Bare to år etter den største beitekrisen i nyere tid er rundt 150.000 rein på nytt rammet i Nordland og Troms og Finnmark, ifølge landbruksdirektoratet.
– Vi får meldinger fra folk om hvordan de nå sliter fysisk, økonomisk og psykisk. Dette må tas på høyeste alvor, sier Utsi i .
Han opplever at man har havnet «litt bakpå» med tanke på tiltak som kan settes inn nå.
Utsi jobber nå som politisk rådgiver for sametingsrådet, som nylig kalte inn til et hastemøte om beitekrisen, som også har blitt til en personlig krise for mange.
For bare to år siden var John Mathis Utsi selv rammet av beitekrisen. Selv de mest nødvendigste tingene i hverdagen kom i bakgrunnen.
– Vi hadde ikke tid til å sove og spise. Så vidt man rakk å ringe hjem, og som far hadde jeg ingen muligheter til å være til stede for familien som var hjemme, forteller han.
Mange av Utsis kollegaer i reindriften er nå i samme situasjon som han selv var i.
En av disse er Aslak Mathis Eira fra Karasjok. Dette fortalte han til NRK nylig:
Aslak Mattis Eira mener det er viktig at folk nå åpner seg om de psykiske sidene ved krisen.
Kraftløs og sliten
For to år siden var situasjonen tøff gjennom hele vinteren. Først når våren kom, beiteforholdene ble bedre og dyrene kom til sommerlandet ved kysten, ble dagene roligere.
Men for John Mathis Utsi kom den psykiske reaksjonen først etter at det fysiske slitet var over.
– Jeg kjente meg helt kraftløs og sliten. Hele våren og forsommeren gikk med til å bare sitte stille og sove. Arbeidet man skulle ha gjort, ble bare liggende, forteller han.
Som politisk rådgiver for sametingsrådet, har han sett situasjonen fra et annet ståsted. Han ser at ulike hjelpetiltak ikke er på plass. Dette er noe som må jobbes med politisk på alle plan, mener han.
Fáhkka rahpasedje olbmot badjeealáhusas, dát roassu ii leat dušše dat goahtun roasu.
Onsdag har NRK Sápmi et eget nettmøte hvor fagfolk er klar til å svare på spørsmål om vanskelige tanker og psykisk helse i forbindelse med krisen i reindrifta.
Informerer landbruksministeren
Fredag dro landbruksdirektør Jørn Rolfsen til fjells med reineiere fra Karasjok. Der fikk han se hvordan beiteforholdene var.
– Det er så vidt reinen greier å finne noe mat. Den er avhengig av fôring. Og i tillegg er det mye rein som er på vandring og det er fare for sammenblanding. Det gjør at det blir veldig mye arbeid for reineierne, sier Rolfsen til NRK.
PÅ VIDDA: Landbruksdirektør Jørn Rolfsen.
Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK
Han fikk høre direkte fra reineierne hvordan de faktiske forholdene er.
– Vi vil lage en oppsummering som vi sender til departementet slik at ministeren blir orientert om dette. Og så vil vi hele tiden evaluere om det er noe mer vi kan gjøre i forbindelse med tiltak for å hjelpe næringen i en veldig vanskelig situasjon, sier Jørn Rolfsen.
Regjeringen har foreslått 30 millioner kroner ekstra til beitekrisen. Forslaget skal behandles i Stortinget.
Dette fikk landbruksdirektøren tilbakemeldinger om.
– Noen mener at det ikke er tilstrekkelig med dette tilskuddet fordi kostnadene til kraftfor har steget og drivstoffprisene har økt, sier Jørn Rolfsen.
