NRK Meny
Normal

Islending i Norge: – Bedriften må eie båten og fisken

Det var vanskelig for små fiskebedrifter å overleve på Island. Derfor etablerte islendingene bedrift i Finnmark. Nå vil de innføre samme system som de har «rømt» fra.

Islending og salgssjef Gunnar Holm på fiskebruket Sædis AS i Gamvik i Øst-Finnmark, kommer med uventet støtte til forslaget fra Sjømatindustriutvalget om å oppheve «fiskernes grunnlov», Deltakerloven. Denne hindrer andre enn aktive fiskere til å eie fiskebåter og fiskekvoter.

Salgssjef Gunnar Holm i Sædis AS, er enig i at fiskebedrifter må få eie fiskebåter og fiskekvoter.

Islending og salgssjef Gunnar Holm på fiskebruket Sædis AS i Gamvik i Øst-Finnmark, kommer med uventet støtte til forslaget fra Sjømatindustriutvalget om å oppheve «fiskernes grunnlov», Deltakerloven. Denne hindrer andre enn aktive fiskere til å eie fiskebåter og fiskekvoter.

– Fiskebedrifter som ikke eier sin egen fiskeflåte og fiskekvote, er døgnfluer, mener Holm.

Men hjemme på Island har småbåtfiskere en helt annen forståelse av virkeligheten.

– Dette er absolutt crazy forslag, hevder fisker Birgir Haukdal fra Keflavik. Knallhard konkurranse om kvotene med industrien har ført til at han er kastet på land.

Ønsker en mellomløsning

Heller ikke Gunnar Holm ønsker en blåkopi av det islandske systemet.

– Forutsetningen for at fiskebedrifter skal kunne eie fiskeflåte, er at kvotene ikke blir gjenstand som salgsvare slik som på Island. Ellers kan kvotene havne i hendene på noen få kvotebaroner, forklarer Holm.

– Fiskebedrifter som ikke eier sin egen fiskeflåte og fiskekvote, er døgnfluer

Salgssjef Gunnar Holm, Sædis AS

Selv om det er kun aktive fiskere som i utgangspunktet kan eie fiskebåter, kan det gis unntak fra aktivetskravet. Dette har det gjort det mulig for den islandskeide fiskebedriften Sædis i Gamvik å eie 40 prosent av aksjene i båtrederiet Hafdis AS. Rederiet har fire båter som alle er forpliktet til å levere fangsten til Sædis.

Glede og frustrasjon

Dette har igjen skapt optimisme i det utsatte fiskeværet etter år med konkurser, permitteringer og arbeidsledighet. Takket være islendingene har folketallet økt fra 100 til over 140 personer.

Artikkelen fortsetter under bildet:

HB Grandi, Island

Islandsk største fiskebedrift, BH Grandi, eier tre frysetrålere, fire ferskfisktrålere og tre pelagiske fartøy.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

På Island har det motsatte skjedd etter at fiskeindustrien der på 1990-tallet fikk anledning til å eie fiskebåter med fiskekvoter. Stadig flere bygder sliter med stor arbeidsledighet og fraflytting, forteller sjefdirektør Johann Gudmundsson i Fiskeridepartmentet på Island.

– Samtidig har dette vært et nødvendig grep for å styrke den islandske eksportnæringen og økonomien, forklarer Gudmundsson.

15 bedrifter blitt til én

Den største fiskebedriften på Island, HB Grandi, eier ti trålere og disponerer alene 12 prosent av landets kvoter.

Saka fortsetter under bildet:

Vilhjálmur Vilhjálmsson

– Egen flåte med fiskekvoter gir store fordeler til Grandi. Vi kan i større grad tilpasse kravene til moderne verdikjeder og supermarkeder, forklarer sjef Vilhjálmur Vilhjálmsson.

Foto: Harry Johansen / NRK

– Det islandske kvotesystemet har vært vellykket for oss. Grandi er resultat av sammenslåing av 15 småbedrifter til ett selskap, forklarer sjef Vilhjálmur Vilhjálmsson.

I dag jobber det over 900 personer i selskapet som har sin hovedvirksomhet i Reykjavik.

Sjefen har stor forståelse for at Norge også vurderer å innføre samme system som på Island.

– Dette vil gi større frihet til næringa å organisere samspillet mellom flåten og industrien, forklarer Vilhjálmsson.