Hopp til innhold

Ap-politiker: – Vi må ikke bli sittende igjen som noen fjotter

Fylkestingsrepresentant Roger Hansen (Ap) vil ha en omkamp om historiske fiskerettigheter for fjord- og kystbefolkningen i Finnmark. – I motsatt fall kan kvotebaronene overta rettighetene, forklarer Hansen.

Arne Pedersen og Roger Hansen

Ap-politikere Roger Hansen (t.h.) og Arne Pedersen er bekymret for utviklingen dersom fiskeindustrien skal få lov til å eie fiskekvoter.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Den profilerte Ap-politikeren fra Mehamn, Roger Hansen, maner finnmarkigene til en ny felleskamp om torsken.

Det er forslaget fra Sjømatindustriutvalget om å la fiskeindustrien få eie fiskefartøy og fiskekvoter som gjør ham forbannet.

– Forslaget må aldri i verden blitt satt ut i livet. Dette vil være et dødsgrep på fiskeriene i nord for å tekkes milliardærene som ønsker å overta fiskeressursene, mener Hansen.

– Dette vil være et dødsgrep på fiskeriene i nord for å tekkes milliardærene som ønsker å overta fiskeressursene.

Ap-politiker Roger Hansen om Tveterås-utvalgets forslag

Ap-politikeren blir ekstra sterkt provosert når utvalget mener at Norge bør lære av Island .

– Dette er fullstendig vanvittig. Island er ingen referanse for vellykket fiskeripolitikk, men er tvert imot et bevis for det motsatte. Mange bygder er blitt utarmet på grunn av at kvotene er havnet på helt andre hender, svarer Hansen.

Vil ha omkamp i eget parti

Han mener at det er spesielt fiskeværene i Nord-Norge som må lide dersom Tveterås-utvalgets forslag blir gjennomført.

– Det ville vært umulig å gjennomføre en slik politikk dersom folk langs kysten hadde fått anerkjent sine historiske fiskerettigheter i lovsform slik Kystfiskeutvalget foreslo i 2008, forklarer Hansen.

Runar Sjåstad

– Med Tveterås-utvalgets rapport er vi invitert til en ny debatt om hvorvidt finnmarkingene skal få lovfestet sine historiske fiskerettigheter, svarer fylkesordfører Runar Sjåstad.

Foto: Knut Åserud

Forslaget ble imidlertid nedstemt av et enstemmig Storting i 2012 . Også Arbeiderpartiet stemte imot.

– Det er ufattelig at noen kan bestride de historiske rettighetene, sier Hansen.

Nå vil han ha en omkamp. Startsignalet kan gis allerede om to uker når Finnmark Ap skal vedta sitt nye fiskeripolitisk program i Kirkenes. Hansen tar det som selvfølge at dette blir gjenstand for debatt selv om det i forslaget ikke er nevnt et ord om de historiske rettighetene.

– Vi har ikke noe valg. Det vil være tragisk dersom fiskeressursene blir flagget ut av fylket, og at vi blir sittende igjen som noen fjotter her oppe, forklarer Hansen.

Får støtte fra partifeller

Han får støtte fra en annen Ap-profil, Arne Pedersen, fra Vestre-Jakobselv i Vadsø.

– Det er jo ikke noe i veien for at politikerne kan ta opp denne saka opp fra skuffa igjen, sier Pedersen.

Beaska Niillas

– Det er bra dersom Sametinget får støtte for sin kamp. Vi har alltid hevdet at nærhet til naturressursene gir høstingsrett i et historisk sedvaneperspektiv, sier sametingsrepresentant og leder i NSR, Beaska Niillas.

Foto: Máret Biret Sárá Oskal

Også fylkesordfører Runar Sjåstad (Ap) mener at Tveterås-utvalgets rapport gjør det relevant å ta opp igjen debatten om de historiske rettighetene. Samme sier også vararodfører Torfinn Vassvik (Ap) i Gamvik kommune.

Glad for støtten

Sametingsrepresentant og leder i Norske Samers Riksforbund (NSR), Beaska Niillas, er førnøyd dersom engasjementet fra disse kan føre til en ny debatt om de historiske rettighetene.

– Så gjenstår det å se om resten av partiet vil følge etter og gjøre en snuoperasjon, svarer Beaska Niillas.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK