Inger ble stemplet som evneveik og tilbakestående

Hun er en av 760 personer som har fortalt om opplevelsene fra barndommen og skolegangen til Sannhets- og forsoningskommisjonen.

– Da mamma og pappa forlot meg på skolen første dag, ble jeg plassert i det vi kalte særklasse. Skolen og kommunen vedtok at barna var «evneveike» og ville sende oss til en offentlige skole for evneveike, forteller Tjikkom til NRK.

Torsdag offentliggjorde kommisjonen rapporten til Stortinget.

Her blir skolen i Lavangen kommune Inger Tjikkom gikk på, trukket frem som eksempel på hvordan fornorskningen rammet enkeltmennesker gjennom nedvurdering og diskriminering.

I tillegg ble barna utsatt for psykisk og fysisk vold fra medelever og lærere.

– Jeg ble påført sår som er uopprettelig. Det å bli trakassert og latterliggjort som et barn, det følger deg hele livet, sier 65-åringen.

– Bekreftelse på at samene var «dumme»

I de indre strøkene av Lavangen i Troms ble samisk brukt frem til 1950-tallet. Men etter at skolen i Ruŋgu/Spansdalen ble lagt ned, ble elevene overført til sentralskolen på Tennevoll.

– Møtet med en enspråklig norsk skole som på ingen måte tok hensyn til barnas samiske bakgrunn og at barna hadde samisk som første språk, ble skjellsettende, skriver kommisjonen i rapporten.

De samiske barna kom til kort i skolesammenheng. Utfordringene deres ble sett på som «samisk egenart» av lærerne, og at samene som folk var annenrangs i flere henseender.

– Blant lærerne på sentralskolen på Deannja/Tennevoll spredte det seg en holdning om at de samiske elevene fra Ruŋgu/Spansdalen ikke var verdt å bruke tid på og at det bare var å gi de opp, heter det i rapporten.

Tidlig på 1960-tallet bestemte kommunens skolestyre at elever som ikke kunne følge undervisningen, måtte sendes til Elvemo spesialskole.

– For lærerne ble det, at barn fra Spansdalen var tatt inn på Elvemo, en bekreftelse på at samene fra Spansdalen var «dumme», skriver Sannhets- og forsoningskommisjonen.

Slike holdninger kunne komme til uttrykk allerede første skoledag, ifølge rapporten.

Foreldrene til barna nektet å sende barna fra seg. Blant disse var også Inger Tjikkoms foreldre. Men de valgte en annen løsning.

– Mine foreldre valgte å slutte å snakke samisk til oss. De følte seg tvunget til å «redde» oss fra slag og spark i skoletiden. De ble selv utsatt for slag og spark på skolen fordi de snakket samisk, og ønsket ikke at vi skulle oppleve det samme, forteller 65-åringen.

Ordføreren: – Husker at det var sånn

Ordfører Hege Beate Rollmoen (54) i Lavangen sier til NRK at det er veldig vondt å tenke på at samiske barn skulle sendes på spesialskole for evneveike.

– Jeg husker jo selv da jeg gikk på skole at det var sånn. Jeg tror ikke jeg skjønte det før jeg ble voksen for å forstå hva som skjedde. At dette egentlig var et overgrep mot barna, noe traumatisk som vil prege deg hele livet, sier Ap-ordføreren.

– Hvordan kan man forsone en slik hendelse? I hvert fall ikke fortsette å begå urett. Jeg tror ikke det er så lett å gjøre opp for uretten som var gjort da. Du klarer ikke å få rettet opp det. Du må akseptere og anerkjenne at det har skjedd, sier Rollmoen.

Ordføreren forteller at hun har beklaget overfor den samiske befolkningen for uretten som var begått mot dem.

– Påvirker fremdeles

Inger Tjikkom forteller at befolkningen i Spansdalen ble betegnet som tyver, uredelige og skitne folk av andre i omkringliggende bygder.

– Å leve under et slikt press førte til at vi ikke turte å fortelle hvor vi kom fra. Vi ble utsatt for kraftig stempling, som i dag kan høres ut som en fantasi, forteller hun.

Hun mener at samer fremdeles kan oppleve stempling for sin herkomst.

– Disse opplevelsene påvirker fremdeles folk, sier hun.

Til tross tøffe skoleår; Inger Tjikkom tok høyere utdanning og har jobbet som sosionom.

I kommisjonens rapport framkommer det at en undersøkelse på 1970-tallet avdekket at problemene elevene fra Ruŋgu/Spansdalen hadde i skolen, ikke var et resultat av manglende evner hos elevene. Problemene var «språklig og kulturelt betingede».

Spesialpedagog Øivind Haaland som gjennomførte undersøkelsen, konkluderte blant annet:

«I forhold til sine offisielle intensjoner og mål, svikter skolen totalt i sin undervisning av spansdalselevene. Skolens innflytelse på personlighetsutviklingen syntes å være negativ for disse elevenes vedkommende.»

Funnene til spesialpedagogen ble avvist av skoleledelsen.