Hopp til innhold

Ble utslått etter forrige beitekrise: – Jeg kjente meg kraftløs og sliten

Politiker John Mathis Utsi (42) var selv i samme situasjon som de som er rammet av beitekrisen i år. Nå jobber han for å hjelpe de som er rammet.

John Mathis Utsi

ALVOR: Politisk rådgiver John Mathis Utsi ser alvorlig på situasjonen i reindriften.

Foto: NRK

Bare to år etter den største beitekrisen i nyere tid er rundt 150.000 rein på nytt rammet i Nordland og Troms og Finnmark, ifølge landbruksdirektoratet.

– Vi får meldinger fra folk om hvordan de nå sliter fysisk, økonomisk og psykisk. Dette må tas på høyeste alvor, sier Utsi i NRK Sápmi-podkasten «Ođaspodda» .

Han opplever at man har havnet «litt bakpå» med tanke på tiltak som kan settes inn nå.

Utsi jobber nå som politisk rådgiver for sametingsrådet, som nylig kalte inn til et hastemøte om beitekrisen, som også har blitt til en personlig krise for mange.

Les også: Kommunelege slår alarm

For bare to år siden var John Mathis Utsi selv rammet av beitekrisen. Selv de mest nødvendigste tingene i hverdagen kom i bakgrunnen.

– Vi hadde ikke tid til å sove og spise. Så vidt man rakk å ringe hjem, og som far hadde jeg ingen muligheter til å være til stede for familien som var hjemme, forteller han.

Mange av Utsis kollegaer i reindriften er nå i samme situasjon som han selv var i.

En av disse er Aslak Mathis Eira fra Karasjok. Dette fortalte han til NRK nylig:

Aslat Mahtte Eira čilge ahte lea váttis ohcalit veahki go šaddet hástalusat árgabeaivvis, nu mo dál go lea guohtunroassu.

Aslak Mattis Eira mener det er viktig at folk nå åpner seg om de psykiske sidene ved krisen.

Kraftløs og sliten

For to år siden var situasjonen tøff gjennom hele vinteren. Først når våren kom, beiteforholdene ble bedre og dyrene kom til sommerlandet ved kysten, ble dagene roligere.

Men for John Mathis Utsi kom den psykiske reaksjonen først etter at det fysiske slitet var over.

– Jeg kjente meg helt kraftløs og sliten. Hele våren og forsommeren gikk med til å bare sitte stille og sove. Arbeidet man skulle ha gjort, ble bare liggende, forteller han.

Som politisk rådgiver for sametingsrådet, har han sett situasjonen fra et annet ståsted. Han ser at ulike hjelpetiltak ikke er på plass. Dette er noe som må jobbes med politisk på alle plan, mener han.

Fáhkka rahpasedje olbmot badjeealáhusas, dát roassu ii leat dušše dat goahtun roasu.

Fáhkka rahpasedje olbmot badjeealáhusas, dát roassu ii leat dušše dat goahtun roasu.

Onsdag har NRK Sápmi et eget nettmøte hvor fagfolk er klar til å svare på spørsmål om vanskelige tanker og psykisk helse i forbindelse med krisen i reindrifta.

Informerer landbruksministeren

Fredag dro landbruksdirektør Jørn Rolfsen til fjells med reineiere fra Karasjok. Der fikk han se hvordan beiteforholdene var.

– Det er så vidt reinen greier å finne noe mat. Den er avhengig av fôring. Og i tillegg er det mye rein som er på vandring og det er fare for sammenblanding. Det gjør at det blir veldig mye arbeid for reineierne, sier Rolfsen til NRK.

Landbruksdirektør Jørn Rolfsen på befaring i Karasjok.

PÅ VIDDA: Landbruksdirektør Jørn Rolfsen.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

Les også: Usikker fremtid i reindrift – skuffet over manglende svar fra ministere

Han fikk høre direkte fra reineierne hvordan de faktiske forholdene er.

– Vi vil lage en oppsummering som vi sender til departementet slik at ministeren blir orientert om dette. Og så vil vi hele tiden evaluere om det er noe mer vi kan gjøre i forbindelse med tiltak for å hjelpe næringen i en veldig vanskelig situasjon, sier Jørn Rolfsen.

Regjeringen har foreslått 30 millioner kroner ekstra til beitekrisen. Forslaget skal behandles i Stortinget.

Dette fikk landbruksdirektøren tilbakemeldinger om.

– Noen mener at det ikke er tilstrekkelig med dette tilskuddet fordi kostnadene til kraftfor har steget og drivstoffprisene har økt, sier Jørn Rolfsen.

Les også: Her sjekker Johan Martin hvor ille det er på vidda

Johan Martin Eira
Johan Martin Eira

Korte nyheter

  • UiT bruker mye penger på fusk

    UiT Norges Arktiske Universitet har hittil i år brukt 300.000 kroner på å betale advokatene til studenter som anklages for fusk. Det skriver avisa iTromsø. Så mange som 46 studenter ble i følge avisa utestengt fra UiT i fjor for fusk på eksamen, et rekordhøyt antall. De 300.000 UiT foreløpig har brukt, angår utgifter til 22 enkeltsaker. Rektor ved UiT, Dag Rune Olsen, mener dette er et viktig rettssikkerhetsprinsipp til de det angår.

    UiT Norges arktiske universitet i Harstad
    Foto: Simon Skjelvik Brandseth / NRK
  • Spår at joik erstatter nasjonalsang

    På lørdag ble "Sámi Eatnan Duoddariid" av Nils-Aslak Valkeapää vedtatt som den samiske nasjonaljoiken under Samerådets 22. konferanse i Gällivare. Nå spår litteraturviter Harald Gaski at folk kommer til å bruke joiken som samenes nasjonalsang

    – Jeg har på følelsen at denne joiken kommer til å erstatte Samefolkets sang. Det blir spennende å se hvilken av de som kommer til å høres under feiringen av samenes nasjonaldag om ti år, sier Gaski.

    Sametingets plenumsmøter åpnes alltid med Isak Sabas samefolkets sang. Sametingsrepresentant for flyttsamelista Berit Marie P. Eira forteller at hun ikke er klar for å bytte ut samefolkets sang med nasjonaljoiken.

    – Jeg syns det er veldig passende å starte plenumsmøtet med samefolkets sang, men håper vi ikke kommer til det stadiet at det blir konkuranse mellom joiken og sangen.

  • Ådå girjjevuorkkár Hábmerin

    Bendik Osland Kalsnes Nesoddenis la fássta virgev oadtjum girjjevuorkkárin Ájluovta girjjevuorkán Hábmerin. Duodden la sån skåvllågirjjevuorkkár Hábmera girjjevuorkán ja Knut Hamsun joarkkaskåvlå girjjevuorkán.

    Kalsnes Hábmerij bådij basádismánon åvdep jage ja bargaj dalloj sadjásattjan Hábmera girjjevuorkán.

    Dá giesse l nuora giessebargo tjadá The Quartz Corpan mállim ja divvom girjjevuorkáv Ájluovtan.

    Dav tjálla Nuorttasáltto avijssa.