Hopp til innhold

Beitekrisen fortsetter – Aslak har ikke inntekt i år

Flere reindriftsutøvere har kjent den harde vinteren på kroppen, og frykter for fremtiden på grunn av store inntektstap. Likevel kan det være hjelp å få.

Aslak Mathis Turi

UTEN INNTEKT: Aslak Mathis Turi er en av dem som har vært hardest rammet av beitekrisen og har nærmest mistet hovedinntekten.

Foto: PRIVAT

Vinteren 2020 ble erklært som den største beitekrisen i nyere tid for reindrifta. Enormt store snømengder «låste» beitene og reinsdyra klarte ikke å komme seg ned til maten.

Plutselig sto hele reindriftsnæringen i fare. Om lag 160.000 reinsdyr sultet på vidda, fra Trøndelag til Finnmark.

Selv med hjelp fra regjeringen var det mange rein som sultet i hjel. Det er på høsten reineiere kjenner på ettervirkningene, en av de er Aslak Mathis Turi (39).

Høsten er tiden på året reinsdyra slaktes, og det er da største delen av inntekten reineierne skal leve på blir avgjort.

Nødoperasjon for å redde reinsdyr.

VINTEREN 2020: På grunn av det enorme snøfallet måtte fôr fraktes med helikopter til reinflokkene i Troms og Finnmark.

Foto: Jan Helmer Olsen

For Turi har den tøffe vinteren ført han i en stor økonomisk krise, på grunn av at han ikke har nok dyr å slakte.

– Det er et uår man er helt uten inntekt, sier han til NRK.

Reindrifta er avhengig av å ha produksjonsdyr for å kunne leve av reinsdyra. Disse produksjonsdyra er som oftest reinkalvene.

Under beitekrisen har mange reinsdyr dødd. I tillegg til det har ikke simlene klart å holde liv i kalvene.

Uten kalver og andre produksjonsdyr har mange ikke nok dyr å slakte og det har store konsekvenser.

Reineier Aslak Mathis Turi

LØSNINGER: Aslak Mathis Turi, prøver nå å tenkte ut løsninger for å klare seg gjennom nok en tøff vinter.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Turi har hatt store utgifter til å fôre og gjete reinflokken tidligere i år. Han legger til at det ikke ser stort bedre ut for kommende vinter.

Nå prøver han å finne løsninger til hvordan han skal klare seg gjennom vinteren.

– En mulighet er å slakte en del av flokken, for å sikre seg litt inntekt i alle fall. Så må jeg kanskje gjerde inn resten å være innstilt på å fôre dem gjennom hele vinteren.

I dagens reindrift går ut på at dyra beiter fritt året rundt, og utnytter de naturlige beiteressursene som finnes. Det vil dermed være en drastisk endring å ha reinsdyrene i gjerde og fôre med kraftfôr.

Men Turi vil gjøre det han kan for å berge dyrene sine.

– Det er kanskje bedre å prøve å berge noen dyr på denne måten, istedenfor at alle sulter i hjel på vidda, sier Turi sorgtungt.

Antall dyr til slakteriet er halvert

Slakteriene i Finnmark kan bekrefte en dramatisk nedgang. I fjor slaktet de omtrent rundt 50- 60 000 reinsdyr, men i år er tallene annerledes.

– Vi ligger an til å slakte totalt under 30 000 i Finnmark som er under halvparten av et normalår.

Det sier direktøren i slakteriet Finnmark Rein, Are Smuk Figved.

Are Figve

Direktøren i Finnmark Rein, Are Smuk Figved.

Foto: NRK

Han tror årsaken er mindre reinkalver. Dette mener han er et resultat av at beitekrisen har ført til at simlene kaster kalven sin, det betyr at de ikke klarer å holde liv på kalven sin for å berge sitt eget liv.

Stort sett så er det reinkalvene som blir slaktet på høsten. Når det er lite med reinkalv gir det også konsekvenser for bedriften som nå står ovenfor et prisras.

– Vi står i fare for at vi får et prisras rett og slett fordi omsetningen blir så lav, sier Figved.

Også slakteriet Min Boazu som holder til i Karasjok har hittil i år slaktet bortimot en halvering av det normale forventa uttaket.

– Vi vet ikke enda det endelige utfallet, men det slaktet særdeles lite rein i år, sier daglig leder Lasse Kvernmo.

Klare med en hjelpende hånd

Leder i Norske Samers Landsforbund Ellinor Marita Jåma, forklarer at det har vært tydelig at beitekrisen har satt et stort preg på næringen. Hun anslår at hittil i år er det 10 000 færre reinsdyr slaktet. sammenlignet med fjoråret.

– Det vil bli økonomisk tøft for mange. Vi så allerede i sommer at det var lite tilgang på kalv, så mange har tatt kontakt og er bekymret over hvordan de skal klare seg.

Ellinor Marita Jåma

KONTAKT: Mange bekymrede reineiere har tatt kontakt for å fortelle om krisesituasjonen. Norske Reindriftsamers Landsforbund lederen, Ellinor Marita Jåma.

Foto: Emmi Alette Danielsen / nrk

Jåma understreker at dette er en alvorlig situasjon. Både NRL og myndighetene er klare for å hjelpe reineierne.

– Vi gjør det vi kan for å hjelpe til så godt vi kan. Når vi får en bedre oversikt over slaktesituasjonen, er begge parter klare for å sette oss ned for å finne løsninger på hvordan vi kan hjelpe de som opplever et stort inntektstap.

Korte nyheter

  • Maŋidedje bieggafápmoáššiid

    På norsk

    Ovttajienalaš gielddastivračoahkkin Davvesiiddas maŋidii meannudit oktiibuot guhta bieggafápmoášši.

    Dát áššit maŋiduvvojedje geassemánu gielddastivrra čoahkkimii.
    Sivvan maŋideapmái lea go gielda háliida addit guoskevaš boazodoalo orohagaide buoret áiggi buktit oaivilit.

    - Mii leat juovlamánus sádden reivve orohagaide 9 ja 13, mas mii bivdit oainnuid dasa makkár plánat unnimusat čuhcet boazodollui. Orohat 9 háliidii ahte gielda vuorda áššemeannudemiin dassážii go NVE lea bidjan ovdan buot bieggafápmoprošeavttaid maid NVE galgá meannudit. Dat dáhpáhuvvá cuoŋománu 22. beaivve.

    Nu dajai sátnejođiheaddji Sigurd Kvammen Rafaelsen (Bb) Davvesiidda gielddastivrii.

    Vaikko suohkanstivra maŋidii bieggafápmoáššiid meannudeami, de das ii leat mihkkege dadjamušaid NVE plánaide.

    - Mii leat gulahallan NVE:in. Vaikko mii eat meannut áššiid odne, de dat ii váikkut NVE plánaide maid sii ovddidit cuoŋománu 22. beaivve.. Dalle almmuha NVE buot bieggafápmoprošeavttaid maid galget váldit mielde sin meannudeapmái. Nu šadda boazodollui álkibut buktit oaivilit go oidnet olles gova, dajai sátnejođiheaddji.

  • Reinkjøtt på menyen: – En stor anerkjennelse

    Landbruks- og matminister Geir Pollestad og fiskeriminister Cecilie Myrseth åpnet i dag Bocuse d`Or Europe 2024 i Trondheim.

    Reinkjøtt, norsk skrei, kamskjell, tørrfisk og akevitt er obligatoriske råvarer til tallerkenserveringen under årets konkurranse.

    Det melder Landbruks- og matdepartementet.

    – Jeg er stolt over at reinsdyrkjøtt er valgt som hovedingrediens for Bocuse d’Or Europe 2024, sier landbruks- og matminister Geir Pollestad.

    Det er reinsdyrlår, skank og tunge som skal brukes i konkurransen. Reinkjøttet skal være med i en hovedservering og en sideservering. Hovedretten må inneholde flatbiff fra reinlåret, utover det står kokkene fritt til å bruke stykningsdelene som de vil.

    – Dette er en stor anerkjennelse til reindriftsutøvere for deres harde arbeid og bidrar til å gjøre både dette fantastiske kjøttet og den unike næringen mere kjent.

    Bocuse d'Or Europe er den europeiske kvalifiseringskonkurransen for den internasjonale finalen i Bocuse d'Or i Lyon i 2025.

    Landbruksminister Geir Pollestad.
    Foto: Lars Tore Endresen / NRK
  • Sihtá ruopptot vas direkterravirggáj Árranin

    Beate Ráhka-Knutsen la direkterran julevsáme guovdásj Árranin Hábmera suohkanin barggam dat rájes gå Lars Magne Andreassen virgev hiejtij gålgådismánon jagen 2022. Andreassen lij direkterra 2011 rájes.

    Dálla sihtá åvdep direkterra Árranin Filip Mikkelsen (69), pensjonissta, priváhta æládusdoajmme ja bájkálasj politihkkár, Hábmeris, ruopptot direkterravirggáj. Sån lij direkterra guovdátjin jages 1994 gå rabáduváj gitta jahkáj 2011.

    Gávtses li direkterravirggáj åhtsåm, ja nieljes sijájs ælla almulattja.

    Da ietjá åhttse li Ingvild Haraldsdatter Johs (31), arkeolåvggå, Roandemis, Lars Filip Paulsen (44), sáme rádevadde, Hábmeris ja Anne Kristin Gurák (60), seniorrádevadde Árranin, Hábmeris.

    Virgge l jahkegávddavirgge nielje jahkáj, ja la máhttelisvuohta vas niellja jage joarkket.

    Árran julevsáme guovdásj AS, mij vuododuváj javllamáno 14. biejve 2023 ja oasosvidnudagán tjáleduváj ådåjakmáno 4. biejve 2024, la dåjmav Árranin joarkkám. Sámedigge (49%), Hábmera suohkan (34%) ja Nordlánda fylkasuohkan (17%) æjgguji vidnudagáv.

    Stivran li stivrrajådediddje Amund Eriksen ja stivrrasebrulattja Anne Britt Klemetsen Hætta, Linda Jessen, Sten Gustav Hilling ja Rolf Steffensen.

    Filip Mikkelsen
    Foto: Elena Paulsen / NRK