Hopp til innhold

Søker svar på hvorfor kvinner blir mishandlet

Samiske kvinner opplever vold fra partneren sin langt oftere enn ikke-samiske kvinner. Forskerne vet foreløpig ikke hvorfor.

Overgrep

MER UTSATT FOR VOLD: Forskning fra UiT viser at samiske kvinner er mer utsatt for vold, sammenlignet med ikke-samiske kvinner.

Foto: Tor Sivertstøl / NRK

«Anne» er en samekvinne og tilhører til den store statistikken over kvinner som er blitt utsatt for vold av sin samboer.

Anne er ikke hennes egentlige navn. Hun ønsker å være anonym, fordi det er vanskelig for henne å stå frem om sin personlige historie i ettertid.

Det var først da han angrep henne mens hun holdt deres felles barn i armene, at hun forstod dette forholdet måtte hun avslutte.

Annes tidligere samboer er blitt dømt for vold flere ganger før de ble sammen, og dette ble hun også advart mot. Likevel valgte hun å bli samboer med han.

Etter at hun ble innlagt på sykehuset flere ganger, anbefalte helsepersonell henne om å anmelde han.

Anne anmeldte saken, men den ble henlagt.

Forskningsresultatet fra UiT sin undersøkelse Saminor 2 (2021) viser at 17,2% av samiske kvinner opplever vold i nære relasjoner, sammenlignet med 11,8% av ikke-samiske kvinner.

– Han holdt på å drepe meg

– Jeg skjulte det for alt og alle. Det var jo dritflaut, sier Anne.

Hun husker fremdeles helgeturen som plutselig ble snudd opp ned.

– En gang han holdt på å drepe meg, forteller hun.

Hun overlevde turen, men ble banket opp skikkelig.

I ettertid gjemte Anne seg i leiligheten til sin tidligere samboer med skamfølelse.

– Jeg måtte gjemme meg til blåmerkene rundt øynene forsvant. Jeg var nødt til det for jeg hadde ingen andre, forteller hun.

Volden hun har opplevd skjedde for noen år tilbake, og det preger fremdeles livet hennes.

I dag forstår hun ikke hvordan hun havnet i denne situasjonen, men hun er veldig glad for at hun klarte å komme seg ut av det.

Les mer om «Anne» sin historie her.

Partnervold kan ende opp med drap

Forsker, Astrid M.A. Eriksen, som er postdoktor ved Senter for samisk helseforskning i UiT Norges arktiske universitet, er opptatt av at samfunnet må forstå hvor alvorlig partnervold er for den som utsettes for det.

Astrid Eriksen

ALVORLIG TEMA: Ifølge forsker Eriksen, kan partnervold føre til død.

Foto: UiT Norges arktiske universitet

Partnervold kan få svært alvorlige helsekonsekvenser og fører i sin ytterste form til død, sier Eriksen.

Tidligere forskning viser at hver fjerde drap i Norge er partnerdrap, og i syv av ti drapstilfeller, ble det registrert partnervold før selve drapet fant sted.

Forskeren mener det er viktig at flere våger å gjøre det samme som «Anne», og bryte ut av et voldelig forhold før det er for seint.

Hvorfor blir «Anne» utsatt for vold?

Nå vil Eriksen, sammen med blant annet forsker Ann R. Broderstad, fortsette Saminor-forskningsserien, som får navnet Saminor 3.

Ann Ragnhild Broderstad

GRAVE DYPERE: Forsker Ann R. Broderstad vil grave dypere i forskningen, som viser massiv vold blant samer i de samiske samfunnene.

Foto: Ellen Berit Dalbakk / UiT Norges arktsiske universitet

De vil finne årsaken til den massive volden i nære relasjoner i de samiske samfunnene.

I Saminor 2-undersøkelsen fant de også ut at partnervold er dobbelt så vanlig blant kvinner, som har vært utsatt for vold i barndommen.

I følge forskerne blir hver femte kvinne, som er blitt utsatt for vold som barn, utsatt for partnervold. Mens hver tiende kvinne, som ikke er blitt utsatt for vold tidligere, opplever at samboeren utøver vold.

De tidligere undersøkelsene har ikke gitt svar på hvorfor det er mer vold blant samiske kvinner, enn ikke-samiske kvinner.

Derfor vil de se nærmere på årsakssammenheng og håper at Saminor 3-undersøkelsen gir flere svar, slik at myndighetene kan iverksette tiltak som hindrer partnervold.

– Dette er temaer som er så sårt og vanskelig å forholde seg til. Det er noe man ikke har klart, turt eller hatt et ønske om å inkludere i forskningsprosjekter tidligere, sier Broderstad.

Forskerne har flere teorier hvorfor partnervold er så utbredt, men understreker at forskning er viktig for å få klare svar. Mer om teoriene i faktaboksen.

Et alvorlig samfunnsproblem som må løses

Stortingspolitiker Lars Haltbrekken (SV) mener det nå er på tide å ta tak i problemet, og prioritere forskningen.

Portrett av stortingsrepresentant Lars Haltbrekken på Røros.

KJEMPER FOR SAMISK HELSE: Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken gir seg ikke med å få innvilget millionbeløp til Saminor.

Foto: Jenny-Krihke Dragsten Bendiksen / NRK

– Vi har allerede løftet saken inn for helseministeren, og vi vil følge dette videre utover høsten for å sikre at Saminor 3 får de bevilgningene de trenger, sier han.

Haltbrekken mener det er viktig å få frem mer kunnskap om samisk helse, slik at politikerne kan iverksette tiltak som forebygger vold.

– Noe av det som må settes i verk er styrking av krisesentre. I deler av de samiske områdene er det veldig langt til krisesentre, og det er enkelte kommuner som ikke har krisesentre, sier Haltbrekken.

Trenger over hundre millioner

Haltbrekken har fremmet spørsmål til helseminister Bent Høie til å prioritere undersøkelsen på nasjonalt nivå.

Det er et behov for 120 millioner kroner for å gjennomføre Saminor 3-undersøkelsen.

I et skriftlig svar, svarer Bent Høie at Helsedirektoratet vil bevilge 6,2 millioner kroner til Saminor.

Tidenes største befolkningsundersøkelse

Saminor 3 kommer til å bli den største Saminor-undersøkelsen sammenlignet med de tidligere undersøkelser, dersom Senter for samisk helseforskning får finansiert undersøkelsen.

– Den vil være den største befolknings- og helseundersøkelsen gjort i Norge noensinne, fordi den skal strekke seg over tre fylker og 40 kommuner, sier Saminor-forskeren Ann Ragnhild Broderstad.

Broderstad mener Saminor-undersøkelsens resultater kan styrke arbeidet mot partnervold i hele Norge, og ikke bare i de samiske samfunnene

– Hvis fenomenet er så utbredt som man har fått inntrykk av, og det gjelder ikke bare i de samiske samfunnene, så er man nødt til å jobbe mye, mye mer med forebyggende tiltak, avslutter Broderstad.

NRK har korrigerert artikkelen 03.08.21

Det er ikke «Saminor 2-undersøkelsen som viser at hver fjerde drap i Norge er partnerdrap, og i syv av ti drapstilfeller, ble det registrert partnervold før selve drapet fant sted. Det er et tidligere forskning som viser dette.

Korte nyheter

  • Unjárggas ođđa namma: Uuniemi

    Les på norsk.

    Unjárgga gielddastivra lea ovttajienalaččat mearridan kveana báikenamaid. Unjárgga almmolaš namma šaddá Uuniemi kveanagillii.

    – Mu mielas lea hirbmat somá go Unjárgga gielda lea mearridan almmolaš kveanagielat namaid 7 giliide ja doaivvun ahte dat sáhttá leat mielde seailluheame, nanneme ja ealáskahttime kveana giela. Dat lea okta dain eanemus uhkiduvvon gielain Eurohpás, dadjá várresátnejođiheaddji Martin Vel`ký (SV/SG) NRK Kveenii.

    Unjárgga kveana báikenamat:

    Gieldda namma: Uuniemen komuuni dahje Uuniemen kunta

    Karlebotn/Stuorravuonna: Isovuono

    Gandvik/Juvravuonna: Juuriperä

    Byluft/Builuovta: Puilahti

    Mortensnes/Ceavccageađgi: Morttinen

    Bergeby/Boaresárku: Pärkepyy

    Nesseby/Unjárga: Uuniemi

    Nyelv/Ođđajohka: Uusijoki

    Martin Vel´ký
    Foto: Privat
  • Almmolaš suohkanluohti mearriduvvon

    Les på norsk.

    Gáivuona suohkanstivra mearridii geassemánu 20. b ahte luohti «Gáivuotna - Kåfjord» man Herman Rundberg lea bidjan galgá leat suohkana almmolaš luohti.

    Svein Leiros, gii buvttii evttohusa almmolaš luođi birra, dadjá ahte dát lea hirbmat stuorra ášši.

    – Dat ahte mii oažžut almmolaš Gáivuonluođi lea mielde loktemin ja čalmmustahttimin sámi kultuvrra, lea maid hui buorre go mis leat dakkár ambassadevrat nu go Herman Rundberg, dadjá Leiros NRKii.

    Luohtebiddji Herman Rundberg lea ilus go luohti lea mearriduvvon suohkanluohtin.

    – Ii leat čiegus ášši ahte Gáivuonas lea leamaš guhkes ja muhtin muddui hástaleaddji mátki min mearrasámi identitehtain, mátki mas mun leamaš oassin 90-logu rájes. Historjjálaš perspektiivvas de mearkkaša dát issoras olu midjiide. Dát lea dohkkeheapmi álbmogis. Ja dovdo dego ahte leat lávken máŋga lávkki ovddasguvlui, dadjá Rundberg NRKii.

    Ovdalaččas lea almmolaš suohkanluođi evttohus bohciidahttán garra digaštallamiid Gáivuonas (ášši dárogillii.)

    Herman Rundberg
    Foto: Carl Christian Lein Størmer / Pressebilde
  • Kåfjord kommune med ofisiell kommunejoik

    Loga sámegillii.

    «Gáivuotna - Kåfjord» av Herman Rundberg er Kåfjord kommunes offisielle joik. Det bestemte kommunestyret torsdag 20. juni.

    Svein Leiros, som står bak forslaget om offisiell kommunejoik, syns det er fantastisk stort.

    – Det å få en offisiell Kåfjordjoik er med på å løfte og synliggjøre den samiske kulturen, også er det utrolig stort at vi har sånne ambassadører som Herman Rundberg i lag med oss, sier Leiros til NRK.

    Joikens komponist Herman Rundberg er rørt og glad for at joiken er vedtatt som kommunejoik.

    – Det er ikke noen hemmelighet at det har vært en lang og til dels utfordrende reise med vår sjøsamiske identitet i Gáivuotna-Kåfjord, en reise jeg har vært en del av siden starten av 90-tallet. Så i historisk perspektiv betyr dette så enormt mye for oss. Det er en anerkjennelse i folket. Og det føles som vi har kommet mange steg lengre, sier Rundberg til NRK.

    Tidligere har forslaget om offisiell kommunejoik skapt heftig debatt i Kåfjord.

    Skilt Kåfjord kommune - samisk, norsk, kvensk
    Foto: Laila Lanes / NRK