Hopp til innhold

Flere kan ha mistet stemmeretten

Sametinget har satt i gang full gransking av Sametingets valgmanntall, fordi de har oppdaget feil som kan ha påvirket valgresultatet.

Plenumsleder Tom Sottinen

VALGMANNTALLET GRANSKES: – Vi kan ikke ha et valgsystem som vi ikke kan stole på, sier plenumsleder Tom Sottinen.

Foto: Aila Kare Anti / NRK

Sametinget har avdekket flere tilfeller hvor personer som har meldt seg inn i Sametingets valgmanntall ikke er blitt registrert.

Sametinget oppdaget feilen da en velger tok kontakt 6. februar.

– Vi fikk en henvendelse fra en person som ville vite om han sto i valgmanntallet eller ikke. Vi gjorde en sjekk og fant ut at han ikke var registrert i manntallet, sier plenumsleder Tom Sottinen.

Dette til tross for at vedkommende hadde meldt seg inn i valgmanntallet.

På bakgrunn av dette, så tok Sametinget noen stikkprøver for å se om det var flere som var i samme situasjon og det var det.

Beordret full gjennomgang

Dagen etter, den 7. februar beordret de full gjennomgang av sametingets valgmanntall fra 2014 og frem til 2019 for å finne ut hvor mange det gjelder og hva som er gått galt.

Når Sametinget har fått inn en søknad om å bli registrert i Sametingets valgmanntall og det godkjennes, så sendes opplysningen rekommandert til Skattedirektoratet, som registrerer personen i valgmanntallet.

– Når Sametinget har fått bekreftelse om at det er mottatt, så har vi gått ut ifra at alt er i orden og at personen er registrert slik at vedkommende kan stemme ved sametingsvalget, forklarer Sottinen.

– Nå har vi avdekket flere tilfeller av personer som ikke er meldt inn i valgmanntallet, sier han videre.

Er det snakk om flere en 50 eller flere enn 100?

– Jeg ønsker ikke å si de konkrete tallene, men det er et betydelig antall. Det er flere enn ti, sier han.

Sametinget

SAMETINGET: Gjennomgangen av feilene kan ha noe å si for hvor mange som kommer inn i Sametinget fra hvert område.

Foto: Dragan Cubrilo / NRK

Plenumslederen i Sametinget ønsker ikke å gå ut med antallet fordi de vil dobbeltsjekke saken.

Han forteller at dette kan ha hatt betydning for den mandatfordelingen som ble gjort i sommer.

Kan være feil i inndeling

Ut fra valgmanntallet regnes antall representanter som velges inn fra de ulike stedene. Tendensen de siste årene er at antall innmeldte øker i de største byene.

En økning i valgmanntallet i Troms, førte til at Gáisi valgkrets får inn en ekstra representant ved neste sametingsvalg, mens Ávjovarri i Finnmark mister en representant.

Det er denne inndelingen som nå kan være feil.

Sametinget

BYENE ØKER MEST: Jo flere personer i valgkretsen, dess flere representanter får de inn i Sametinget.

Foto: Stian Strøm / NRK

– Hvis vi oppdager at det er gjort en feil og at det har hatt en betydning for mandatfordelingen, så kan vi rette opp i det i år, sier han.

Stemmer er blitt forkastet under sametingsvalget. Stammer de forkastede stemmer fra velgere som trodde at de var registrert i Sametingets valgmanntall, men som likevel ikke er registrert?

– Jeg er ikke kjent med det, men vi har hørt lignende historier, ja. Sånn sett er det bra at vi får ryddet opp i det nå, sier Sottinen.

Er glad for gransking

En som først ikke fikk stemme ved forrige sametingsvalg, var den tidligere rektoren ved Samisk høgskole Gunvor Guttorm. Hun oppdaget at hun var kastet ut av valgmanntallet .

Gunvor Guttorm

FIKK IKKE STEMME: – Jeg fikk ikke forhåndsstemme i 2017 da de ikke fant meg i valgmanntallet, selv om jeg visste at jeg har meldt meg inn for lenge siden.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Guttorm opplevde at hennes navn plutselig ikke var i valgmanntallet.

– Jeg har tidligere hatt problemer med å stemme ved kommunevalget, da jeg også bor i Sverige, så jeg hadde på følelsen at jeg burde sjekke ut om jeg var registrert eller ikke, forteller hun.

Da hun fant ut at hennes navn ikke fantes i systemet, så var det en del jobb å ordne opp i det, sier Gunvor Guttorm.

Hun er glad for at Sametinget nå gransker manntallet.

LES OGSÅ: Sametinget: - Ta kontakt om du ikke får stemt

Kan ha påvirket valgresultatet

Sametingets plenumsledelse har allerede informert sametingspresidenten og de politiske gruppelederne, at de undersøker valgmanntallet.

De undersøker om feilene i valgmanntallet kan ha hatt betydning for valgresultatet i 2017.

– Det er litt verre å finne ut av det, men vi skal se på de forkastede stemmene. Det viktigste er å få ryddet opp i dette, sier plenumsleder Tom Sottinen.

Sametingets plenumsledelse har bedt om et møte med Skattedirektoratet og ber om at dette følges opp politisk med departementet som har ansvaret for å registrere velgere til Sametingets valgmanntall.

Sametinget vurderer også om de skal granske hele valgmanntallet.

NRK Sápmi har vært i kontakt med Skatteetaten om saken og de henviser videre til Valgdirektoratet.

Korte nyheter

  • Samiske redaktører krangler om pressestøtte

    Den samiske avis- og forleggerforeningen Sálas krever at pressestøtten til SamiMag tilbakebetales i sin helhet.

    Det samiske magasinet Sámimag har fått varsel om at Medietilsynet vil kreve 4,4 millioner kroner tilbakebetalt av tidligere utbetalt pressestøtte.

    Magasinet fikk totalt 11,9 millioner kroner i pressestøtte for 2019 og 2020, som Medieklagemenda har avgjort de ikke hadde krav på. Nå krever Medietilsynet 4,4 millioner kroner tilbake.

    Daglig leder Jan Skoglund Paltto har overfor fagavisen Journalisten kalt pengekravet en skandale.

    Eierselskapet Isámi Press AS fikk et regnskapsmessig overskudd i 2020 på 6,8 millioner kroner. I 2019 var resultatet på - 1,6 millioner kroner.

    Vánhen Jan Skoglund Paltto
    Foto: Klemet Anders Sara / NRK
  • – Ållu siellde. Ij la åvvå jahkedahtte

    Maŋemus jagijt lij tsjekkera Ove lunna årrum madi Stájgon manádin. Sådnåbiejve de nieljes sijájs bijllasårmmimin hekkav massin.

    Ove Strand, guhti Strávvuonan Stájgon årru, lájggi gådijt turistajda. Danna lidjin låges Tsjekkias maŋemus vahko årrum, ja guollidam.

    Sådnåbiejve galggin gålmås sijájs sijddaj Tsjekkiaj. Guovtes dat vegas válljijga sijáv girddesalljuj Bådåddjuj suvddet. Valla nav guhkás ettjin boade. Sådnåbiejve massin nieljes hekkav bijllasårmmimin Stággotunellan.

    Ove Strand sijáv riek buoragit dåbdåj.

    – Dat la ållu siellde. Lidjiv sijá ságajn bielle tijma åvddåla gå vuolggin, ja sij lidjin riek buorre mielan, ja ávvusin juo boahtte jage vat ruoptus boahtet. Valla nav guhkás ettjin boade.

    – Muv ájádusá dal manni familjajda Tsjekkian, dan vehkaj gudi dási Stájgguj báhtsin, ja aj traktorvuoddjáj, javllá Ove Strand.

    Lågå ienenbuv dan birra dánna

    Ove Strand, Steigen
    Foto: Elena Paulsen / NRK
  • NATO-åhtsåmus Svierigis dal sáddiduvvá

    Dav diedet Svieriga ráddidus udnásj præssadiedádusán. Rijkabiejvve la uddni Nato-ássjev dágástallam. Danna bådij åvddån ráddidusán la nanos doarjja åhtsåmussaj. Dåssju guokta belludagá vuosteldin Nato sebrulasjvuohtaj; Birásbelludahka ja Gårobelludahka.

    – Ukraina lådalibme tjielggasit vuoset mav Gárjjelrijkka máhttá dahkat. Mij de vierttip dasi dan ássjáj dåmadit Gárjjelrijkka sæmmi lahkáj midjij vuodal. Ja jus Svierik la ájnna rijkka Lullemera guovlon mij ij la Nato-sebrulasj, de lip nievres vidjurijn, tjielggij svieriga stáhtaministar Magdalena Andersson.

    Lågå ienep dánna:

    Soldater fra US Marine Corps på plass i nord for NATO-øvelsen Cold Repsonse 2022. Tilsammen deltar 30.000 soldater fra 27 nasjoner i den lenge planlagte stor-øvelsen.
    Foto: Theodor Haugen/ Forsvaret / Theodor Haugen/ Forsvaret