Hopp til innhold

Professor: – Ikke alle kystsamfunn kan overleve

– I likhet med Island, kan heller ikke Norge ha fiskebruk på hvert nes, mener Ragnar Tveterås, professoren som blir beskyldt for å legge opp til ran av Kyst-Norge.

Professor Ragnar Tveterås som har ledet det regjeringsoppnevnte Sjømatindustriutvalget (også kalt Tveterås-utvalget) svarer på advarselen om å la fiskeindustrien få eie fiskebåter og fiskekvoter.

Norge må endre fiskeripolitikken dersom man har som mål å være verdens beste sjømatprodusent mener professor Tveterås. Foto: Harry Johansen

Professor Ragnar Tveterås som har ledet det regjeringsoppnevnte Sjømatindustriutvalget (også kalt Tveterås-utvalget) svarer på advarselen om å la fiskeindustrien få eie fiskebåter og fiskekvoter.

Professor Ragnar Tveterås, Universitetet i Stavanger

– Den norske fiskeindustrien må få mere frie tøyler til å organisere sin egen virksomhet, mener professor Ragnar Tveterås som har ledet Sjømatindustriutvalget.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Dette er absolutt crazy forslag, mener islandske småtbåtfiskere.

Men Tveterås står på sitt:

– Island har ikke hatt råd til å tulle med fiskerinæringen. Derfor har vi noe å lære av Island, forklarer Tveterås.

Samtidig kommer han med følgende utfordring:

– Også kritikerne bør være ærlige på at vi ikke klarer å ta vare på alle samfunn og alle bedrifter langs den norske kysten. Det viser i hvert fall historien, slår professoren fast.

– Island har ikke hatt råd til å tulle med fiskerinæringen.

Professor Ragnar Tveterås

Retten til å eie fiskebåter og fiskekvoter i Norge har hittil vært forbeholdt aktive fiskere. Nå frykter de å tape hegemoniet til fiskeindustrien dersom forslaget fra utvalget går igjennom.

Medaljens bakside

Ordningen har styrket markedsadgangen til utlandet for den islandske fiskerinæringen. Men medaljen har også en bakside.

– De som sier at lykken er å bli som Island, må se hvordan det er blitt der.

Stortingsrepresentant Ingrid Heggø (Ap)

Knallhard konkurranse har ført til opphoping av fiskekvotene på stadig færre hender. Den største industrien, HB Grandi, eier ti trålere og disponerer alene 12 prosent av landets fiskekvoter. De er derfor ikke lenger avhengig av fisken fra småbåtfiskerne.

Professor Ragnar Tveterås blar i aviser

IKKE BARE KJEFT: – Heldigvis har vi også fått ros for det arbeidet vi har gjort, sier professor Ragnar Tveterås når han blar i avisbunken.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Samtidig sliter tidligere fiskevær med arbeidsledighet og fraflytting.

Også Norge kan få den samme utviklinga dersom Tveterås-utvalgets forslag blir gjennomført, frykter kritikerne.

– Staus Quo er ingen løsning

Men professor Ragnar Tveterås mener at Norge ikke har noe valg.

– Status Quo er ingen løsning, spesielt ikke hvis Norge har som mål å være verdens beste sjømatprodusent. Men ikke alt trenger å bli blåkopi av den islandske fiskeripolitikken, forklarer Tveterås.

Tøff konkurranse, krevende kunder, høye lønnskostnader og usikker råvaretilgagn er de største utfordringene.

Får støtte fra Høyre

Høyres fiskeripolitisk talsmann, stortingsrepresentant Frank Bakke-Jensen, mener sammenligningen med Island er interessant.

Stortingsrepresentant Ingrid Heggø (Ap) blar i Sjømatindustriutvalgets rapport

– Det vil gi gass til sentralisering av fiskeindustrien og fiskekvoter på noen få hender dersom fiskeindustrien kan få eie sin egen flåte, mener stortingsrepresentant Ingrid Heggø (Ap).

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Egen fiskeflåte gjør den islandske industrien mye mer i stand enn den norske, til å være på markedet 365 dager i året, svarer Bakke-Jensen.

Ap vil ikke ha kvotebaroner

Men Arbeiderpartiets fiskeripolitiske talskvinne, stortingsrepresentant Ingrid Heggø, er ikke like begeistret.

– De som sier at lykken er å bli som Island, må se hvordan det er blitt der. Kvotebaroner er et veldig riktig og godt uttrykk for Island, hevder Heggø.

Sjarker i Mehamn

Mehamn i Gamvik kommune i Øst-Finnmark har slitt med store utfordringer etter at Norway Seafoods la ned fiskebruket her.

Foto: Atle Markeng / NRK

Korte nyheter

  • Enighet om statsbudsjettet

    Kort tid før fristen løper ut, har regjeringspartiene og SV blitt enige om neste års statsbudsjet.

    Det bekrefter SV overfor NRK.

    Representanter for regjeringspartiene og SV møter pressen i Stortinget klokken 10.

    Forhandlingene har pågått siden mandag 13. november. Enigheten ble klar søndag etter at forhandlingene ble gjenopptatt klokka 10 lørdag.

    Det var Aftenposten som meldte nyheten først.

  • Noreg spyttar inn 270 millionar kroner i klimafond til fattige land

    Ei rekke land skal betale inn store summar i eit fond til fattige land råka av klimaendringar. I dag blei det klart kor mykje Noreg bidreg med.

    170 verdsleiarar er samla i Dubai og skal i to veker gjennom beinharde klimaforhandlingar.

    Til no har det ikkje vore kjend kor mykje Noreg vil bidra med, men i dag var Jonas Gahr Støre på talarstolen i Dubai og sa at Noreg vil gi 25 millionar dollar til fondet.

    Det svarar til 270 millionar kroner.

  • Her mottar arkitekten prisen for årets styggeste nybygg

    Arkitekt Monalf Figenschau mottok i dag prisen for årets styggeste nybygg, som gikk til Moxy-hotellet i Tromsø.

    Arkitektopprøret deler ut prisen, i år for tredje gang.

    – Grøss er ikke akkurat et positivt ord, men med prisen er vi i celebert selskap med flotte bygg som har vunnet tidligere, sier Figanschau.

    Tidligere har Munchmuseet og Nasjonalmuseet vunnet grøssprisen.

    – Det som er bra med dette er at det vekker debatt om arkitektur og byutvikling. Det ønsker vi velkommen.

    Figenschau mottok prisen på lørdagens Helgemorgen.

    Monalf Figenschau
    Foto: Erik Waagbø / NRK