Beitekrisen fortsetter – Aslak har ikke inntekt i år

Flere reindriftsutøvere har kjent den harde vinteren på kroppen, og frykter for fremtiden på grunn av store inntektstap. Likevel kan det være hjelp å få.

Aslak Mathis Turi

UTEN INNTEKT: Aslak Mathis Turi er en av dem som har vært hardest rammet av beitekrisen og har nærmest mistet hovedinntekten.

Foto: PRIVAT

Vinteren 2020 ble erklært som den største beitekrisen i nyere tid for reindrifta. Enormt store snømengder «låste» beitene og reinsdyra klarte ikke å komme seg ned til maten.

Plutselig sto hele reindriftsnæringen i fare. Om lag 160.000 reinsdyr sultet på vidda, fra Trøndelag til Finnmark.

Selv med hjelp fra regjeringen var det mange rein som sultet i hjel. Det er på høsten reineiere kjenner på ettervirkningene, en av de er Aslak Mathis Turi (39).

Høsten er tiden på året reinsdyra slaktes, og det er da største delen av inntekten reineierne skal leve på blir avgjort.

Nødoperasjon for å redde reinsdyr.

VINTEREN 2020: På grunn av det enorme snøfallet måtte fôr fraktes med helikopter til reinflokkene i Troms og Finnmark.

Foto: Jan Helmer Olsen

For Turi har den tøffe vinteren ført han i en stor økonomisk krise, på grunn av at han ikke har nok dyr å slakte.

– Det er et uår man er helt uten inntekt, sier han til NRK.

Reindrifta er avhengig av å ha produksjonsdyr for å kunne leve av reinsdyra. Disse produksjonsdyra er som oftest reinkalvene.

Under beitekrisen har mange reinsdyr dødd. I tillegg til det har ikke simlene klart å holde liv i kalvene.

Uten kalver og andre produksjonsdyr har mange ikke nok dyr å slakte og det har store konsekvenser.

Reineier Aslak Mathis Turi

LØSNINGER: Aslak Mathis Turi, prøver nå å tenkte ut løsninger for å klare seg gjennom nok en tøff vinter.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Turi har hatt store utgifter til å fôre og gjete reinflokken tidligere i år. Han legger til at det ikke ser stort bedre ut for kommende vinter.

Nå prøver han å finne løsninger til hvordan han skal klare seg gjennom vinteren.

– En mulighet er å slakte en del av flokken, for å sikre seg litt inntekt i alle fall. Så må jeg kanskje gjerde inn resten å være innstilt på å fôre dem gjennom hele vinteren.

I dagens reindrift går ut på at dyra beiter fritt året rundt, og utnytter de naturlige beiteressursene som finnes. Det vil dermed være en drastisk endring å ha reinsdyrene i gjerde og fôre med kraftfôr.

Men Turi vil gjøre det han kan for å berge dyrene sine.

– Det er kanskje bedre å prøve å berge noen dyr på denne måten, istedenfor at alle sulter i hjel på vidda, sier Turi sorgtungt.

Antall dyr til slakteriet er halvert

Slakteriene i Finnmark kan bekrefte en dramatisk nedgang. I fjor slaktet de omtrent rundt 50- 60 000 reinsdyr, men i år er tallene annerledes.

– Vi ligger an til å slakte totalt under 30 000 i Finnmark som er under halvparten av et normalår.

Det sier direktøren i slakteriet Finnmark Rein, Are Smuk Figved.

Are Figve

Direktøren i Finnmark Rein, Are Smuk Figved.

Foto: NRK

Han tror årsaken er mindre reinkalver. Dette mener han er et resultat av at beitekrisen har ført til at simlene kaster kalven sin, det betyr at de ikke klarer å holde liv på kalven sin for å berge sitt eget liv.

Stort sett så er det reinkalvene som blir slaktet på høsten. Når det er lite med reinkalv gir det også konsekvenser for bedriften som nå står ovenfor et prisras.

