Hopp til innhold

Frykter klimaendringer kan endre den tradisjonelle reindrifta

Milde vintere vil forekomme stadig oftere i fremtiden, viser forskning. Det skaper bekymring i reindrifta.

Reineier Johan Martin Eira

BEKYMRET: Reineier Johan Martin Eira frykter at klimaendringer kan få store følger for næringen hans.

Foto: NRK

CO₂ i atmosfæren
421 ppm
1,5-gradersmålet
+1.01°C
Les mer  om klima

Det fører til utfordringer, mange utfordringer. Man må endre arbeidsmetodene man har lært og er oppvokst med, sier reineier Johan Martin Eira.

Eira er redd for at reindrifta må endre tradisjonelle arbeidsmetoder de har tilegnet seg gjennom generasjoner. Han frykter også for at tradisjonell kunnskap om både rein og natur kan forsvinne.

Johan Martin Eira
Is og hardpakket snø gjør at reinen ikke kommer ned til vegetasjonen.
Beitene låste seg allerede tidlig i vinter, og det har ført til mye ekstra arbeid.
Det er en hard vinter for reineiere i Finnmark, Troms og Nordland.

Hva tenker du om at fôring av rein er blitt vanlig?

Det er ikke bra. Dette skulle man ikke ha trengt å gjøre. Dette er ikke reindrift. Reindrift er å flytte flokken til gode beiter, hvor den kan bli værende, sier Eira.

Les også: Johan Anders har knapt sett barna i vinter – nå slår kommunelege alarm

Johan Anders Kemi
Johan Anders Kemi

Milde vintre i vente

De fleste reindriftsamer som NRK har snakket med, mener at det er klimaendringene som skaper problemer for næringen.

Tamrein på vidda

Klimaendringer skaper bekymringer for reindrifta.

Foto: Landbruks- og matdepartementet

Meteorologisk institutt overvåker vær og klima og har gjennom de siste årene deltatt i flere forskningsprosjekter knyttet til mildværets innvirkning på natur og samfunn, i Norge og på Svalbard.

Klimaforsker ved Meteorologisk institutt, Ketil Isaksen, mener slike vintre som i år vil inntreffe oftere i fremtiden.

Ketil Isaksen
– Dessverre viser våre beregninger at disse mildværsperiodene om vintrene vil bli mer intense og kraftigere i fremtiden.
– Vi må nok tilpasse oss et klima hvor vi får mer mildvær om vinteren.
– Selv om vi av og til vil få normale vintre, kan du si, med kaldt vintervær, så vil flere av vintrene i fremtiden være preget av mildvær som skaper utfordringer.

Er det mulig ut ifra dataene å si hvor ofte milde vintere vil inntreffe?

En av beregningene vi har gjort for indre deler av Nord-Norge viser at vi kan forvente en dobling i antall mildværsperioder over de neste 30 til 80 år, sammenlignet med de siste 30 årene, sier Isaksen.

Johan Martin Eira
Med denne pinnen sjekker Johan Martin islaget.
Ved hvert islag gir pinnen motstand.
Islag på bakken og i snøen har under de mest ekstreme episodene hatt stor effekt på samfunn og infrastruktur.

På Svalbard har veier blitt stengt, og flyavganger har blitt innstilt på grunn av speilblank rullebane, viser forskningsdata fra Meteorologisk institutt.

Reinen endrer natur

Reineiere har mange bekymringer med økte utgifter til drivstoff og fòr. I tillegg er det bekymringer for hvordan dette kan påvirke den tradisjonelle reindrifter.

Om en stund endrer kanskje også reinen seg, sier Eira undrende.

Reinflokk på Finnmarksvidda
I generasjoner har man om våren flyttet med reinflokken over viddene.
Eira har hørt at flere har måttet ta i bruk trailer når reinen skal til sommerbeite, noe som han mener ikke er til det beste for reinen.

Reinen må jo tilbake fra sommerbeite til vinterbeite. Hvis reinen da ikke vet hvor den kom seg til sommerbeite, da er det ikke sikkert at den finner tilbake. Da kan det fort bli sammenblanding av flokker og man kan miste rein.

Johan Martin Eira

Johan Martin sier at det er vanskelig å endre arbeidsmetoder, men å ta i bruk e-skuter skulle gå bra.

Foto: Ronald Pulk / NRK

I reindrifta bruker man kjøretøy året rundt, som snøskutere og atv-sykler. Men Eira ser ikke hvordan man skal klare seg uten kjøretøy selv om de forurenser og kan påvirke klimaet.

– Elektrisk skuter tror jeg blir en del av hverdagen vår i fremtiden, men mer enn det vet jeg ikke. Vi klarer oss ikke uten kjøretøyene våre.

Les også: Tøff hverdag i reindrifta påvirker barn og unge

Kai Emil Anti, Sara Lea Gaup, Sara Elise Eira, Jovnna Mihkkal Utsi
Kai Emil Anti, Sara Lea Gaup, Sara Elise Eira, Jovnna Mihkkal Utsi

Fokus på klimaendringer

Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) vil fokusere enda mer på klimautfordringene.

Vi i NRL skal dra i gang en intern diskusjon i næringa på hvordan næringa skal møte klimautfordringene i fremtiden, sier leder Inge Even Danielsen.

Inge Even Danielsen

Leder i NRL, Inge Even Danielsen sier at de vil ha mer fokus på hvordan reindrifta blir påvirket av klimaendringene.

Foto: Helle Therese Kongsrud / NRK

Kan det bety at reindrifta må forandre fra dagens tradisjonelle drift?

Det er altfor tidlig å ha bastante meninger før vi har snakket sammen. Vi må sammen forsøke å komme på en strategi som gjør oss bedre skikket til å møte utfordringen vi står overfor.

Les også: Usikker fremtid i reindrift – skuffet over manglende svar fra ministere

Anne Marie Therese Eira Kemi og Isak Anders Kemi
Anne Marie Therese Eira Kemi og Isak Anders Kemi

Korte nyheter

  • Sirbmá skuvla heaittuhvvo

    Nu mearridii Deanu gielddastivra vuossárgga, go čavčča rájes eai leat go guokte oahppi dán skuvllas.

    Skuvla, mas lea ovttasbargu Ohcejoga skuvllain Suoma bealde, lea dehálaš giella- ja kulturguoddi Deanoleagis.

    – Jus Sirbmái bohtet mánát geasi mielde ja dieđihit álgit deike, ja eai liikka fárre, dalle lea fas vuođđu čavčča rájes, ja dalle mii fertet gielddastivrras fas ođđasit ja buorebut meannudit ruđa dohko, dadjá Deanu várresátnejođiheaddji Odd Erik Solbakk.

    Odd Erik Solbakk
    Foto: Eilif Aslaksen / NRK
  • Sámit Oscar-akademiijai

    Internašunála sámi filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi ja sámi filbmadahkki Amanda Kernell leaba bovdejuvvon miellahttun Oscar-akademiijai. Namalassii Hollywood Academy of Motion Picture Arts and Sciences. Dát leat amerihkálaš searvi mii ovddida filbmadáidaga ja dieđalašvuođa. Lahttun besset sii geat leat dahkan mearkkašan veara barggu filbmaindustriijas. Searvi lea eanemus dovddus go juohká Oscar-bálkkašumi. Dál beassaba sámi nisson guovttos leat mielde jienasteame geat ožžot Oscar-bálkkašumiid boahtte áiggis

    Anne Lajla Utsi er svært fornøyd med statsbudsjettet
    Foto: Liv Inger Somby
  • 45:s suodjalusa jođiheaddjiohppui

    45 olbmo Romssas ja Finnmárkkus háliidit suodjalusa jođiheaddjiohppui, čállá ođasdoaimmahat NTB.

    Oktiibuot gilvalit 700 olbmo beassat suodjalusa jođiheaddjiskuvlejupmái.

    Norgga suodjalussii lea dehálaš, ahte juohke guovllus riikkas leat ohccit.

    Suodjalusa rekruteren- ja válljenjođiheaddji Stein Garang lea ilus go sis leat ná olu ohccit miehtá riikka.

    Leat birrasiid 270 oahpposaji. Sisaváldináigi loahpahuvvo suoidnemánu 7. beaivve.

    Framtidens forsvar
    Foto: Torgeir Haugaard / Forsvarets mediesenter