Fornorskning skjer fortsatt i dag, ifølge Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Her er åtte sentrale punkter fra rapporten.
Både barn og voksne blir i dag utsatt for samehets. At det er mulig å kalle seg same, kven eller skogfinn i dag viser styrken hos folk, fellesskap og kultur, påpeker kommisjonen.
Kilde: Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport
Publisert
Rapporten, som ble presentert for Stortinget den 1. juni, avdekker fornorskningspolitikkens konsekvenser for samer, kvener/norskfinner og skogfinner, og presenterer tiltak for forsoning mellom minoritetene og den norske staten.
Vi har gått gjennom mye av rapportens drøye 700 sider. Likevel er det flere ting i rapporten som ikke kommer frem i denne saken, og flere historier som ikke har blitt fortalt til kommisjonen. Har du noe du vil dele med oss? Skriv gjerne en e-post, så snakkes vi.
Negative holdninger mot minoritetene har eksistert over tid. Det har påvirket samer, kvener/norskfinner og skogfinner negativt.
Mangel på kunnskap, hets, diskriminering og hat er et alvorlig samfunnsproblem. At det er mulig å kalle seg same, kven eller skogfinn i dag viser styrken hos folk, fellesskap og kultur, ifølge rapporten.
Skolen var myndighetenes viktigste redskap for å fremme fornorskingspolitikken. For flere samiske skoleelever fikk stigmatiseringen konsekvenser for deres selvrespekt og livsvilkår.
I dag er utdanningssystemet en sentral arena for bruk av minoritetsspråkene og revitalisering, selv om det også der er utfordringer og mangler.
Under fornorskingen ble både samiske personnavn og stedsnavn endret eller oversatt til norske navn. Navn er en viktig del av en persons identitet, og ved å endre samiske navn til norske navn gikk man bort fra en viktig del av den samiske kulturen.
Det er fortsatt behov for økt kunnskap og større forståelse for hvordan historiske traumer som konsekvens av fornorskningspolitikken har hatt, og fortsatt har.
Det finnes ikke systematisk statistikk over helsetilstanden til den samiske befolkningen, men noen studier tyder på at det finnes helseforskjeller mellom samer og øvrige i Norge.
Noen kilder viser at forekomsten av for eksempel angst og depresjon er noe større blant samer. Diskriminering er en mulig årsak til dette, siden erfaring med diskriminering er vist å henge sammen med dårligere fysisk og psykisk helse.
Reindriftsnæringen i dag er sterkt påvirket av fornorskningens politikk, som har medført tap av landområder og ressurser, begrenset overføringen av tradisjonell kunnskap og praksis, samt truet det samiske språket.
Sjøfiske
Norske myndigheter har forvaltet fjordressursene uten tilstrekkelig hensyn til hverken den samiske eller kvenske tradisjoner, noe som gradvis har redusert livsgrunnlaget for innbyggerne og bidratt til press på sjøsamisk og kvensk kultur.
Laksefisket i Tanavassdraget
Lakseoppgangen i Tanavassdraget var selve livsnerven for bosettingen og den samiske kulturen i området. Med referanse til biologisk bærekraft ble vassdraget stengt for fiske fra og med 2021.
Utmark
Tradisjonell utmarksnæring blant samiske og kvenske samfunn er sterkt påvirket av fornorskingspolitikken. Naturen og ressursene som tidligere var en trygg kilde til livsopphold og en viktig del av deres kultur, er nå truet.
Kunst og kultur
Urfolks og nasjonale minoriteters kulturliv, kunst- og kulturuttrykk har hatt og har fremdeles en stor betydning i oppgjøret med fornorskning og urett.
Religion
Historisk sett ble kirken aktivt brukt, og lot seg bruke, til å fremme og bygge opp om fornorskingspolitikken ifølge rapporten.
Kommisjonen mener det hviler et stort ansvar på kirken med sin rolle i fornorskingen til å bidra til videre forsoning.
Forsoning
Kommisjonens foreslåtte tiltak inkluderer opprettelse av et nasjonalt kompetansesenter, styrket kunnskapsformidling, revitalisering av språk, bred formidling av kultur, lokale forsoningsprosesser og implementering av regelverk.
Målet er å øke kunnskapen om fornorskingspolitikk og urett, bevare språk og kultur, forebygge konflikter, og bygge tillit gjennom forsoningsprosessen.
Parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet, Ronny Wilhelmsen er skuffet over NSR og flertallet.
Wilhelmsen ville helst sett at flertallet fjernet premisset om hvorvidt regjeringen har brutt konsultasjonsplikten fra sitt forslag og heller lagt det i en egen merknad.
– Vi kunne ha støttet Melkøya saken om man hadde tatt ut den tekniske biten om konsultasjon. Det er stor usikkerhet om det er konsultasjonsplikt eller ikke.
Parlamentarisk leder for NSRs sametingsgruppe, Beaska Niillas forklarer at fra NSRs synspunkt er det klart at regjeringen har brutt konsultasjonsplikten.
– At de mener at dette ikke er konsultasjonspliktig, synes jeg er merkelig, sier Beaska.
– Det er klart at så store utbygginsplaner har store konsekvenser for den samiske befolkningen.
Beaska sier at de reagerer spesielt på måten regjeringen har tatt beslutning i denne saken, uten noen informasjon på forhånd.
Torsdag ettermiddag var elektrifiseringa av Melkøya oppe til behandling i Sametingets plenumsmøte. Vibeke Larsen ved Nordkalottfolket mener at selve avgjørelsen om å elektrifisere Melkeøya ikke er brudd på konsultasjonsloven.
– Vi er ikke enige om med sametingsrådet at elektrifiseringa av Melkøya er konsultasjonspliktig, men vi er enige med rådet om å ikke elektrifisere Melkøya, sier Larsen.
Etter at nyheten om at regjeringen vil elektrifisere Melkøya kom i august, har det skapt stor debatt. Sametingsrådet løftet opp saken, men det ble ikke oppnådd enstemmig vedtak om at saken har brudt konsultasjonsloven.