– Vi står i fare for at vi får et prisras rett og slett fordi omsetningen blir så lav, sier Figved.

Også slakteriet Min Boazu som holder til i Karasjok har hittil i år slaktet bortimot en halvering av det normale forventa uttaket.

– Vi vet ikke enda det endelige utfallet, men det slaktet særdeles lite rein i år, sier daglig leder Lasse Kvernmo.

Klare med en hjelpende hånd

Leder i Norske Samers Landsforbund Ellinor Marita Jåma, forklarer at det har vært tydelig at beitekrisen har satt et stort preg på næringen. Hun anslår at hittil i år er det 10 000 færre reinsdyr slaktet. sammenlignet med fjoråret.

– Det vil bli økonomisk tøft for mange. Vi så allerede i sommer at det var lite tilgang på kalv, så mange har tatt kontakt og er bekymret over hvordan de skal klare seg.

Ellinor Marita Jåma

KONTAKT: Mange bekymrede reineiere har tatt kontakt for å fortelle om krisesituasjonen. Norske Reindriftsamers Landsforbund lederen, Ellinor Marita Jåma.

Foto: Emmi Alette Danielsen / nrk

Jåma understreker at dette er en alvorlig situasjon. Både NRL og myndighetene er klare for å hjelpe reineierne.

– Vi gjør det vi kan for å hjelpe til så godt vi kan. Når vi får en bedre oversikt over slaktesituasjonen, er begge parter klare for å sette oss ned for å finne løsninger på hvordan vi kan hjelpe de som opplever et stort inntektstap.

Korte nyheter

  • Ii searvva Lappekodisilla doaluide

    Norgga ođđa kultur- ja dásseárvoministtar Anette Trettebergstuen ii searvva doaluide go Lappekodisilla buktet Sámi arkiivii Guovdageainnus, čállá IFinnmark. Ministtar lei galgat geiget Lappekodisilla sámi ovddasteaddjái, Sámediggepresidentii Aili Keskitaloi, muhto ráđđehusa beales searvá dál stáhtačálli Gry Haugsbakken dáid allaáiggálaš doaluide, masa maid Majestehta Gonagas Harald boahtá. Olgešbellodaga sámepolitihkalaš jođiheaddji Ellen Inga O. Hætta lea behtton go ii loga seamma deaddu doaluin go stáhtačálli searvá ministara ovddas.

    Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen
    Foto: NTB/Statsministerens kontor
  • Fidne ON gudnemáinnašumi

    Ovttastuvvan našuvnnaid eamiálbmogiid bissovaš foruma ságadoalli Anne Nuorgam Ohcejogas lea válljejuvvon jagi 2021 ON ustit -gudnemáinnašumi oažžun. Son lea hui movtta fuomášumis ja dat lei sutnje vuordemeahttun, jáhkkemeahttun ođas. – Dát lea iešalddes fuopmášupmi oppa sámi álbmogii. Dainna ON-lihttu gudnejahttá buohkaid daid barggu, geat barget sápmelaččaid vuoigatvuođaid ovdii, dadjá Nuorgam Yle Sápmái.

    Anne Nuorgam
    Foto: Ođđasat / NRK
  • Guorahallat ruoššaluosa leavvama

    Deanučázádaga guolástanhálddahus čájeha eahpeluohttámuša stáhta ruoššaluosahálddašeapmái Deanočázadagas. Sii bivdet reivves mii lea sáddejuvvon Dálkkádat- ja birasministtar Espen Barth Eidei ahte guorahallagohtet mo stáhta luossahálddašeapmi lea čađahuvvon, earret eará go ii dáhkon mihkiide go fuomášuhtte ruoššaluosa leavvama jogaide. Deanočázádaga hárrái ii leat seammalágan hálddašeapmi leamaš go eará guovlluin, oaivvildit Deanučázádaga guolástanhálddahusas.

    Pukkellaks som svømmer i en elv
    Foto: Nils John Porsanger / NRK