Hopp til innhold

Sametinget krever konsekvensutredning

Sametinget mener at forslaget om å la fiskeindustrien eie fiskebåter og fiskekvoter, fører til en svekkelse av grunnlaget for samisk kultur i kyst- og fjordområder. Nå krever de en konsekvensutredning.

Inger Eline Eriksen

Saksordfører Inger Eline Eriksen (Árja) sier at Tveterås-utvalget ikke har drøftet hvilke konsekvenser forslaget har for sjøsamisk fiske.

Foto: Berit Nystad / NRK

Forslaget fra det regjeringsoppnevnte utvalget, Tveteråsutvalget (også kalt Sjømatindustriutvalget), ble diskutert under torsdagens plenumsmøte i Sametinget.

– Tveteråsutvalget tar ikke hensyn til rettighetsgrunnlaget for fortsatt levedyktig sjøsamisk kultur og samfunnsliv, og ei heller har de gjort rede for hvordan konsekvensene av forslaget vil påvirke samiske kystområder, sier saksordfører Inger Eline Eriksen (Árja).

– De pengesterke er vinnerne

Retten til å eie fiskebåter og fiskekvoter i Norge har, i henhold til deltakerloven, hittil vært forbeholdt aktive fiskere. Nå frykter de å tape hegemoniet til industrien, dersom aktivitetskravet blir opphevet slik utvalget har foreslått det.

Eriksen mener at forslaget fra Tveteråsutvalget vil føre til at de pengesterke innen sjømatsindustrien utkonkurrerer de tradisjonelle fiskerne.

– Vårt parti krever at Sametinget bør kreve en konsekvensutredning av utvalgets forslag, med særlig vekt på sjøsamiske forhold, sier Eriksen.

Før plenumssamlingen behandlet Samentingets nærings- og kulturkomité saken. Og det var stor enighet blant komiteen og plenumsamlingen omkring en konsekvensutredning.

Frykter avfolkning av sjøsamiske bygder

Sjøsamiske fiskere frykter at dersom forslagene blir vedtatt, vil de havne i en lignende situasjon som islandske fiskere.

Etter at industrien på Island fikk muligheten til å eie fiskebåter i 1991, er det blitt knallhard konkurranse om fiskekvotene. Resultatet er opphoping av fiskekvotene på stadig færre hender. Tidligere aktive fiskevær sliter med arbeidsledighet og fraflytting.

– Sametinget vil ha en klarhet om konsekvensene av forslaget, slik at vi unngår at sjøsamiske fiskere havner i en ytterligere presset situasjon, avslutter Eriksen.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK