Noe av det meste oppsiktsvekkende med dette sametingsvalget er at sametingspresident Vibeke Larsen ikke bare kan måtte gi fra seg presidentvervet.
Men kanskje også ende opp uten å komme inn på samenes folkevalgte ting. Det har høstens målinger vist.
Gruvesaken i Kvalsund har skapt het debatt i årets valgkamp.
Tidlig i valgkampen kom nylig avdøde valgforsker Frank Aarebrot med krass kritikk til riksdekkende medier for å tie om sametingsvalget.
Hvordan det samiske språket skal overleve har også vært mye debattert. En debatt som sårer, ifølge de to som mest sannsynlig kjemper om presidenttittelen, nemlig Norske samers riksforbunds (NSR) Aili Keskitalo, og Arbeiderpartiets (Ap) Ronny Wilhelmsen.
Hvem av dem det blir kan man måtte belage seg på å vente med å få svaret på i to uker til.
Grunnen er at siden det i mange kommuner er under 30 registrerte velgere, så må stemmene til disse sendes med posten til opptellingsstedene.
Nominasjonene bød på drama
De mest dramatiske øyeblikkene fram mot valget skjedde da partiene skulle velge sine presidentkandidater.
Først meldte tidligere Arbeiderparti prinsesse Helga Pedersen seg som presidentkandidat til Sametinget.
Hun vant nominasjonen.
Men trakk seg senere, på grunn av at hennes parti sammen med andre tok makten.
Nåværende president Larsen tapte senere nynominasjonen, og trakk seg fra Arbeiderpartiet. Så startet hun et nytt parti, Šiella, som altså risikerer å ikke få inn representanter.
Gruvedrift eller Sametingets stemme
Rettighetsspørsmål går aldri av moten ved sametingsvalg. Konkret dreier det seg om hvor langt politikerne – og velgerne – vil at Sametingets makt og innflytelse skal strekke seg. Særlig dreier dette seg om inngrep i utmarka.
Ordet selvbestemmelse er brukt hyppig.
– Dette er en prøvestein, sa presidentkandidat Aili Keskitalo fra Norske Samers Riksforbund (NSR) i en radiodebatt med Aps presidentkandidat Ronny Wilhelmsen under valgkampen.
Hun viste til årelange utredninger og vurderinger om hvorvidt selskapet Nussir ASA skal få lov til å starte opp ei kobbergruve i Repparfjorden i Vest-Finnmark. Dette eksemplet er også representativt for andre saker hvor det oppstår konflikter mellom samiske interesser og selskap som vil starte virksomhet i samiske bosettingsområder i Norge.
«Prøvesteinen» består i om Norge hører på kapitalinteressene til gruveselskapet, eller om Sametingets nei til kobbergruva blir tatt til følge.
- Les også:
«De to store» på Sametinget (Ap og NSR) har begge sagt nei. Grunnen til at den såkalte Nussir-saken likevel ble den viktigste valgkampsaken er Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet både på kommune-, fylkes- og nasjonalt nivå har gått inn for kobbergruve i Repparfjorden.
Aps presidentkandidat Ronny Wilhelmsen viser til at de går til valg på at «folkeretten og ILO-konvensjonen som skal gjelde i alle prosesser».
Under valgkampen ville han ikke si hva han personlig mener om gruveetableringen. Spørsmålet ble reist fordi han tidligere har vært positiv til gruve i Repparfjorden.
Dette har bidratt til å skape usikkerhet om hvor Aps presidentkandidat står.
- Les også:
«Ekte og uekte samer»
Også språket ble en del av rettighetsspørsmålet. Under valgkampen uttalte førstekandidaten for Samefolkets Parti i den største valgkretsen at alle som skulle delta på den samepolitiske arenaen, måtte lære seg samisk.
– Det at man i dag står i valgmanntallet er ingen garanti for at man er same. Jeg syns språkkravet burde være mye tydeligere enn hva det er i dag. Jeg mener at man selv bør kunne språket, og at både foreldre og besteforeldre skal ha kunnet det,
Uttalelsene skapte sterke reaksjoner. Presidentkandidatene fra Ap og NSR opplevde språkdebatten blant samene som splittende.
Ronny Wilhelmsen mener slike ting er med på å skape
– Det gjør meg urolig fordi man setter et internt skille i den samiske befolkningen, og dette sårer begge sider, sa han.