Hopp til innhold

Sametingspresidenten vil danne nytt parti etter Ap-bråk

Utbrytere fra Arbeiderpartiet, med sametingspresident Vibeke Larsen i front, forsøker nå å danne et nytt samisk parti, sier Larsen. Nå skal de samle inn underskrifter under den samiske jubileumsuken Tråante.

Sametingspresidenten i Studio Sápmi

Sametingspresident Vibeke Larsen, som har forlatt Ap, jobber med å danne et nytt samisk parti.

Foto: Tanja Linnea Eriksen Norbye / NRK

– Vi er en gruppe som nå jobber med å danne et nytt parti, samisk sosialdemokratisk parti, som er bygget på sosialdemokratiske verdier og prinsipper, men ikke direkte tilknyttet Arbeiderpartiet, sier Vibeke Larsen.

Hun forteller at det nye partiet skal ta ansvar i samiske saker og de som står bak planene skal nå samle inn 200 underskrifter som de trenger for å få registrert partiet.

Sparket visepresidenten

Det er nå halvannen uke siden det ekstraordinære nominasjonsmøtet i Arbeiderpartiets samepolitiske råd, hvor president Vibeke Larsen ble slått av Ronny Wilhelmsen i presidentkampen.

Det gjorde at Larsen først sa til nominasjonsmøtet at hun trekker seg som president.

Dagen etter snudde Larsen og meldte at hun trekker seg fra Arbeiderpartiet og fortsetter som sametingspresident. Hun valgte også å sparke sin egen visepresident, Ronny Wilhelmsen (Ap) fra sametingsrådet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Ronny Wilhelmsen og Elisabeth Erke

Ronny Wilhelmsen (til venstre) og Elisabeth Erke (til høyre) er Aps nye president- og visepresidentkandidater før høstens sametingsvalg.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Bruker Tråante

Nå vil folkene som står bak det nye samiske partiet, bruke den samiske jubileumsuken i Trondheim, Tråante 2017, til å skaffe seg de 200 underskriftene de trenger for å kunne starte partiet.

– Det er mange samer i Tråante denne uken og vi trenger underskrifter fra folk som står i Sametingets valgmanntall, så v har håp om at vi allerede denne uken får de 200 underskriftene som vi trenger for å registrere det som et samepolitisk parti, sier Vibeke Larsen.

Folk som har meldt seg ut

Vibeke Larsen har hatt kontakt med folk som har meldt seg ut av partiet den siste uken etter alt bråket og dramatikken i Arbeiderpartiets samepolitiske fraksjon.

– Vi er nå en gjeng som jobber videre med partietableringa, og vi har hatt kontakt bl.a. med Marianne Balto, som også har meldt seg ut av Arbeiderpartiet etter det som har skjedd. Larsen sier at det nye partiet er for alle som ønsker å ivareta samiske rettigheter.

Benekter kjennskap

Det virker imidlertid som om alle ikke er klare til å bli med i Larsens partiprosess. Tidligere visepresident på Sametinget for Ap, Marianne Balto, nekter å ha kjennskap til arbeidet med et nytt parti.

– Jeg vet ikke noe om arbeidet med etableringen av nytt parti og kan dermed ikke si noe om saken, svarer hun.

Hun legger til at hun har hørt snakk om at det kanskje vil komme et nytt parti etter bråket i Arbeiderpartiet, men at hun ikke er en del av det.

Marianne Balto

Tidligere visepresident på Sametinget for Ap, Marianne Balto, nekter for at hun har kjennskap til arbeidet med nytt parti.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Vibeke Larsen på sin side er klar på at det nye partiet skal jobbe med å utvikle det samiske samfunnet, men det arbeidet skal ikke gå på bekostninger av eksisterende samiske rettigheter.

– De må gå hånd i hånd, ønsker Larsen.

Les også: Tidligere visepresident: – Galt å kaste en president som gjerne vil fortsette

Klare til høstens sametingsvalg

Målet med det nye samiske sosialdemokratiske partiet som Vibeke Larsen jobber med, er at de skal være oppe å stå før sametingsvalget.

– Om det er jeg som blir presidentkandidat, kan jeg ikke si noe om nå, vi har mange sterke navn på blokka.

– Jeg har fått tilbakemeldinger i mange år på at folk ønsker samisk sosialdemokratisk alternativ å stemme på ved Sametingsvalget, ikke bare Arbeiderpartiet, de ønsker et samisk Arbeiderparti, forklarer Larsen.

Noe mer rundt det nye partiet er ikke klart, sier sametingspresidenten, men sosialdemokratiske verdier kommer til å være partiets kjerneverdier.

Korte nyheter

  • Forstår kystfiskernes misnøye

    Stortingets forlik om kvotemeldingen har gjort kystfiskerne i nord forbannet. De mener at kystfiskerne burde fått en større andel av kvoten.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka forstår godt denne reaksjonen blant mange i nord. Sametinget mener at Stortinget med denne meldingen hadde en gylden anledning til å rette opp urett som tidligere tiders politikk har påført kystfiskerne. Hun er skuffet over at de ikke grep den sjansen.

    – Jeg har forståelse for at kystfiskere og kystbeboere er bekymret av meldingen. Vi vet godt at fiskeripolitikken
    som er blitt ført tidligere har ført til at det er gjort
    historisk urett mot kystfiskerne. Denne meldingen retter ikke opp i uretten, sier Muotka.

    Norge og Russland deler på fisket i nordområdene. I tillegg er det satt av en mindre kvote til andre land. Den kalles tredjelandskvote. I denne kvoten pleier det å bli igjen flere tonn fisk. I kvotemeldingen går det fram at større fartøy, havfiskeflåten, skal prioriteres når resten av tredjelandskvoten skal fordeles.

    Kystfiskerlagene mener kvotemeldingen er urettferdig og aksjonerte tirsdag ved å blokkere havner i Hammerfest, Vadsø og Vardø.

    Muotka minner om at uretten mot kystbefolkningen og sjøsamene også er påpekt i rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    – Norge er forpliktet til å sikre sjøsamenes immaterielle kulturgrunnlag. Denne meldingen er nok
    et skritt i feil retning med tanke på det, sier hun.

    Det var regjeringspartiene (Ap og Sp) som dannet flertall sammen med Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre for å få vedtatt kvotemeldingen.

    De fikk kraftig kritikk fra SV, Rødt og MDG i stortingsdebatten, som mente at kvotemeldingen ikke klarer å rette opp i den gamle uretten som Riksrevisjonen har påpekt: Kystsamfunn har tapt både kvoter og fiskeindustri, og ungdom som vil inn i yrket, blir taperne.

    Saksordfører Willfred Nordlund (Sp, Nordland) tok avstand fra beskrivelsen.

    – Vi har oppnådd betydelig omfordeling. Noen vil si for mye, noen vil si for lite, sa Nordlund.

    Han la vekt på at det var nødvendig med et bredt flertall som sto seg over tid.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka.
    Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen / Sametinget
  • Muotka ádde riddoguolásteaddjiid suhtu

    Norgga stuorradiggi jienastii vuossárgga nu gohčoduvvon kvohtadieđáhusa. Kvohtadieđáhusas Stuorradiggi mearrida geat ožžot guolástit meara, ja man olu juohke joavku beassá bivdit.

    Riddoguolástanjoavkkuid mielas mearrádus ii lean vuoiggalaš ja ikte čájehedje ge vuostemiela giddemin hámmaniid Hámmárfeasttas, Čáhcesullos ja Várggáin.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka mielas ii leat imaš go riddoguolasteaddjit ná čájehit man mielas sii leat dán áššis.

    – Mon ádden ahte riddoguovllu guolásteaddjit ja riddoguovllu ássit leat fuolastuvvan dáinna evttohusain. Mii diehtit ahte ovddeš guolástuspolitihka bokte leat dahkkon historjjálaš boasttuvuođat riddoguolásteaddjiid vuostá , ja dát evttohus ii njulge dáid boasttuvuođaid, lohká Muotka.

    Davvi Norggas leat olu guollebivdit sakka eddon ja oaivvildit ahte sidjiide geat bivdet daid smávimus fatnasiin rittus ja vuonain lea dát fuones čoavddus.

    Davviguovllu mearas ja ábis lea nu ahte Norga ja Ruošša juohkiba bivddu. Muhto, dán guovtti riika kvohtaid lassin de lea biddjon smávit kvohta eará riikkaide, ja dan gohčodit goalmmátriikakvohtan.

    Dán kvohtas lávejit báhccit máŋga tonna guolli, ja dán kvohtadieđáhusas boahtá ovdan ahte stuorát fatnasat, dan nu gohčoduvvon áhpeguolástanjoavkkus, galget vuoruhuvvot go reasta goalmmátriikakvohtas galgá juhkkot.

    Riddoguolásteaddjit smávit fatnasiin oaivvildit ahte sidjiide dat lei berret vuoruhuvvot dat liigekvohta.

    Ráđđhusbellodagat, Olgešbellodat, Gurutbellodat, Ovddádusbellodat ja Kristtalaš álbmotbellodat oaivvildit ahte sii leat geahččalan juohkit bivdoeriid daid ieš guđet ge fanasjoavkkuide nu vuoiggalaččat go sáhttet, ja lohket dán čovdosa leat dat mii guhkit áigge vuollai lea eanemus vuoiggalaš buohkaide.

    Muotka muittuha ahte Duohtavuođa- ja soabahankommišuvdna maid lea cuiggodan eiseválddiid ja muittuhan ahte eiseválddiid guolástus polithkka lea dagahan vahágiid mearrasámiide ja riddoguovllu ássiide oppalaččat.

    Silje Karine Muotka
    Foto: William Jobling / NRK
  • Dát sávvet barggu Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis

    Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis lea gaskaboddosaš duopmárfámohasvirgi rabas. Dán virgái leat 12 olbmo ohcan.

    Daid gaskkas leaba earret eará ovddeš duopmárfámohas seamma diggegottis, Risten Inga Henriksen , Guovdageainnus eret ja deatnolaš Aila Biret Henriksen Selfors. Son lea Norgga árktalaš universitehta universitehtalektor.

    Njeallje ohcci eai leat háliidan ahte sin namma almmuhuvvo, čállá ifinnmark.

    Dá leat muđuid sii geat leat ohcan virggi:

    Geir Jøsendal (69),

    Ylva Helen Kvikstad (39),

    Håkon Torgersen (30),

    Gard Lyng (51),

    Aila Biret Selfors (36),

    Christina Borch (35),

    Risten Inga Henriksen (35),

    Jalai Khan (34),