Hvordan ser man fornorskningen i dag?

Rapporten, som ble presentert for Stortinget den 1. juni, avdekker fornorskningspolitikkens konsekvenser for samer, kvener/norskfinner og skogfinner, og presenterer tiltak for forsoning mellom minoritetene og den norske staten.

Språktap

Ifølge rapporten er en av de mest omfattende konsekvensene av fornorskingen tapet av kvensk, skogfinsk og samisk språk.

Kommisjonen slår fast at konsekvenser av språktapet, og dermed fornorskingen, fortsatt er til stede i dag.

Holdninger

Negative holdninger mot minoritetene har eksistert over tid. Det har påvirket samer, kvener/norskfinner og skogfinner negativt.

Mangel på kunnskap, hets, diskriminering og hat er et alvorlig samfunnsproblem. At det er mulig å kalle seg same, kven eller skogfinn i dag viser styrken hos folk, fellesskap og kultur, ifølge rapporten.

Utdanning

Skolen var myndighetenes viktigste redskap for å fremme fornorskingspolitikken. For flere samiske skoleelever fikk stigmatiseringen konsekvenser for deres selvrespekt og livsvilkår.

I dag er utdanningssystemet en sentral arena for bruk av minoritetsspråkene og revitalisering, selv om det også der er utfordringer og mangler.

Fornorsking av navn

Under fornorskingen ble både samiske personnavn og stedsnavn endret eller oversatt til norske navn. Navn er en viktig del av en persons identitet, og ved å endre samiske navn til norske navn gikk man bort fra en viktig del av den samiske kulturen.

Helse og sosial

Det er fortsatt behov for økt kunnskap og større forståelse for hvordan historiske traumer som konsekvens av fornorskningspolitikken har hatt, og fortsatt har.

Det finnes ikke systematisk statistikk over helsetilstanden til den samiske befolkningen, men noen studier tyder på at det finnes helseforskjeller mellom samer og øvrige i Norge.

Noen kilder viser at forekomsten av for eksempel angst og depresjon er noe større blant samer. Diskriminering er en mulig årsak til dette, siden erfaring med diskriminering er vist å henge sammen med dårligere fysisk og psykisk helse.

Næringer

Reindrifta

Reindriftsnæringen i dag er sterkt påvirket av fornorskningens politikk, som har medført tap av landområder og ressurser, begrenset overføringen av tradisjonell kunnskap og praksis, samt truet det samiske språket.

Sjøfiske

Norske myndigheter har forvaltet fjordressursene uten tilstrekkelig hensyn til hverken den samiske eller kvenske tradisjoner, noe som gradvis har redusert livsgrunnlaget for innbyggerne og bidratt til press på sjøsamisk og kvensk kultur.

Laksefisket i Tanavassdraget

Lakseoppgangen i Tanavassdraget var selve livsnerven for bosettingen og den samiske kulturen i området. Med referanse til biologisk bærekraft ble vassdraget stengt for fiske fra og med 2021.

Utmark

Tradisjonell utmarksnæring blant samiske og kvenske samfunn er sterkt påvirket av fornorskingspolitikken. Naturen og ressursene som tidligere var en trygg kilde til livsopphold og en viktig del av deres kultur, er nå truet.

Kunst og kultur

Urfolks og nasjonale minoriteters kulturliv, kunst- og kulturuttrykk har hatt og har fremdeles en stor betydning i oppgjøret med fornorskning og urett.

Religion

Historisk sett ble kirken aktivt brukt, og lot seg bruke, til å fremme og bygge opp om fornorskingspolitikken ifølge rapporten.

Kommisjonen mener det hviler et stort ansvar på kirken med sin rolle i fornorskingen til å bidra til videre forsoning.

Forsoning

Kommisjonens foreslåtte tiltak inkluderer opprettelse av et nasjonalt kompetansesenter, styrket kunnskapsformidling, revitalisering av språk, bred formidling av kultur, lokale forsoningsprosesser og implementering av regelverk.

Målet er å øke kunnskapen om fornorskingspolitikk og urett, bevare språk og kultur, forebygge konflikter, og bygge tillit gjennom forsoningsprosessen.