Moren lærte ikke språket – men hun og datteren tok det tilbake

Loga ášši sámegillii.

Forfatter, dramatiker, sanger og språkarbeider, Siri Broch Johansen, Juho-Sire (56), vokste opp med norsk som morsmål, selv om hennes far snakket nordsamisk.

NRK møter Broch Johansen og datteren Kátjá Rávdna Broch Einebakken (24) på Nationaltheatret mellom forberedelsene til opplesning av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, som ble overlevert til Stortinget torsdag 1. juni.

– Faren min giftet seg med en norsk kvinne, og på den tiden mente man at å lære et barn flere språk kun ville føre til forvirring i barnets hode, forteller Siri.

Måtte fylle tomrommet

Siris språkengasjement startet i ung alder, og i begynnelsen av 20-årene viet hun all sin tid og ressurser til å lære seg det språket hun selv aldri fikk.

– Jeg var veldig ung da pappa døde, og det ble som et stort tomrom jeg måtte fylle, forteller Siri.

Etter faren gikk bort, ble det viktig for henne å videreføre det samiske språket som han hadde snakket. Men under det hele hadde hun en større motivasjon.

Hvis Siri noen gang skulle bli mor, ønsket hun å være en mor som snakket samisk.

Ville gi samisk som morsmål

Da Siri ble mor, skjønte hun raskt at hun ikke kunne bo i Tromsø lenger. Hun var nødt til å flytte til et samisk kjerneområde, slik at datteren kunne få nordsamisk både hjemme og på skolen.

– Jeg har alltid valgt det samiske språket. Selv om jeg vet at jeg behersker norsk bedre, så er samisk mitt hjertespråk, forteller hun med tårer i øynene.

Datteren, Kátjá Rávdná, forteller at hun ofte tenker over hvor heldig hun er som har fått vokse opp med samisk som morsmål:

– Når jeg nå er en ung samisk voksen og får flere samiske venner som begynner å lære språket og ta til seg den samiske kulturen og identiteten, innser jeg hvilken gave mamma har gitt meg.

– Det kommer ikke gratis

Siri mener at de som ønsker å lære seg samisk, må ha en indre motivasjon og være forberedt på hardt arbeid.

– Det kommer ikke gratis å lære seg samisk, og en som ikke har et sterkt indre ønske om å lære seg språket, vil ikke klare det, sier Siri.

Hun spør datteren om hun moraliserer for mye, og Kátjá Rávdná svarer raskt «ja». Hun mener at bildet er mye mer nyansert.

– For en som har mistet språket, er det psykisk krevende å lære seg samisk. Det er ikke bare et fremmed språk, det er språket du og familien din hadde, men ble fratatt, sier Kátjá Rávdná.

Siri ser på datteren og nikker.

– Du har helt rett Kátjá Rávdná. Jeg hadde helt glemt følelsene i det. Det er bra du arresterte meg på det, legger moren til.

Mor og datter på samme scene

Etter at rapporten ble presentert, begynte opplesningen av de over 700 sidene på Nationaltheatret i Oslo.

Lesningen varte i over 35 timer, og rapporten blir lest av representanter fra nasjonale institusjoner, scenekunstnere, kjendiser og vanlige mennesker.

Moren og datteren er blant dem som ble bedt om å lese høyt fra rapporten.

– Det gjør meg utrolig stolt at både jeg og Kátjá Rávdná, som tilhører to forskjellige generasjoner, får lese fra rapporten, sier en dypt rørt Siri.

– Tror ikke nordmenn vil lytte

Kátjá Rávdná uttrykker takknemlighet for at de har tatt med de harde ordene i rapporten.

Men for henne er resultatet av kommisjonens arbeid ingen overraskelse.

– Endelig sier de sannheten vi alle visste. Jeg har vokst opp med rasisme som følge av fornorskningspolitikken. Jeg har alltid visst at fornorskningen aldri stoppet, påpeker Kátjá Rávdná.

Hun legger til at hun er lei av å høre at Norges mørke fortid tilhører fortiden, ikke nåtiden, og håper at nordmenn endelig vil lytte.

– Kanskje nordmenn endelig vil lytte, men jeg tviler. Uansett, nå står det i alle fall på papiret, så jeg har fortsatt håp, avslutter Kátjá Rávdná.

– Gir mye håp

Frank Jørstad er teatersjef for Kvääniteatteri, som har tatt initiativ til opplesningen «Norge lytter – En scenisk lesning av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport».

Jørstad mener historien til Siri og Kátjá Rávdná er spesiell.

– Siri og Kátjá Rávdná har sammen tatt tilbake språket som fornorskningspolitikken brutalt fratok dem, sier Jørstad.

Jørstad kjenner seg igjen i historien til både mor og datter, da han selv og hans barn ikke har fått muligheten til å lære sitt morsmål, kvensk.

– Siri har tatt ansvar og vist at det er mulig å ta tilbake språket, noe som gir meg og mange andre håp, sier han.