Hopp til innhold

Familiefar Johan Anders har knapt sett barna i vinter

Reineiere jobber døgnet rundt for å holde liv i reinflokken. Nå slår kommunelegen i Kautokeino alarm. Hun mener situasjonen er en samfunnskrise.

Johan Anders Kemi

HAR KNAPT SETT FAMILIEN: Småbarnsfar og reineier Johan Anders Kemi forteller at det har vært en hard vinter med mye ekstra arbeid på grunn av beitekrise.

Foto: Ronald Pulk

– Jeg har ikke fått sett familien min så ofte i vinter. Hjemme har jeg to små jenter som savner faren sin, sier reineier Johan Anders Kemi (33) til NRK.

Det har vært en brutal og hard vinter for reineierne i Finnmark. Situasjonen har vært svært vanskelig også i Troms og Nordland.

Is og hardpakket snø gjør at reinen ikke kommer ned til vegetasjonen. Beitene låste seg allerede tidlig i vinter, og det har ført til mye ekstra arbeid.

Hele familier har måttet fôre reinen gjennom hele vinteren. Flere hundre kilos tunge fôrsekker må fraktes daglig inn på vidda.

Småbarnsfaren Johan Anders kjører daglig 8 mil med snøskuter for å hente sekkene som blir levert ved hovedveien. Han har knapt sett familien i vinter.

– Det har vært mye hardt arbeid, først med mye kjøring og gjeting. Det har gått utover økonomien, forteller han.

Mye ekstra kjøring koster. Kraftfôr er heller ikke billig.

– Utgiftene jeg har hatt i vinter er dobbelt så høye som i fjor. Bensinprisene har aldri vært så høye. Det er vanskelig å få endene til å møtes, sier Kemi.

Snakker ikke om det

Småbarnsfaren forteller at dette tærer på psyken:

– Ikke bare det økonomiske, men hele familiesituasjonen og alt annet, det påvirker psykisk. Man tenker på fremtiden. Hvordan blir det til våren og til høsten? Har man rein å selge? Har man inntekt?

Men reingjeterne snakker ikke med hverandre om det de tenker og grubler på.

– Vi snakker bare om daglige gjøremål. De triste tankene kverner bare i hodet, forteller Kemi.

Han syns det er vanskelig å sette ord på følelsene.

– Alle familier har sine egne utfordringer. Det passer liksom ikke å begynne å snakke om disse tingene, sier Kemi.

Les også Tøff hverdag i reindrifta påvirker barn og unge

Kai Emil Anti, Sara Lea Gaup, Sara Elise Eira, Jovnna Mihkkal Utsi

Kommunelege slår alarm

Kommunelege Anne Lajla Kalstad i Kautokeino, slår nå alarm om situasjonen reindriftsfamiliene står i nå.

Klimaendringer og beitekrise går hardt utover reindriftsutøverne og deres familier. I tillegg kommer det stadig nyheter om nye inngrep i landområdene hvor reinen skal leve.

– Vi vet at de har jobbet døgnet rundt i månedsvis. De er fysisk slitne. Det har psykiske innvirkninger, fordi de opplever økonomisk usikkerhet, sier Kalstad til NRK.

Anne Lajla Westerfjell Kalstad, kommuneoverlege i Kautokeino.

Kommunelegen i Kautokeino, Anne Lajla Kalstad slår alarm.

Foto: Gyda Hesla / NRK

Hun hører om reineierne som har ikke tid til å være hjemme selv om de er syke med for eksempel koronavirus. Alle må bidra, også de eldre.

– Jeg hørte om en 79-åring som må kjøre milevis for å frakte fôr ut på vidda. Det tærer på både fysisk og psykisk, sier Kalstad.

Det er som oftest kvinnen i familien som gir tilbakemeldinger til legen. De er bekymret for mennene sine som sliter på fjellet.

Det som bekymrer kommunelegen, er at ikke mange ber om hjelp.

– De har ikke tid til å ta vare på egen helse fordi de må være på fjellet.

– Vi ser at dette går utover hele familien, ikke bare de som er på fjellet, men barn og unge, skolen og kvinnene som må ta alt ansvar hjemme, sier hun.

Kommunelegen varslet Sametinget om situasjonen reindriftsfamilier står i nå.

Les også Kate presses av det grønne skiftet: ­– Nå er det vi som skal ofres

Krisemøte

I dag innkalte sametingsrådet til hastemøte.

– Vi har fått mange meldinger om at om at reindrifta er i en veldig alvorlig situasjon nå, sier politisk rådgiver John Mathis Utsi.

John Mathis Utsi

Politisk rådgiver i Sametinget, John Mathis Utsi.

Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget

På hastemøtet deltok Norske Reindriftsamers Landsforbund, Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og rus (SANKS), kommunelegen i Kautokeino og Redd Barna.

– Dette er et samfunnsproblem relatert til klimaendringer som vi har hørt så mye om. Reindrifta står midt oppi dette, og dette må vi ta tak i nå, sier Utsi.

Han forteller at mange tar kontakt med Sametinget fordi ekstra utgifter til fôing og drivstoff blir for tøft.

– Det må være det første man tar tak i. Vår jobb er å belyse de helsemessige kostnadene dette har for hele familien. Dette har man ikke fokusert så mye på tidligere, sier Utsi.

Les også Ny beitekrise og høye drivstoffpriser truer reindriftsnæringen

Tamrein på vidda

Statssekretær: – Har erfart situasjonen selv

Statssekretær med ansvar for samiske saker, Nancy Porsanger Anti (Sp), er selv reineier. Hun kjenner godt til situasjonen reindrifta står i nå.

Nancy Porsanger Anti

Statssekretær Nancy Porsanger Anti vil løfte saken videre til departementene.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg har erfart den situasjonen allerede som barn, og mitt levebrød er reindrift. Jeg har kunnskap til å løfte saken til departementene og forklare hvordan det egentlig er.

– Saken vedrører flere departementer. Jeg håper å kunne løfte opp saken slik at den blir debattert, sier Anti.

Hun mener at det nå er viktig å bruke det hjelpeapparatet som finnes.

– Vi har skoler og helsevesen. Det er viktig at det blir åpenhet om dette nå.
Det er lov å fortelle at vi står i en utrolig vanskelig situasjon, sier Anti.

Regjeringen har også i dag forslått å bevilge 30 millioner kroner ekstra til kriseberedskapsfondet for reindriften.

– Pengene er til hjelp ved den økonomiske byrden for en stund. Det medfører at fôring av rein kan fortsette. Det er en bekymring mindre, når man vet det finnes økonomisk støtte. Det menneskelige aspektet er annet, sier statssekretæren.

Les også Årets reinbeitekrise kan bli den mest omfattende i historien

Rein spiser fôr fordi de ikke klarer å nå ned til lav og mose. Det er flere lag med is som hindrer dem. Derfor må reineiere fôre dem selv. Det vil de helst ikke.

Korte nyheter

  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby