Hopp til innhold

Synne (20) ser muligheter der andre ser problemer

Samisk som obligatorisk fag på skolen skaper stor debatt, men også håp.

Synne Mathisen Raatikainen

FLERSPRÅKLIGHET ER NYTTIG: Synne Mathisen Ratikainen har vokst opp i Vadsø og Vardø. Hun har hatt finsk i grunnskolen og samisk på videregående skole.

Foto: Elvi Rosita Norvang-Herstrøm / NRK

Tana kommunestyre har nylig bestemt at samisk skal være et obligatorisk fag fra neste høst. I første omgang gjelder dette førsteklassinger.

I Nesseby, Karasjok og Kautokeino er samisk allerede obligatorisk.

På slutten av 90-tallet var det en opprivende strid i Tana om undervisning i samisk. Flere foreldre aksjonerte, og tok barna ut av skolen. Senere ble det startet en ny privatskole.

Nå har kommunestyrets vedtak igjen vakt debatt. Denne gangen foregår den på sosiale medier, og flere deltar i debatten.

Fordel å kunne flere språk

Synne Mathisen Ratikainen (20) har engasjert seg i saken.

Hennes bestefar snakket samisk. Selv har hun ikke lært å snakke språket som barn.

Synne Mathisen Raatikainen

LÆRER SAMISK: Synne Mathisen Ratikainen forstår litt samisk, men snakker ikke språket. Hun holder på å lære litt nå.

Foto: Privat

Hun bor i Vadsø og har slekt i nabokommunen Nesseby.

20-åringen syns det ville være naturlig at alle barn i Tana, gjennom obligatorisk undervisning i samisk, får kjennskap til samiske ord, uttrykk og historie.

– Det er viktig å ivareta den samiske kulturarven i Tana. Det å kunne flere språk er også nyttig. Jeg har venninner som har fått jobb i Tana fordi de snakker samisk, sier hun.

– Negativ holdning mot språket

Mathisen Ratikainen har hatt samiskundervisning på videregående skole. I grunnskolen hadde hun undervisning i finsk.

– Da jeg gikk i første klasse i Vadsø så hadde nesten alle i klassen enten undervisning i samisk eller finsk. Det er bare gode minner. Og man lærte språk, sier hun.

Hun håper det blir slutt på negative holdninger rundt det å ha samisk som obligatorisk fag i Tana.

Mathisen Ratikainen reagerer på nettdebatten.

– Jeg blir litt forferdet over at unge mennesker har slikt hat mot språket. Kanskje ikke hat, men en skikkelig negativ holdning. Det liker jeg ikke, sier Mathisen Ratikainen.

Tana rådhus / Deanu ráđđeviessu

15 MOT 4 STEMMER: Fra dyp splittelse rundt denne saken på 90-tallet, er det nå et stort flertall av kommunestyrerepresentantene som støtter samisk som obligatorisk fag. Ordningen ble vedtatt med 15 mot 4 stemmer.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

– Vanskelig å hjelpe til med lekser

Tanakvinnen Nina Iselin Olsen (23) har en sønn som begynner i førsteklasse neste høst.

Nina Iselin Olsen

FLERE SYNSPUNKTER: Nina Iselin Olsen mener det er viktig med flere synspunkter i denne debatten. Hun understreker at hun ikke har noe imot samer og det samiske språket.

Foto: Privat

Hun aksepterer ikke at han pålegges å ha samisk.

I radioprogrammet «Valvi» utdyper hun dette slik:

– Jeg syns at ungene selv skal kunne velge om de vil lære samisk eller ikke. Hvis jeg skulle hjelpe barnet mitt med lekser, vil det også bli et problem. Jeg kan ikke språket, sier hun.

Olsen viser til at hun ikke har noen tilknytning til det samiske.

– Det ikke er min identitet. Det burde ikke presses over på oss som ikke har noe med det å gjøre, mener hun.

Olsen forteller videre at hun har tenkt at det kunne være fint å kunne samisk, men det er ikke slik at hun har behov for det nå.

Flere synspunkter

Flere hundre har kommentert saken på Facebook, etter at tanaværingen ble intervjuet av iFinnmark (artikkel bak betalingsmur)

Nina Iselin Olsen har hatt sommerfugler i magen over at så mange har reagert på uttalelsen hennes.

