Hopp til innhold

– Ikke innenfor folkeretten

Leder for Kystfirskeutvalget, Carsten Smith, mener Stortinget ikke er i samsvar med gjeldende norsk rett hvis de unnlater å styrke sjøsamenes historiske rettigheter.

Fiskebåter i Indre Billefjord

Sjøsamene håper på å få sikret sine historiske rettigheter til fiske i sine tradisjonelle områder.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Sjøsamene har etter min oppfatning en rett til fiske etter folkerettens regler om urfolk og minoriteter som rekker lenger enn næringskomiteens tilrådning, sier Carsten Smith.

I dag tar Stortinget en endelig beslutning om retten til fiske i fjordene i Finnmark, Det er ventet at de følger næringskomiteens innstilling. Der vises det ikke til historiske rettigheter.

Siste ord er ikke sagt

Stortingsflertallet, i likhet med regjeringen, mener at de med denne innstillingen styrker kyst og fjordfiskernes rettigeter tilstrekkelig i de nordligste fylkene. Dette er Smith uenig i, selv om han synes at det er noe positivt ved innstillingen.

Carsten smith

Carsten Smith.

– Næringskomiteens tilrådning forbedrer i noen grad dagens lovgivning og fiskerireguleringer, sier Smith.

Allerede før Stortinget endelig har ferdigbehandlet innstillingen fra Kystfirskeutvalget varsler den tidligere Høyesterettsjustitiarius også at det neppe blir et punktum for debatten denne saken ved Stortingets vedtak i dag:

– Diskusjonen om dette vil trolig fortsette i tiden fremove, sier Smith.

– Henger ikke på greip

Smith er ikke alene om å påpeke mangler ved innstillingen fra Næringskomiteen.

Laila Susanne Vars

Laila Susanne Vars (Árja).

Foto: Ođđasat / NRK

Sametingets visepresident, og jurist, Laila Susanne Vars (Árja) mener det nærmest er logisk brist i argumentasjonen som legges til grunn i innstillingen, når det ikke vises til tidligere lover om historiske rettigheter i kyst- og fjordområdene.

– Jeg har lest mange lovforslag i mitt liv, men jeg har ennå til gode å se et slikt forslag der man unnlater å nevne gjeldende lover, som i dette tilfellet ville vise til kystfiskernes historiske rettigheter, sier Vars.

Hun varsler allerede nå at selv om Stortinget i dag gjør seg ferdig med Kystfiskeutvalgets lovforslag, så kan ikke Sametinget slå seg til ro med dette resultatet.

– Jeg er rett og slett skremt over at også Stortinget på denne måten avviser kystbefolkninges historiske rettigheter, men dette stortingsvedtaket bør nå vurderes av rettssystemet i norge, på en eller annen måte, mener Vars.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.