samisk språk, men som i stedet er frivillig. Også her er målet å styrke det samiske, men på litt andre måter.

Nå viser en meningsmåling gjort for NRK og avisa Ávvir, at 83 % av befolkningen i byene Tromsø, Bodø, Oslo og Alta, faktisk vet at byen deres har en samarbeidsavtale, byavtale, med Sametinget.

– Samarbeidsavtalen ble en del av forsoningen, sier Hjort til NRK.

– Det er jo gledelig at det er så mange som vet om denne avtalen. Jeg er stolt av å ha vært med å inngått en slik avtale. Jeg ønsket å bidra til å rette opp igjen, sier Hjort.

Byavtalen i Tromsø var den første noensinne og kom på plass oktober 2013. Neste ut er Trondheim.

– Høyre var nådeløs

Dagens ordfører i Tromsø, Kristin Røymo (Ap), mener at det hele bar helt feil av sted for byen Tromsø, den gang da i 2011.

Kristin Røymo

SKADELIG TID: Kristin Røymo er sittende ordfører i Tromsø. Hun er glad for at Tromsø klarte å forsones med de samiske miljøene. – Jeg tror det er en ny aksept for samer i dag. Tromsø ble skadet av debatten i 2011, sier Røymo.

Foto: RUNE NORDGÅRD ANDREASSEN / NRK

– Det er ikke min jobb som ordfører i dag å dele ut skyld. Men jeg var veldig skuffet over måten Høyre brukte denne saken på i den valgkampen. Høyre var så nådeløse. Dette var skadelig for Tromsø som by, sier Røymo til NRK.

Røymo minner om at det ikke er lenge siden fornorskningstiden.

For Norge har siden 1850-tallet kjørt en knallhard fornorskningspolitikk overfor samer, helt frem til moderne tid.

Språk er frarøvet flere generasjoner samer. Noen samiske språk er i ferd med å dø ut.

Mange tør fremdeles ikke å si at de er samer, eller å gå i samekofte, på grunn av statens tidligere politikk.

Røymo håper Tromsø har lært av debatten.

– Det var rystende. Vi diskuterte med utrolig sterke ord i Tromsø, men så lyktes Tromsø med forsoning etter denne debatten. Høyre og Jens Johan Hjort snudde, det skal han ha, sier Arbeiderparti ordfører Røymo.

Korte nyheter

  • Barnevernet i Kautokeino står ikke ubemannet

    Fredag ble det kjent at alle tre ansatte i barnevernstjenesten i Kautokeino kommune hadde sagt opp sine stillinger.

    Ifølge lokalradioen i Kautokeino, GLR er noe av grunnen økt trussel mot barnevernsinstitusjonen, og at de ansatte mener kommunen gjør lite for å beskytte dem.

    Merete Jenssen i barnevernstjenesten hos statsforvalteren i Troms og Finnmark mener det er en alvorlig situasjon.

    Og har derfor bedt om en nærmere redegjørelse og forventer svar fra kommunedirektøren på mandag formiddag.

    Ordfører i Kautokeino kommune, Anders Buljo sier situasjonen er utfordrende, men minner om at de ansatte har oppsigelsestid og at barnevernet dermed ikke står ubemannet.

    – De ansatte har oppsigelses tid på tre måneder. Da får kommunedirektøren god tid til å finne nye ansatte.

    Anders S. Buljo i valgdebatt i Kautokeino
    Foto: Marte Lindi
  • NTNU átnu máttsámiin ándagassii

    Norgga teknologalaš universitehta Tråantes, NTNU, ánui ikte máttasámiin ándagassii go muhtun sin dutkiin guhkká leat ovddidan boasttu dieđuid máttasámiid birra.

    – NTNU šálloša go ásahus ii leat ollašuhttán daid geatnegasvuođaid mat sis ge leat máttasámi álbmoga ektui. Sii leat meaddán ja dáid meattáhusain leat leamaš duođalaš váikkuhusat.

    Nu logai NTNU rektor Anne Borg máttasámi historjjá semináras Saemien Sijtes Snoases ikte.

    Muhtun NTNU historjjádutkit leat gitta ovddit čuohtejagi loahpageahčai dorjon Norgga etnográfalaš musea dološáigásaš oainnu máttasámiid ássama birra. Namalassii ahte máttasámit galget leat boahtán sin ássanguovlluide easkka maŋŋá go dáža boanddat ledje dohko ásaiduvvan.

    Dieid čuoččuhusaid leat earret eará arkeologalaš dutkamat mealgat dassái juo duššindahkan, muhto NTNU dutkit leat dattetge geardduhan daid dološ oainnuid.

