Ny rapport: En av tre samer har opplevd diskriminering

Fortsatt blir mange samer diskriminert på grunn av sin bakgrunn. Dette er alvorlig, mener Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Netthetskofte

NETTHETSKOFTE: Ung samer har funnet kreative måter å ta til motmæle mot samehets.

Foto: Privat / NRK

En ny rapport om samers og kveners folkehelse er klar.

Nærmere 22 000 personer fra Troms- og Finnmark har svart på spørsmål om levekår, språk og helse.

Resultatene viser blant annet at en av tre samer har opplevd diskriminering de siste to årene.

– Dette er nedslående. Fortsatt tror man at noen er bedre enn andre. Vi må jobbe enda hardere mot slike holdninger, sier Ann Ragnhild Broderstad ved Senter for samisk helseforskning.

De har laget rapporten på oppdrag fra Troms og Finnmark fylkeskommune.

– Skjer i alle kommuner

Ann Ragnhild Broderstad

LEGE OG FORSKER: Ann Ragnhild Broderstad er lege og faglig leder ved Senter for samisk helseforskning (UiT)

Foto: Ellen Berit Dalbakk / UiT Norges arktsiske universitet

De fleste samer som har opplevd diskriminering, sier de er diskriminert på grunn av sin samiske bakgrunn.

– Det spesielle er at når det skjer diskriminering, så har det som oftest med etnisitet å gjøre, sier Broderstad.

Undersøkelsen viser også at diskriminering av samer skjer i alle kommuner i fylket.

Kun én av ti kvener rapporterer om at de har blitt diskriminert i denne perioden.

Hets på sosiale medier

Samer og kvener har i årtier blitt sett på som mindre bra enn resten av befolkningen.

Dette er noe som fortsatt henger igjen, påpeker Broderstad.

– Vi må i den offentlige debatten bli mye tydeligere på hva som er akseptabel adferd og hva som ikke er det, sier hun.

I undersøkelsen er det ikke spurt om i hvilke sammenhenger diskrimineringen skjer, men det finnes ulike varianter av diskriminering.

– I dag skjer mye av den utilbørlige adferden via kommentarfelter i sosiale medier og andre medier. Det er mer avansert enn før, fordi dette foregår på nettet, sier hun.

Hanne Inger Bjurstrøm

MØTER SAMETINGET:Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm møter Sametinget i slutten av juni. Sammen skal de jobbe for å skaffe mer kunnskap om diskriminering av samer.

Foto: Kim Saatvedt

– Er dessverre ikke overrasket

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm synes rapporten gir grunn til bekymring.

– Dette er veldig alvorlige tall. Jeg er overhodet ikke overrasket, dessverre. Vi hører stadig om denne type saker, sier hun.

Bjurstrøm mener det er viktig å få frem mer systematisk kunnskap om hva samer utsettes for.

– Det er forbausende lite undersøkelser gjort av denne kategorien. En av grunnene kan være at det har ligget en stolthetskultur i dette. Man vil ikke si ifra om at man blir utsatt for hat og hets.

– Det oppleves som å gi den som hater, hetser og diskriminerer overtak over deg, hvis du definerer dette som et problem. Det må vi få ned slik at vi får frem historiene, sier hun.

Den samiske hverdagen

Heller ikke sametingspresident Aili Keskitalo er overrasket over tallene om diskriminering.

Også tidligere forskning har nemlig vist at samer har fire ganger så høy risiko for å oppleve diskriminering som majoritetsbefolkningen.

Dette sier noe om hvordan den samiske hverdagen dessverre er.

Aili Keskitalo

MÅ TA PÅ ALVOR: – Dette er en utfordring som vi alle må ta på alvor, sier sametingspresident Aili Keskitalo.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Det setter i gang tanker om hvordan dette påvirker oss, både fysisk og psykisk. Om hvordan vi takler det å oppleve mer diskriminering enn andre, sier hun.

Forskning har vist at hvis barn og unge er trygge på seg selv og sin egen identitet, er de bedre rustet til å takle utfordringer som diskriminering.

– Det beste vi kan gjøre for våre barn er derfor å styrke deres identitet og selvfølelse, slik at de blir robuste nok til å takle dette, sier Keskitalo.

Også tidligere forskning har vist at samer har fire ganger så høy risiko for å oppleve diskriminering som majoritetsbefolkningen.

Viktige domfellelser

Ombudet er glad for at rettssystemet slår ned på de verste ytringene mot samer.

Nylige domfellelser gir håp, mener Bjurstrøm.

– Vi har jo fått viktige avgjørelser fra domstolene i den senere tid. Personer som har uttalt seg hatefullt mot samer, har blitt dømt for det etter bestemmelsen i straffeloven. Det er et veldig viktig signal, sier hun.

Disse omfatter de absolutt mest alvorlige sakene, men det er den såkalte hverdagsrasismen mot samer som samfunnet må ta tak i, mener hun.

– De vil jo ikke rammes av straffeloven. Derfor trengs det mer kunnskap om hva man kan gjøre. Kunnskap om hvem det er som snakker og oppfører seg på denne måten. Og et systematisk arbeid for å gjøre noe med dette, sier Bjurstrøm.