Hopp til innhold

Vibeke Larsen går av som sametingspresident

Ydmykelsen av å ikke ha tillit fra sine egne ble for sterk kost for Vibeke Larsen. I mars må Sametinget igjen velge ny president.

Vibeke Larsen

Vibeke Larsen gjorde et tappert forsøk på å få partikollegenes støtte, men ikke mange nok på dagens ekstraordinære nominasjonsmøte var enig med henne i at hun er den beste kandidaten.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg må jo ta ad notam at jeg har fått et ganske stort mistillitsvotum mot meg. Det gjelder både mitt engasjement som president men også som 1.-kandidat i Vesthavet valgkrets. Jeg vurderer å trekke meg fra begge tillitsvervene, sier en tydlig skuffet Vibeke Larsen.

I dagens ekstraordinære nominasjonsmøte i Arbeiderpartiets samepolitiske råd ble 45-åringen fra Narvik hårfint slått av Ronny Wilhelmsen (46) som nå bor i Alta.

Ronny Wilhelmsen og Elisabeth Erke

Ronny Wilhelmsen blir Arbeiderpartiets presidentkandidat til sametingsvalget. Elisabeth Erke er visepresidentkandidat.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

I valget på presidentkandidat fikk Wilhelmsen 21 stemmer i andre valgomgang, mens Larsen fikk 17.

– Jeg kommer til å meddele Sametingets plenum i mars om at jeg går av, opplyser Larsen til NRK Sápmi.

Det er Ságat (innlogging kreves) som var først ute med denne nyheten.

– Ingen skånsom behandling

Før jul skjedde det et maktskifte i Sametinget bare ni måneder før neste sametingsvalg.

Norske Samers Riksforbund (NSR) ble kastet ut av sametingsrådet. Arbeiderpartiet, Høyre og Árja inngikk et samarbeid og overtok styringen av Sametinget.

Vibeke Larsen (Ap) ble da valgt til president, med Ronny Wilhelmsen som visepresident.

Helga Pedersen

Helga Pedersen ble i november valgt som Aps presidentkandidat til sametingsvalget, men hun trakk seg allerede i desember.

Foto: Aas, Erlend / NTB scanpix

Helga Pedersen var Aps opprinnelige presidentkandidat, men hun trakk seg fordi hun hadde advart mot maktovertagelsen, men ble ikke lyttet til.

Valgkomiteen for Aps samepolitiske råd hadde innstilt på Ronny Wilhelmsen (46) som presidentkandidat og Elisabeth Erke (54) som visepresidentkandidat.

– Prosessen rundt valg av president- og visepresidentkandidat har i beste fall vært rotete. Arbeiderpartiet har jo ikke vært kjent for å behandle sine egne på et skånsomt vis. Det viser jo også denne prosessen, mener Vibeke Larsen.

Så du er nå en veldig såret person?

– Det må jeg nok innrømme at jeg er når man får et så stort mistillitsvotum mot seg, sier Larsen.

– Et splittet parti

Aps presidentkandidat, Ronny Wilhelmsen, på sin side er fornøyd med både valgene og presessen foran valgene.

– Jeg tror vi skal kunne legge ting bak oss nå og se fremover mot sametingsvalget. Vi har et veldig bra partiprogram og god politikk. Vi har også en tradisjon for å ha ro i rekkene etter å først ha diskutert saker og ting, sier Wilhelmsen.

Også visepresidentkandidaten tror det vil bli ro i partiet.

– Nå skal vi sørge for at Ap vinner valget til høsten, sier Elisabeth Erke.

Vibeke Larsen er ikke like stor optimist.

– Jeg er ikke helt enig i den analysen at Ap nå fremstår som et samlet parti, men de to kandidatene kan vel få jobbe videre med dette, sier Vibeke Larsen.

Korte nyheter

  • – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá prográmmajt

    Sáme giellateknologijja rahtjá teknologijjavidnudagáj vuosstij

    Giellaguoradalle ja giellabargge mielas digitála åvddånahttem vaddá sihke máhttelisvuodajt ja hásstalusájt álggoálmmukgielajda.

    Divvun la sáme duollatjállemdárkástusáv ja boallobievdev dahkam, valla stuorra teknologijjavidnudagá e prográmmajt rabá sáme giellateknologijjaj.

    – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá software-prográmmajt ja masjijnajt sámegiellaj. Nav ahte mij dahkap sáme giellateknologijjav, valla mij ep oattjo dav prográmmajda majt ulmutja adni bæjválattjat, javllá gielladutke Inga Lill Sigga Mikkelsen, gut barggá Divvunin sáme giellateknologijjajn.

    Mikkelsena mielas viertti máhttet gielav adnet jus giella galggá bissot.

    – Dat dahká má ahte mij gudi lip sámegielaga, mij ep besa adnet iehtjama gielajt gå mij adnep digitála ræjdojt. Ja dat la huj alvos ássje, gå jus mijá giela galggi liehket bisso ja giela boahtteájgen, de vierttip mij máhttet adnet dajt juohkka ájnna oasen iellemis.

    Álggoálmmukgiellabargge Canadan ja New Zealandan aj hásstalusáj vásedi sijá álggoálmmukgielaj hárráj, ja giela e gávnnu duola dagu boallobievdijn.

    – Vuojnáv moadda hásstalusájt. Álggoálmmukgiela e vargga internehtan gávnnu, javllá Aiyana Twigg, guhti l gielladutke Canadan.

    Divvun la tjadádam tjåhkanimijt Googleijn ja Microsoftajn.

    – Tjåhkanime li læhkám hávsske ja buorre. Gássjelisvuohta la gå tjåhkanime maŋŋela ij mige sjatta, javllá Divvun-juohkusa jådediddje Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google ja Microsoft vásstedi NRK:aj e-påsta baktu.

    – Midjij la ájnas gájka máhtti ietjasa gielav nehtan låhkåt ja tjállet, aj sámegiellaj. Mijá ájggomus la avta biejve doarjjot gájka gielajt ålles væráldin. Dát la barggo mij la jådån, ja dálla gávnnuji badjelasj 100 giela, tjállá Google guládallamdirekterra Sondre Renander.

    – Prográmma ma åvddåla dagáduvvin datåvråjda e desti dåjma, ja applikasjåvnnååvddånahtte hæhttuji aj ietjasa applikasjåvnåjt sirddet balvvaj (nehtaj), tjállá Microsoft guládallamdirekterra Pekka Isosomppi.

    Divvun vásstet návti li dahkam. Valla balvvaversjåvnnå ij la sæmmi buorre dagu dárogiellaj ja ieŋŋilsgiellaj.

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK