Blir lei seg på grunn av samehatet

I dag la Norges Institusjon for menneskerettigheter (NIM) frem forskning om «Holdninger om samer og andre minoriteter i Norge».

Undersøkelsen viser at det forekommer samehat og fordommer mot samer. Også andre minoriteter, som tatere, kvener/norskfinner, skogfinner og jøder opplever hatprat og fordommer.

Skremmende tall

Sametingsrådsmedlem, Runar Myrnes Balto, syns det er særlig et punkt i undersøkelsen som han ser med skrekk.

– Det betyr at over 50.000 mennesker i Nord-Norge har negativt inntrykk av samer.

Mest samehat nord i landet

Undersøkelsen viser også at jo lenger nord i landet du kommer, desto mer samehat.

Mens 15 prosent av befolkningen nasjonalt har observert hatprat/hets mot samer de siste 12 månedene, øker dette til 24 prosent i sørsamiske områder (Midt-Norge og de nordøstlige deler av Innlandet).

I Nordland, Troms og Finnmark øker dette til 33 prosent

Kai Emil Anti kjenner seg igjen i dette.

– Det er noen plasser her nordpå hvor folk er veldig imot samer, det er lett å se i sosiale medier.

Lar være å skrive

Undersøkelsen var rettet mot 2654 respondenter i et representativt utvalg av Norges befolkning, avgrenset til personer fylt 18 år eller eldre. Undersøkelsen viste at det var relativt høy støtte til stereotypiske utsagn om samer:

• Samer har for mange særrettigheter, ordninger og goder som andre ikke får (23 prosent)
• Samer blir for lett krenket (31 prosent),
• Samer bidrar i liten grad til det økonomiske fellesskapet (14 prosent)
• Samer hindrer fremskritt og moderne utvikling (14 prosent)

Som ung reindriftsutøver blir Kai Emil mange ganger lei seg av all den hetsen og sjikaneringen som reindriftsnæringen blir utsatt for på kommentarfelter i sosiale medier.

– Det gjør ikke godt å se hvor mye folk misliker oss, er det bilde av rein så skriver folk utrolig mye rart.

Et eksempel er hvis det er bilde av en skadet rein.

– Hvis noen legger ut på Facebook et bilde av rein som er skadet av ukjent årsak, så angriper folk reindriftsutøverne. Mest vanlige er at vi ikke gjeter reinene våres. Vi bryr oss ikke om dyrene våres. Klart det er sårende å lese sånt.

Mange ganger har han droppet å skrive på sosiale medier på grunn av samehatet.

– Det har skjedd flere ganger at jeg har skrevet noe ferdig for så å slette igjen. Noe jeg ønsker å dele med andre, men etter å ha tenkt to ganger så finner jeg ut at jeg lar være å legge det ut. For jeg orker ikke den negative oppmerksomheten bare fordi jeg er same.

Skrev mastergrad om samehets

Nils Johan Eira tok mastergrad i urfolksjournalistikk i 2018. Eira skrev om samer som opplevde hets på sosiale medier. I forskningen benyttet han diskursanalyse.

– Vi så nærmere på hva slags språk folk brukte når de skrev om samiske saker, vi prøvde å finne ut hva er det som trigger samehets, forteller Eira.

Forskningen viste at fem temaer var sikre triggere på samehets.

– Ord og temaer som setter fyr på kommentarfelter er: Etnisitet, reindrift, samiske språk, særrettigheter og retten til land og vann.

– Hvorfor ønsker noen å hetse samer?

– Det er et spørsmål som har et kompleks svar. Men man må se på historien, helt tilbake til 1600-tallet når samer som ble sett som hekser ble brent. Korte svaret er at fornorskningspolitikken hadde store konsekvenser som vi ser den dag i dag i form av samehets.

Vi må få hjelp

Runar Myrnes Balto mener at dette er et samfunnsproblem som myndighetene må ta på alvor.

– Både NIM og ytringsfrihetskommisjonen skriver at myndigheter må nå lage nasjonal handlingsplan på hvordan bekjempe hatprat/hets.

Norges Institusjon for menneskerettigheter (NIM), kommer i forbindelse med undersøkelsen med noen anbefalinger på tiltak som myndighetene kan innføre. Blant annet skriver dem:

Kunnskapsminister, Tonje Brenna (Ap), forsikrer om at dette er noe regjeringen tar på alvor og jobber med.

– Hatprat er helt uakseptabelt. Vi må øke kunnskapen om vår egen urbefolkning og motvirke fordommer – som vi dessverre ser mye av fortsatt.

For kunnskapsministeren har spesielt en sak gjort inntrykk.

– Et eksempel av mange, er lille Magnus som opplevde hets for å gå i kofte på 17. mai i år. Slik skal vi ikke ha det i Norge, og vi må jobbe sammen for å bryte fordommer og stanse hets.

Mer kunnskap om samer og minoriteter i Norge må til for å stoppe hetsen.

– Det vil være naturlig å se på økt kompetanse om samer og nasjonale minoriteter for alle lærere og lærerutdanninger i sammenheng med eksisterende ordninger, svarer kunnskapsministeren til NRK.

Håper på bedring

Kai Emil håper at ting bedrer seg og at hatet mot samer forsvinner.

– Jeg har sett når folk deler bilder av rein med positiv tekst så er ikke kommentarene så stygge heller. Jeg tenker hvis folk utenfor næringen lærer mer om reindrift som vil hatet forsvinne eller i hvert fall bli mye mindre.