Hopp til innhold

Blir lei seg på grunn av samehatet

Kai Emil Anti (18) har mange ganger slettet innlegg som han gjerne vil dele på sosiale medier. Han orker ikke den negative oppmerksomheten som følger på grunn av hans samiske identitet.

Kai Emil Anti

Samehets gjør at Kai Emil mage ganger kvier seg for å skrive på sosiale medier.

Foto: Marie Elise Nystad

I dag la Norges Institusjon for menneskerettigheter (NIM) frem forskning om «Holdninger om samer og andre minoriteter i Norge».

Undersøkelsen viser at det forekommer samehat og fordommer mot samer. Også andre minoriteter, som tatere, kvener/norskfinner, skogfinner og jøder opplever hatprat og fordommer.

Skremmende tall

Sametingsrådsmedlem, Runar Myrnes Balto, syns det er særlig et punkt i undersøkelsen som han ser med skrekk.

Blant personer bosatt i Nord-Norge er andelen med et negativt inntrykk av samer
og kvener/norskfinner 11 prosent, som er nesten fire ganger landsgjennomsnittet.

«Holdninger om samer og andre minoriteter i Norge»

Det betyr at over 50.000 mennesker i Nord-Norge har negativt inntrykk av samer.

Runar Myrnes Balto

Sametingsrådsmedlem er bekymret av at samer er så mislikt i Nord-Norge.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Les også: Jon-Richard er glad for at kampen mot samehets i Tromsø fortsetter

Mest samehat nord i landet

Undersøkelsen viser også at jo lenger nord i landet du kommer, desto mer samehat.

Mens 15 prosent av befolkningen nasjonalt har observert hatprat/hets mot samer de siste 12 månedene, øker dette til 24 prosent i sørsamiske områder (Midt-Norge og de nordøstlige deler av Innlandet).

I Nordland, Troms og Finnmark øker dette til 33 prosent

Kai Emil Anti kjenner seg igjen i dette.

– Det er noen plasser her nordpå hvor folk er veldig imot samer, det er lett å se i sosiale medier.

Les også: Mann dømt for hatefulle ytringer: – Han kalte dette for klovnedrakt

Margrethe Petersen
Margrethe Petersen

Lar være å skrive

Undersøkelsen var rettet mot 2654 respondenter i et representativt utvalg av Norges befolkning, avgrenset til personer fylt 18 år eller eldre. Undersøkelsen viste at det var relativt høy støtte til stereotypiske utsagn om samer:

  • Samer har for mange særrettigheter, ordninger og goder som andre ikke får (23 prosent)
  • Samer blir for lett krenket (31 prosent),
  • Samer bidrar i liten grad til det økonomiske fellesskapet (14 prosent)
  • Samer hindrer fremskritt og moderne utvikling (14 prosent)

Som ung reindriftsutøver blir Kai Emil mange ganger lei seg av all den hetsen og sjikaneringen som reindriftsnæringen blir utsatt for på kommentarfelter i sosiale medier.

– Det gjør ikke godt å se hvor mye folk misliker oss, er det bilde av rein så skriver folk utrolig mye rart.

Kai Emil Anti

Kai Emil Anti jobber til daglig som reindriftsutøver.

Foto: Marie Elise Nystad

Et eksempel er hvis det er bilde av en skadet rein.

– Hvis noen legger ut på Facebook et bilde av rein som er skadet av ukjent årsak, så angriper folk reindriftsutøverne. Mest vanlige er at vi ikke gjeter reinene våres. Vi bryr oss ikke om dyrene våres. Klart det er sårende å lese sånt.

Mange ganger har han droppet å skrive på sosiale medier på grunn av samehatet.

– Det har skjedd flere ganger at jeg har skrevet noe ferdig for så å slette igjen. Noe jeg ønsker å dele med andre, men etter å ha tenkt to ganger så finner jeg ut at jeg lar være å legge det ut. For jeg orker ikke den negative oppmerksomheten bare fordi jeg er same.

Skrev mastergrad om samehets

Nils Johan Eira tok mastergrad i urfolksjournalistikk i 2018. Eira skrev om samer som opplevde hets på sosiale medier. I forskningen benyttet han diskursanalyse.

