Hopp til innhold

Håper ny forskning kan fortelle hvordan fornorskinga påvirker folk i dag

Hvordan virker fornorskinga inn på helsa til folk i dag? Det skal en stor helseundersøkelse finne svaret på.

Karasjok Finnmark januar 1950.Fra Internatskolen for Flyttsamebarn. De samiske barna bor på internat på skolen. Her interiør fra et klasserom. For samebarna er det en stor overgang å sitte på en stol og ha bena på golvet. Denne gutten sliter med å tilpasse seg livet ved skolepulten.

Fra en internatskole i Karasjok 1950. Mange gjenlevende har traumer fra denne tida, og forskere vil nå finne ut hvordan den påvirker helsa til både elevene og etterkommere.

Foto: Sverre A. Børretzen / NTB

Loga sámegillii.

80.000 personer i rundt 50 kommuner inviteres til å delta i undersøkelsen Saminor.

Undersøkelsen er den tredje i serien av forskning om folkehelse i nord, med et spesielt fokus på samer.

Tidligere har forskningsgruppa gjort oppsiktsvekkende funn:

Forskning Samiske kvinner mest utsatt for vold

Vold

Fornorskinga har satt spor

Karasjok Finnmark januar 1950.Fra Internatskolen for Flyttsamebarn. De samiske barna bor på internat på skolen.  Her interiør fra et klasserom der elevene leser i kor fra en lesebok.

Fornorskinga er et mørkt kapittel i Norges historie. Både samiske og kvenske barn måtte forlate sine familier og hjem for å gå på internatskoler.

Karasjok Finnmark januar 1950.Fra Internatskolen for Flyttsamebarn. De samiske barna bor på internat på skolen.  Her interiør fra et klasserom der samebarna følger med etter beste evne selv om undervisningen foregår på fremmedspråket norsk.

Flere av de gjenlevende etter internattida forteller at de ble straffet for å snakke samisk, selv om man ikke kunne noen andre språk.

Karasjok Finnmark januar 1950.Fra Internatskolen for Flyttsamebarn. De samiske barna bor på internat på skolen.  Her interiør fra et klasserom. For samebarna er det en stor overgang å sitte på en stol og ha bena på golvet. Denne gutten sliter med å tilpasse seg livet ved skolepulten.

Fornorskinga varte i rundt 100 år. Myndighetene hadde flere grunner til å føre en fornorskingspolitikk.

Blant annet mente myndighetene at samene utgjorde en sikkerhetstrussel. Siden samene ikke anså seg som norske var man usikker på hvilken side samene ville ta i en eventuell konflikt med Finland.

Raseforskning «viste» også at samer var en laverestående rase, og det ble sett på som et gode for det samiske folket om de blir norske.

Mange samer mistet språket sitt og skammet seg over egen identitet.

Det er konsekvensene av denne perioden som undersøkelsen vil finne svar på.

– Sorg og tap virker inn på helsa

– Først og fremst er det prosesser som har med følelsen av sorg og tap som gjør at det virker inn på helsa.

Det sier Ann Ragnhild Broderstad, faglig leder ved Senter for samisk helseforskning ved UiT.

Ann Ragnhild Broderstad.

Ann Ragnhild Broderstad er fagleder ved senter for samisk helseforskning. Hun tror Saminor 3 kan gi gode svar på hvordan historiske hendelser påvirker folk i dag.

Foto: Privat

Hun tror fornorskinga har påvirket helsa til de som måtte oppleve den selv.

– Det er klart at den typen traumer og livshendelser styrker ikke den mentale helsa, og da påvirker det også den kroppslige helsa.

Men en konsekvens som ikke er lett å forske på, men som hun likevel skal begi seg ut på, er hvordan historien kan ha påvirket dagens folkehelse.

– Du kan, bevisst eller ubevisst, føre skam og sorg videre til neste generasjon. Den sorgen påvirker både individer og grupper. Det fører til uhelse, sier Broderstad.

Les også Tar et oppgjør mot vold og overgrep

vold i hjemmet

Har tro på undersøkelsen

Mattis Danielsen er arkeolog og samisk kulturformidler, og holder til på Røros.

Les også Mattis finner svar som viser at storsamfunnet har gjort forfedrene urett

Mattis med kikkerrt

Han har allerede bestemt seg for å svare på undersøkelsen til høsten.

Som sørsame håper han at forskninga tar for seg helsa til «minoriteten i minoriteten». Det er nemlig mange færre sørsamer enn nordsamer i Norge.

– Man har jo sin samiske identitet, og det er kanskje noe man i enkelte tilfeller underkommuniserer, fordi man føler en maktesløshet.

Det tror Danielsen påvirker den mentale helsa.

Mattis Danielsen

Mattis Danielsen vil svare på undersøkelsen, og håper den kan utgjøre en forskjell.

Foto: Morten Waagø / NRK

Men Danielsen har tro på at undersøkelsen kan utgjøre en forskjell.

– Ja, absolutt. Vi har jo mistet mange av våre identitetsbærere, som for eksempel språket, sier han.

– Det fremkaller gråt

Inger Dagsvold er prosjektleder for den første fasen av forskninga. Hun har dybdeintervjuet 60 mennesker i forbindelse med undersøkelsen.

Inger Dagsvold

Inger Dagsvold har lagt grunnlaget for den store undersøkelsen som skjer fra høsten 2023 til 2025.

Foto: UiT / UiT

Disse intervjuene skal ligge til grunn for hvordan spørreskjemaet skal være.

Hun forteller at det som gjorde størst inntrykk på henne, var å høre hvordan eldre mennesker som opplevde fornorskinga på kroppen fortsatt lider av konsekvensene i dag.

– De sitter og forteller meg, 70 eller 80 år etterpå, hvordan de hadde det på internatskolene. Og det fremkaller gråt og en kroppslig reaksjon. Det gjør inntrykk.

Største i Norge på lenge

Undersøkelsen varer frem til 2025. Forskerne skal både få svar på en spørreundersøkelse fra befolkninga, men skal også aktivt hente inn opplysninger selv.

– Vi skal reise rundt og gjennomføre fysiske undersøkelser, og håper selvfølgelig at folk er villige til å stille opp, forteller fagleder Ann Ragnhild Broderstad.

Funnene i undersøkelsen vil bli publisert i en rapport at den omfattende undersøkelsen er gjort.

– Det er nok det største som er gjort i Norge på lang, lang tid i forhold til å samle inn data over så store områder, sier Broderstad.

Les også Mener kvenene ikke har en reel ytringsfrihet

Kai Petter Johansen, leder i Norske kveners forbund - Ruijan kvääniliitto

Korte nyheter

  • I dag starter reindriftsseminaret i Alta

    Sametinget arrangerer reindriftsseminar hvor temaet er kursing, forelesninger om inngrep i beiteland, samt hvordan håndtere disse på best mulig måte for bevaring av beiteland, erfaringsutveksling og diskusjoner om veien videre.

    Årets reindriftsseminar som starter i dag foregår i Alta og går over to dager.

    Seminaret skal gjennom informasjon, kompetanseheving, erfaringsutveksling, diskusjoner og nettverksbygging bidra til å øke kunnskapen med arealarbeidet og trygge/støtte utøvere/reineiere, siidaer og distrikter i møter med utbyggere og andre aktører som ønsker å etablere seg i distriktets områder, skriver Sametinget i en pressemelding.

  • Ná leat dupmen sámi áššiin

    Oktanuppelot alimusriekteduopmára galget mearridit dagahit go sámi vuoigatvuođat oamastanvuoigatvuođa Kárášjoga meahccái.

    NRK Sámis leat geahčadan mo juohke duopmár lea dubmen eará dehálaš sámi áššiin alimusrievttis.

    Guđas dáin ledje maid duopmárat Fovse-áššis. Geahča mo juohke duopmár lea dubmen sámi áššiid.

    Kárášjoht-áššis leat golbma oasálačča: Kárášjoga álbmot, Guttormsohka mii oaivvilda dušše sápmelaččain lea oamastanvuoigavuohta ja Finnmárkkoopmodat mii oaivvilda FeFos dan vuoigatvuođa.

    Karasjoksaken er oppe i høyesterett
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Siiddat eai dovddastuvvo Suomas, čájeha nákkosdutkamuš

    Sápmelaččaid siidaortnegis leamašan čálekeahtes lágat agibeaivve, muhto Suoma boazodoalloláhka ii dovddas siidaortnega iige sámi boazodoalu. Danne Sámi boazodoalus lea heajos sajádat Suomas. Dat boahtá ovdan dutki Heaikka Jovsset Juha Anne-Maria, Anne-Maria Magga nákkosdutkamušas. Magga lea dutkan siidavuogádaga lágaid ja riektevugiid, mat gusket boazodollui ja eanangeavaheapmai, "Siidan lait. Saamelaisen poronhoidon oikeusperiaatteet ja -teoria", nu čállá YLE Sápmi.

    Siidavuogádaga lágat leat ain anus ja oidnojit earret eará das, mo eatnamat geavahuvvojit ja mo sierra siiddat geavahit eatnamiid. Dát čálekeahtes lágat sirdašuvvet sohkabuolvvas nubbái ja bargguid bokte, dadjá Magga.
    – Siiddain leat siidaráját ja olbmot čuvvot daid rájáid boazobargguid oktavuođas ja guođohettiin, dadjá Magga.

    Magga dutkamuš čájeha, ahte váttisvuohta lea go boazodoalloláhka ii namut siiddaid iige siidarájáid. Dat fas dagaha dan, ahte eiseválddit ja stáhta eai váldde siiddaid ja daid vuoigatvuođaid vuhtii duopmostuoluin eaige mearrádusaid dagadettiin.

    Sámi bálgosat leatge evttohan iežaset boazodoallolága ásaheami. Diimmá geasi Bálgosiid ovttastusa čoahkkima guđđe 11 sámebálgosa ja dát leatge dál čielggadeamen vejolašvuođa cegget sierra boazodoallohálddahusa Sápmái.

    – Mun jáhkán ahte dát fáddá lea áigeguovdil ja dan dáfus su dutkamušas lea ávki sápmelaš boazodoalliide, dadjá Magga.
    Magga nákkáhallá bearjadaga njukčamánu 1. beaivve Lappi Universiteahtas Roavvenjárggas.

    Anne-Maria Magga nákkus siidaortnegis
    Foto: Vesa Toppari / YLE Sápmi