– Det er jo delvis uvirkelig at jeg har tort å gå ut med dette, sier hun.

Småbarnsmoren mener det uansett er viktig at flere synspunkter kommer frem i denne saken.

Ønsker ikke splittelse

23-åringens avdøde far, Jan Olsen, var leder for organisasjonen «Nei til sameland» i Tana på 90-tallet.

Kommunestyrets vedtak ville ikke falt i god jord hos ham. Datteren tror at han nå snur seg i graven.

– Det samiske er ikke vår identitet. Å lære noe ved tvang er ikke bra, sier hun.

På tross av sterke meninger på sosiale medier, håper Olsen at det ikke skaper for stor uenighet i kommunen.

– Akkurat nå kan det bli litt mye roping om dette fra oss som er imot. Forhåpentligvis roer det seg ned etter hvert. I verste fall kan det bli en stor splittelse i Tana, sier hun.

Mathisen Ratikainen på sin side tror foreldre i Tana kan få seg en positiv overraskelse.

– Det kan jo være at barna til og med syns det er gøy å lære samisk, sier hun.

Korte nyheter

  • 26 elfápmoprošeavtta dieđihuvvon Finnmárkui

    Go NVE áigemearri dievai mánnodaga dán vahkku, de ledje dieđihan 26 elfápmoprošeavtta Finnmárkui. Leat ollu eambbo ohcamušat go masa lea kapasitehta
    NVE áigu vuoruhit prošeavttaid gaskkas ovdal geasi.

    – Livččii boastut geavahit áiggi ja kapasitehta sihke NVE:i ja eará beliide meannudit buot 26 prošeavtta. Ovttas gielddaiguin mii áigut dál válljet guđiid prošeavttaiguin bargat viidáseappot. Geassemánu gaskkamuttus NVE ovddida visogova mii čájeha makkár prošeavttat besset mielde viidáset proseassas, dadjá čázádat- ja energiijadirektevra Kjetil Lund.  

    Oktiibuot leat dieđihuvvon 26 prošeavtta, mat leat juhkkon čuovvovaš logi gildii: Áltá, Bearalváhki, Báhcavuotna, Gáŋgaviika, Hámmerfeasta, Ákŋoluokta, Davvesiida, Davvenjárga, Porsáŋgu ja Čáhcesuolu. Muhtun prošeavttat gusket guovtti gildii.

  • Stor interesse for å bygge ut fornybar kraft i Finnmark

    Da NVEs frist gikk ut mandag denne uken var det meldt inn 26 kraftprosjekter i Finnmark. Det er langt flere enn det vil være kapasitet til, selv ved en kraftig oppgradering av strømnettet i fylket.

    NVE vil prioritere mellom prosjektene før sommeren.

    – Det ville være feil bruk av tid og kapasitet både for NVE og andre parter å ta alle de 26 prosjektene til behandling. I dialog med kommunene vil vi nå gjøre en prioritering av de innsendte meldingene. I midten av juni vil NVE legge fram en oversikt over hvilke prosjekter som blir med videre i prosessen, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund.  

    Før fristen 22.april ble det sendt inn 21 nye vindkraftmeldinger, og 1 prosjektbeskrivelse om utvidelse av et vannkraftanlegg. I tillegg er det tidligere sendt inn 3 vindkraftmeldinger og 1 vindkraftsøknad.

    Totalt er det meldt inn 26 prosjekter fordelt på følgende ti kommuner: Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Hammerfest, Hasvik, Lebesby, Nordkapp, Porsanger og Vadsø. Noen av prosjektene berører to kommuner.

    Fullstendig liste med beskrivelse av prosjektene finner du på NVEs nettsider.

    NVE arrangerer et digitalt infomøte om arbeidet i Finnmark klokken 09.00 i dag, torsdag 25.april. Møtet er åpent for alle. Her kan du melde deg på møtet.

    Den nye 420 kv-linjen fra Balsfjord til Skaidi nærmer seg ferdig. Her kan man se linjen på Sennalandet.
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan unnán čáhci

    Ii goassige ovdal leat leamaš ná unnán čáhci Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan go dál, nu dieđiha Europower. Elfápmoanalytihkkár Olav Botnen dadjá sivvan dása lea dat goike ja gálbma dálvi.

    – Leamaš uhccán muohta ja nu lea čáhcemagasiinnain uhccán čáhci dál, dadjá Botnen.