– Vi så nærmere på hva slags språk folk brukte når de skrev om samiske saker, vi prøvde å finne ut hva er det som trigger samehets, forteller Eira.

Nils Johan Eira

Allerede i 2018 viste Nils Johans mastergrad at samer opplevde netthets.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Forskningen viste at fem temaer var sikre triggere på samehets.

– Ord og temaer som setter fyr på kommentarfelter er: Etnisitet, reindrift, samiske språk, særrettigheter og retten til land og vann.

Hvorfor ønsker noen å hetse samer?

– Det er et spørsmål som har et kompleks svar. Men man må se på historien, helt tilbake til 1600-tallet når samer som ble sett som hekser ble brent. Korte svaret er at fornorskningspolitikken hadde store konsekvenser som vi ser den dag i dag i form av samehets.

Vi må få hjelp

Runar Myrnes Balto mener at dette er et samfunnsproblem som myndighetene må ta på alvor.

– Både NIM og ytringsfrihetskommisjonen skriver at myndigheter må nå lage nasjonal handlingsplan på hvordan bekjempe hatprat/hets.

Norges Institusjon for menneskerettigheter (NIM), kommer i forbindelse med undersøkelsen med noen anbefalinger på tiltak som myndighetene kan innføre. Blant annet skriver dem:

Tiltak som planlegges iverksatt kan uttrykkes i form av en ny handlingsplan mot hatprat/hets eller flere handlingsplaner for enkeltgrupper, som for eksempel handlingsplaner mot samehets og antisiganisme.

«Holdninger om samer og andre minoriteter i Norge»

Kunnskapsminister, Tonje Brenna (Ap), forsikrer om at dette er noe regjeringen tar på alvor og jobber med.

Tonje Brenna

Regjeringen lover å bekjempe hatprat/hets, det forsikrer Kunnskapsministeren, Tonje Brenna.

Foto: Even B. Johnsen

– Hatprat er helt uakseptabelt. Vi må øke kunnskapen om vår egen urbefolkning og motvirke fordommer – som vi dessverre ser mye av fortsatt.

For kunnskapsministeren har spesielt en sak gjort inntrykk.

– Et eksempel av mange, er lille Magnus som opplevde hets for å gå i kofte på 17. mai i år. Slik skal vi ikke ha det i Norge, og vi må jobbe sammen for å bryte fordommer og stanse hets.

Les også: Magnus (5) gledet seg til 17. mai – skal ha blitt møtt med hets i barnehagetoget

Hege Annie Nordlund Hagen og sønnen står med hvert sitt flagg i hånda. Hege med et norsk flagg, og Magnus har et samisk flagg. Hege er iført en nordlandsbunad, mens Magnus har på seg ei kofte.
Hege Annie Nordlund Hagen og sønnen står med hvert sitt flagg i hånda. Hege med et norsk flagg, og Magnus har et samisk flagg. Hege er iført en nordlandsbunad, mens Magnus har på seg ei kofte.

Mer kunnskap om samer og minoriteter i Norge må til for å stoppe hetsen.

– Det vil være naturlig å se på økt kompetanse om samer og nasjonale minoriteter for alle lærere og lærerutdanninger i sammenheng med eksisterende ordninger, svarer kunnskapsministeren til NRK.

Håper på bedring

Kai Emil håper at ting bedrer seg og at hatet mot samer forsvinner.

– Jeg har sett når folk deler bilder av rein med positiv tekst så er ikke kommentarene så stygge heller. Jeg tenker hvis folk utenfor næringen lærer mer om reindrift som vil hatet forsvinne eller i hvert fall bli mye mindre.

Kai Emil Anti på jobb i Sapmi park

Kai Emil håper at samer slipper hets og sjikanering i fremtiden.

Foto: Henrik Turi / Nrk

Korte nyheter

  • Mindre elg skutt i år enn vanlig

    Nå er tiden for elgjakt men det er ikke blitt skutt like mange elg i år som vanlig

    Svein Nordsletta er en av disse som er på elgjakt i år og han sier

    – grunnen til at det er mindre elg i år er på grunn av bjørnen, vi har sett spor av mange bjørn i områdene som fotspor og bjøre bæsj, jeg har også snakket med andre jakt lag og de sier at der er elgene også like redde.

