Håper ny forskning kan fortelle hvordan fornorskinga påvirker folk i dag

Loga sámegillii.

80.000 personer i rundt 50 kommuner inviteres til å delta i undersøkelsen Saminor.

Undersøkelsen er den tredje i serien av forskning om folkehelse i nord, med et spesielt fokus på samer.

Tidligere har forskningsgruppa gjort oppsiktsvekkende funn:

Fornorskinga har satt spor

Blant annet mente myndighetene at samene utgjorde en sikkerhetstrussel. Siden samene ikke anså seg som norske var man usikker på hvilken side samene ville ta i en eventuell konflikt med Finland.

Raseforskning «viste» også at samer var en laverestående rase, og det ble sett på som et gode for det samiske folket om de blir norske.

Mange samer mistet språket sitt og skammet seg over egen identitet.

Det er konsekvensene av denne perioden som undersøkelsen vil finne svar på.

– Sorg og tap virker inn på helsa

– Først og fremst er det prosesser som har med følelsen av sorg og tap som gjør at det virker inn på helsa.

Det sier Ann Ragnhild Broderstad, faglig leder ved Senter for samisk helseforskning ved UiT.

Hun tror fornorskinga har påvirket helsa til de som måtte oppleve den selv.

– Det er klart at den typen traumer og livshendelser styrker ikke den mentale helsa, og da påvirker det også den kroppslige helsa.

Men en konsekvens som ikke er lett å forske på, men som hun likevel skal begi seg ut på, er hvordan historien kan ha påvirket dagens folkehelse.

– Du kan, bevisst eller ubevisst, føre skam og sorg videre til neste generasjon. Den sorgen påvirker både individer og grupper. Det fører til uhelse, sier Broderstad.

Har tro på undersøkelsen

Mattis Danielsen er arkeolog og samisk kulturformidler, og holder til på Røros.

Han har allerede bestemt seg for å svare på undersøkelsen til høsten.

Som sørsame håper han at forskninga tar for seg helsa til «minoriteten i minoriteten». Det er nemlig mange færre sørsamer enn nordsamer i Norge.

– Man har jo sin samiske identitet, og det er kanskje noe man i enkelte tilfeller underkommuniserer, fordi man føler en maktesløshet.

Det tror Danielsen påvirker den mentale helsa.

Men Danielsen har tro på at undersøkelsen kan utgjøre en forskjell.

– Ja, absolutt. Vi har jo mistet mange av våre identitetsbærere, som for eksempel språket, sier han.

– Det fremkaller gråt

Inger Dagsvold er prosjektleder for den første fasen av forskninga. Hun har dybdeintervjuet 60 mennesker i forbindelse med undersøkelsen.

Disse intervjuene skal ligge til grunn for hvordan spørreskjemaet skal være.

Hun forteller at det som gjorde størst inntrykk på henne, var å høre hvordan eldre mennesker som opplevde fornorskinga på kroppen fortsatt lider av konsekvensene i dag.

– De sitter og forteller meg, 70 eller 80 år etterpå, hvordan de hadde det på internatskolene. Og det fremkaller gråt og en kroppslig reaksjon. Det gjør inntrykk.

Største i Norge på lenge

Undersøkelsen varer frem til 2025. Forskerne skal både få svar på en spørreundersøkelse fra befolkninga, men skal også aktivt hente inn opplysninger selv.

– Vi skal reise rundt og gjennomføre fysiske undersøkelser, og håper selvfølgelig at folk er villige til å stille opp, forteller fagleder Ann Ragnhild Broderstad.

Funnene i undersøkelsen vil bli publisert i en rapport at den omfattende undersøkelsen er gjort.

– Det er nok det største som er gjort i Norge på lang, lang tid i forhold til å samle inn data over så store områder, sier Broderstad.