Hopp til innhold

Islandsk fisker: – Håper Gud vil redde dere

– Dette er absolutt crazy, svarer fisker Birgir Haukdal (41) fra Keflavik når han hører at Norge bruker Island som referanse for en vellykket fiskeripolitikk.

Islandsk fisker advarer fiskeri-Norge

– Konkurransen om kvotene blir knalltøff dersom fiskeindustrien får eie fiskebåter. Det er kun de store båtene og store fiskebruk som vil overleve, advarer fisker Birgir Haukdal fra Keflavik på Island. Foto: Harry Johansen.

Birgir Haukdal blir forferdet når han hører at Norge vurderer å gjøre som Island, og gi anledning for fiskeindustrien til å eie fiskebåter og fiskekvoter. .

– Dette systemet har knekt småbåtfiskere og småsamfunnene på Island.

Fisker Birgir Haukdal

– Jeg håper Gud vil redde dere, ingen andre vil gjøre det. Dette systemet har knekt småbåtfiskere og småsamfunnene på Island, hevder Haukdal og mener at det samme kan skje i Norge.

– Norge har ikke noe valg

Professor Ragnar Tveterås studerer Sjømatindustriutvalgets rapport

Professor Ragnar Tveterås: – Norge vil tape i den internasjonale markedskonkurransen dersom fiskeindustrien ikke får mere frie tøyler og får eie sin egen flåte.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Selv om ikke alt bør bli blåkopi av den islandske fiskeripolitikken, mener professor Ragnar Tveterås på Universitetet i Stavanger at Norge ikke har noe valg.

– Spesielt ikke hvis Norge har som mål å være verdens beste sjømatprodusent, forklarer professoren som har ledet det regjeringsoppnevnte Sjømatindustriutvalget (også kalt Tveterås-utvalget).

Endring av Deltakerloven er bare et av forslagene som nå er ute på høring. Loven som anses å være fiskernes grunnlov, gir i dag - med visse unntak - enerett til aktive fiskere å eie fiskebåter som har adgang til å drive med ervervesmessig fiske og fangst.

– Norge har ikke noe valg. Spesielt ikke hvis vi har som mål å være verdens beste sjømatprodusent.

Professor Ragnar Tveterås

Endringsforslaget har skapt opprør langs kysten i Nord-Norge. Men også glede .

– Noen tjener rått på torsken - uten å fiske

Men fiskeren og trebarnsfaren fra Keflavik, Birgir Haukdal, mener at medaljen har sin bakside. For seks år siden kjøpte han egen båt. Nå er alt i ferd med å falle i fisk.

Hoveddirektør Johann Gudmundsson, Fiskeridepartementet på Island

– For den islandske eksportnæringen har det vært nødvendig å la industrien få eie fiskebåter, forklarer sjefsdirektør Johann Gudmundsson i Fiskeridepartementet.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Båten ligger på land, men banklånet må nedbetales. Han har ikke hatt råd til å kjøpe fiskekvote. Neste utvei er å ty til leie av kvote slik det er mulig på Island.

– Mange av de som leier ut kvoter, tjener rått på torsken – uten å fiske, hevder Haudkal.

Fiskere «rømmer» til Norge

Han tenker ofte å «rømme» landet slik som sambygding Sæmundur Magnússon (44) har gjort. NRK finner ham på fiskeværet Gamvik i Øst-Finnmark.

Kun kapitalsterke klarer å overleve den knalltøffe konkurransen om kvotene på Island, forklarer Magnússon.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Fisker Sæmundur Magnusson på kaia i Gamvik

Islending Sæmundur Magnússon har flyttet til Norge for å fiske. – Flere vil følge etter dersom kvotesystemet på Island ikke blir endret, mener han.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Dette gidder han ikke mer. Derfor dro han til Gamvik for flere år siden, sammen med flere andre fiskere fra Island. Her ble de mottatt som helter.

Fiskeridepartementet på Island medgir at den islandske kvotepolitikken har ført til sosiale omkostninger i bygdesamfunnene.

– Dette har vært et nødvendig grep for å styrke den islandske økonomien, forklarer generaldirektør Johann Gudmundsson i departementet.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK