Hele Norge mangler lærere med samisk kompetanse

Jovnna Ánde Balto Henriksen er en av de få som underviser på nordsamisk, selv om han ikke har samisk språkutdannelse.

Han er nyutdannet grunnskolelærer i tre fag, men samisk er ikke ett av dem. Likevel har han fått seg jobb på en skole i Tromsø.

Han er én av få lærere som kan undervise på nordsamisk siden det er morsmålet hans.

Jovnna Ándes elever kommer til å lære matematikk, naturfag og kroppsøving på nordsamisk.

Lærere som Jovnna Ánde er det mangel på: lærere som kan samisk.

Lærerkrise i hele landet

Flere kommuner og institusjoner rundt om i Norge har lenge fortalt om krise. Det er svært vanskelig å få tak i samiskspråklig kompetanse.

I Tromsø alene mangler man nesten elleve årsverk av stillinger med samisk kompetanse.

I Alta begynner det til høsten 20 førsteklasselever som skal ha samisk. Der har man utlyst tre lærerstillinger som man enda ikke har fått kvalifiserte søkere til.

Også i resten av landet har det i lang tid blitt varslet om mangel på lærere.

– Dette er en av de største krisene vi har i det samiske samfunnet

– Det er snakk om framtida til samisk språk, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.

Han mener problemet er at det er ubalanse i tilbud og etterspørsel, og at det kommer av mangel på god nok språkundervisning over lang tid.

For å møte kompetansekrisen trenger vi å utdanne flere. I dag har vi ikke et godt nok utdanningstilbud, og heller ikke et fungerende system, sier han.

– Dette betyr at når hele det samiske samfunnet står og skriker etter flere med samiskkompetanse så er ikke universitetene klare til å ta imot og utdanne flere, sier Mikkelsen.

Mangler fagutdannende i alle samiske kommuner: – Leter med lys og lykte

Lyset i enden av tunnelen

I den reviderte sametingsmeldingen pekes det på konkrete tiltak for å bygge kompetansen og ruste universitetene og høyskolene for å løse krisen.

Vi trenger flere utdanningstilbud og det må satses på at lærere kan være i jobb samtidig som de tar en utdanning, sier Mikkelsen.

Andre tiltak blir å lære samisk til eksisterende lærere og sørge for at utdanninga blir tilgjengelig i de samiske områdene.

Det holder derimot ikke at utdanningsstedene er forberedt på å utdanne flere lærere, dersom det ikke finnes søkere.

– Vi må jobbe hardere med rekruttering og gjøre utdanninga mer attraktiv, ser han.

Regjeringens tiltak

I Hurdalsplattformen sier regjeringen blant annet at de vil bidra til å gjennomføre et krafttak for samiske språk og et nasjonalt samisk kulturløft. De vil bidra til å utdanne flere samisktalende lærere, førskolelærere og helsearbeidere og sikre nok samiske læremidler av tilfredsstillende kvalitet.

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet Kristina Torbergsen (Ap) sier at de har en god dialog med Sametinget på hvordan de skal løse utfordringene.

– Vi har lagt alt til rette for at det skal være studieplasser tilgjengelig, men vi skal gjøre alt vi kan for at det skal vare attraktivt å være lærere også i den samiske skolen, sier Torbergsen.

Statssekretæren sier at det er en stor utfordring at vi ikke har nok tilgang på samisktalende lærere.

– Vi er nødt til å gjøre en god jobb sammen ved å rekruttere, men også beholde lærerne i skolen og det er noe Hurdalsplattformen slår fast både i den samiske skolen og i den norske skolen, sier statssekretæren.

Lys fremtid for dem med kompetanse

Kommuner over hele landet har et stort behov for lærere med samiskspråklig kompetanse.

Derfor kan disse lærerne nærmest velge og vrake i jobbtilbud.

– Det er mangel, spesielt på samiske lærere, så for meg som samisktalende lærer får jeg jobb ganske enkelt på de fleste plassene, sier Jovnna Ánde Balto Henriksen.

Det er flere som er under utdanning for å få samiskspråklig kompetanse, og flere planlegger å øke sin kompetanse.

– Jeg har tenkt å ta samisk som et tilleggsfag, sier en positiv Henriksen.