    Einar Asbjørnsen er leder i utmarksavdelingen i Fefo sier det har blitt en halvering fra sist elgjakt som var i 2020, og grunnen kan være at elgen forvalter seg litt i etterskudd og at Norge har hatt altfor høye kvoter, i Asbjørnsen er dems største mistenkte til dette er hva som skjer i finske grensa, hvor de har økt kvotene kraftig i Enare kommune siden 2017.

    Asbjørnsen forsetter med å fortelle hvilke tiltak Fefo vil eventuelt ta

    – Hva vi vil gjøre er å naturlig senke ned kvotene, og kanskje være mer spissa mot hvilke kategorier dyr vi skal felle, typiskt det vil være mer kalv og mindre voksne frie dyr på kvoten, et annet forhold som vil være naturlig å se næremere på er dialogen med finske myndigheter og vi har dialog der allerede, og vi ser for oss at det er aktuelt og ta opp den diskusjonen helt spesifikt og se om det er noe å gjøre i finsk side i tillegg

    Elgfamilie
    Foto: Leo_Avalon / Flickr.com
  • oahccu 2 millijovdna ruvdna gaskkustit sámi historjá

    Sii leike gilvun eará projeavttat Eurohpás, muhtto guovddáš Hattfjelldal oahccu 2 millijovdna kruvnna sin prošektii.

    Josefina Skerk lea beaivválašjođiheaddji sámi kulturguovddáš Sitji Jarane Hattefjelldalenis. son oahccu cavgileapmi ásahusa Kreativt Europa, dá lea eu prográmma kultuvra ja kreatiivva sektora. čađa Kreativt Europa oahccu norgga aktevrat dáidda, kultuvra, filbma ja TV oahccut doarjja internationála kulturovttasbargu.

    prošeakta mii dál fargga álgá lea oktasašprošeakta Nederland ja ovtta romalaš organisašuvdna Ungarnis. Prošeavtta namma lea Lingotell ja gávppašeapmi birra muitalit ođđa historjjá birra.

    Skerk dadjá – Mii sávvat ahtte olbmot álgit geavahit sámegiella ja caggat bajás olbmot gii háliidit geavahit su sámegiella. máinnastat ii leat maidege rádji mat sáhttá muitalit. Dat sáhttá leat árbevirolaš muitalus dahje muitalus don geavahat árgabeaivi. dii geat háliidit geahčalit sáhte muitalit su muitalus ja bargat áššedovdi olbmuide. čállá Helgelendingen

    Josefine Lundgren Skerk
    Foto: Olle Kejonen
  • Fovsen-duopmu: Dáhttot ráđđehusa guorahallat movt duopmu váikkuha eará huksemiidda

    Sosialisttalaš gurutbellodat (SG) / Sosialistisk Venstreparti (SV) ávžžuha Stuorradikki dáhttut ráđđehusa guorahallat makkár váikkuhusat Fovsen-duomus leat eará huksemiidda boazodoalloguovlluin.

    Evttohusa lea bellodat ovddidan ruvdnosárdne-debáhtas, mii dáid beivviid lea Stuorradikkis.

    – Mii oaivvildat ahte duomus leat váikkuhusat earret eará ruvkedoaimmaide Riehpovuonas Finnmárkkus, ja maiddái sierranas plánejuvvon bieggafápmoprošeavttaide Norggas, lohká bellodaga stuorradiggeáirras, Lars Haltbrekken.

    Ii leat vel dihtosis oažžu go SG/SV dása doarjaga eará bellodagain Stuorradikkis.

    Alimusriekti celkkii duomustis golggotmánus diibmá ahte bieggafápmohuksemat Jorpetjahke ja Roan guovlluin Trøndelágas rihkkot álgoálbmot vuoigatvuođaid. Nu ii leat bieggamillo konsešuvdna eai ge baggolotnunlobit lobálačča. Les også nyhetsmeldingen på norsk her.

    Storheia, august 2022
    Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / NRK