    Ja vel dikkiin ge lea NTNU historjjádutki stáhta bealuštan dáid oainnuin eanageavahanáššiin máttasámi boazodolliid vuostá.

    Karl Erik Haug, guhte lea NTNU historjáprofessor ja instituhttajođiheaddji, lohká áddet bures dan go máttasámiin ii leat leamaš luohttámuš NTNU universitehtii.

    – Dát šaddá erenoamáš duođalaš ášši go universitehta historjjádutki lea geavahan iežas autoritehta jođihit almmolašvuhtii boasttu dieđuid máttasámi historjjá birra. Dán dagai vaikko gávdnojedje duođaštusat mat čájehit ahte čuoččuhusat eai doala deaivása, lohká Haug.

    NTNU geahččala dál njulget boasttuvuođaid.

    – Mis lea dál buorre gulahallan Saemien Sijten ja leat juo veahkkálagaid ohcamen ruđaid máttasámi historjjádutkamiidda.

    – Leat maid oahpaheaddjioahpahusas lasihan sámi sisdoalu ja muđuid ge lasihit sámi dutkamiid, lohká son.

    Saemien Sijte museahoavda, Birgitta Fossum, lea duđavaš NTNU šállošemiin.

    – Dajan juo njuolgga ahte máttasámiin ii leat leamaš áktánas luohttámuš dán universitehtii. Danne lea hui dehálaš ahte sis dál lea dáhttu njulget ášši ja nannejit máttasámi historjjádutkama, lohká son.

    Ii čága čihkosii ahte dát oainnut maid NTNU dutkit leat ovddidan, lea čuohcan garrasit máttasámiide, oaivvilda son.

    – Boasttu historjjálaš dieđut máttasámiid birra han leat ovtta nuppi dikkis ovddiduvvon. Dáid geažil leat máttasámit massán sin rivttiid, ja dat lea hui duođalaš ášši, lohká Fossum.

    Dál máttasámit doivot ahte sin historjjá ihtá oidnosii vai stuorraservvodat oažžu albma dieđuid sámiid birra.

    – Dat dagašii buori jos máttasámit dál besset vásihit ahte sin historjá, identitehta ja guhkes ássan máttasámi guovllus viimmat maid dohkkehuvvo Norgga almmolašvuođas, lohká Fossum.

    NTNU-rektor Anne Borg og museumsdirektør ved Saemien Sijte Birgitta Fossum
    Foto: Privat
  • NTNU-beklagelse: – Det er kjempeviktig

    – Vi kan jo si det rett ut at det sørsamiske samfunnet har ikke hatt veldig mye tillit til NTNU når det gjelder historieskriving. Derfor er beklagelsen fra NTNU kjempeviktig.

    Det sier Birgitta Fossum, som er museumsdirektør ved Saemien Sijte i Snåsa.

    På et seminar på Snåsa lørdag ba NTNU sørsamene om unnskyldning for at historikere ved universitetet representerte et syn på det samiske og bosettingsforhold som for lengst var faglig utdatert.

    Fossum er glad for at NTNU nå har tatt initiativ til å gjenreise tilliten. Hun oppfatter at sørsamene nå er forsiktige optimister i forhold til det som NTNU ønsker å bidra med.

    – Det at de har gått inn og sett på den skeive maktfordelingen som har vært, synes jeg er veldig bra. Det som ble presenteret på seminaret viser jo at disse forskerne ikke har tatt hensyn til noe annet enn det som understreker deres teori, om at samene var sent innvandrende til området.

    – Det at man nå ser det ansvaret som universitetet har hatt i dette og beklager, det lover godt for fremtiden, sier hun.

    Fossum håper at NTNU nå får til et godt samarbeid med det samiske samfunnet, for å komme videre og synliggjøre samisk historie på en god måte.

    Selv om dette initiativet fra NTNU ikke først og fremst kommer på grunn av Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid, så er det viktig reparasjonsarbeid som må skje mellom sørsamene og NTNU, mener Fossum.

    – Det er jo en måte nå at det samiske samfunnet kan få en anerkjennelse for sin historie og sin identitet, og at man har en lang historie i det her området, sier hun.

    Dette er kanskje spesielt viktig i det sørsamiske området, der folk opplever hets fordi enkelte fortsatt trekker frem de utdaterte teoriene, som også forskere ved NTNU støttet, påpeker Fossum.

    Saken har også en alvorlig side som innebærer at dommer er avsagt på feil faktagrunnlag, minner hun om.

    – Den her historieskrivingen har jo vært brukt i rettssaker gang, på gang på gang. Man har mistet sine rettigheter fordi de her forskerne, som har vært skeiv i sin kildebruk, har fått komme til ordet, sier hun.

    Birgitta Fossum
    Foto: Marie Elise Nystad / NRK