Hopp til innhold

Flere kan ha mistet stemmeretten

Sametinget har satt i gang full gransking av Sametingets valgmanntall, fordi de har oppdaget feil som kan ha påvirket valgresultatet.

Plenumsleder Tom Sottinen

VALGMANNTALLET GRANSKES: – Vi kan ikke ha et valgsystem som vi ikke kan stole på, sier plenumsleder Tom Sottinen.

Foto: Aila Kare Anti / NRK

Sametinget har avdekket flere tilfeller hvor personer som har meldt seg inn i Sametingets valgmanntall ikke er blitt registrert.

Sametinget oppdaget feilen da en velger tok kontakt 6. februar.

– Vi fikk en henvendelse fra en person som ville vite om han sto i valgmanntallet eller ikke. Vi gjorde en sjekk og fant ut at han ikke var registrert i manntallet, sier plenumsleder Tom Sottinen.

Dette til tross for at vedkommende hadde meldt seg inn i valgmanntallet.

På bakgrunn av dette, så tok Sametinget noen stikkprøver for å se om det var flere som var i samme situasjon og det var det.

Beordret full gjennomgang

Dagen etter, den 7. februar beordret de full gjennomgang av sametingets valgmanntall fra 2014 og frem til 2019 for å finne ut hvor mange det gjelder og hva som er gått galt.

Når Sametinget har fått inn en søknad om å bli registrert i Sametingets valgmanntall og det godkjennes, så sendes opplysningen rekommandert til Skattedirektoratet, som registrerer personen i valgmanntallet.

– Når Sametinget har fått bekreftelse om at det er mottatt, så har vi gått ut ifra at alt er i orden og at personen er registrert slik at vedkommende kan stemme ved sametingsvalget, forklarer Sottinen.

– Nå har vi avdekket flere tilfeller av personer som ikke er meldt inn i valgmanntallet, sier han videre.

Er det snakk om flere en 50 eller flere enn 100?

– Jeg ønsker ikke å si de konkrete tallene, men det er et betydelig antall. Det er flere enn ti, sier han.

Sametinget

SAMETINGET: Gjennomgangen av feilene kan ha noe å si for hvor mange som kommer inn i Sametinget fra hvert område.

Foto: Dragan Cubrilo / NRK

Plenumslederen i Sametinget ønsker ikke å gå ut med antallet fordi de vil dobbeltsjekke saken.

Han forteller at dette kan ha hatt betydning for den mandatfordelingen som ble gjort i sommer.

Kan være feil i inndeling

Ut fra valgmanntallet regnes antall representanter som velges inn fra de ulike stedene. Tendensen de siste årene er at antall innmeldte øker i de største byene.

En økning i valgmanntallet i Troms, førte til at Gáisi valgkrets får inn en ekstra representant ved neste sametingsvalg, mens Ávjovarri i Finnmark mister en representant.

Det er denne inndelingen som nå kan være feil.

Sametinget

BYENE ØKER MEST: Jo flere personer i valgkretsen, dess flere representanter får de inn i Sametinget.

Foto: Stian Strøm / NRK

– Hvis vi oppdager at det er gjort en feil og at det har hatt en betydning for mandatfordelingen, så kan vi rette opp i det i år, sier han.

Stemmer er blitt forkastet under sametingsvalget. Stammer de forkastede stemmer fra velgere som trodde at de var registrert i Sametingets valgmanntall, men som likevel ikke er registrert?

– Jeg er ikke kjent med det, men vi har hørt lignende historier, ja. Sånn sett er det bra at vi får ryddet opp i det nå, sier Sottinen.

Er glad for gransking

En som først ikke fikk stemme ved forrige sametingsvalg, var den tidligere rektoren ved Samisk høgskole Gunvor Guttorm. Hun oppdaget at hun var kastet ut av valgmanntallet .

Gunvor Guttorm

FIKK IKKE STEMME: – Jeg fikk ikke forhåndsstemme i 2017 da de ikke fant meg i valgmanntallet, selv om jeg visste at jeg har meldt meg inn for lenge siden.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Guttorm opplevde at hennes navn plutselig ikke var i valgmanntallet.

– Jeg har tidligere hatt problemer med å stemme ved kommunevalget, da jeg også bor i Sverige, så jeg hadde på følelsen at jeg burde sjekke ut om jeg var registrert eller ikke, forteller hun.

Da hun fant ut at hennes navn ikke fantes i systemet, så var det en del jobb å ordne opp i det, sier Gunvor Guttorm.

Hun er glad for at Sametinget nå gransker manntallet.

LES OGSÅ: Sametinget: - Ta kontakt om du ikke får stemt

Kan ha påvirket valgresultatet

Sametingets plenumsledelse har allerede informert sametingspresidenten og de politiske gruppelederne, at de undersøker valgmanntallet.

De undersøker om feilene i valgmanntallet kan ha hatt betydning for valgresultatet i 2017.

– Det er litt verre å finne ut av det, men vi skal se på de forkastede stemmene. Det viktigste er å få ryddet opp i dette, sier plenumsleder Tom Sottinen.

Sametingets plenumsledelse har bedt om et møte med Skattedirektoratet og ber om at dette følges opp politisk med departementet som har ansvaret for å registrere velgere til Sametingets valgmanntall.

Sametinget vurderer også om de skal granske hele valgmanntallet.

NRK Sápmi har vært i kontakt med Skatteetaten om saken og de henviser videre til Valgdirektoratet.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK