– Rart at det er så dyrt å lage skilt på samisk

Karasjok pensjonistforening mener de trenger 50-60.000 kroner for å få satt opp 10-20 informasjonsskilt på samisk. I Sør-Varanger gjør de det samme for en brøkdel av summen.

Harald Gunnar Sunde og Sverre Østerbøl

Harald Gunnar Sunde og Sverre Østerbøl viser stolt frem to av skiltene de har fått laget. Snart skal disse og noen flere informasjonsskilt settes på plass i nærheten av hyttefeltet.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Harald Gunnar Sunde

Harald Gunnar Sunde.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Vi bruker jo ikke noen dyre konsulenter for å oversette. Vi setter oss over en kopp kaffe, og så bruker vi Sverre. Og han er jo en enkel sjel. Får han en kopp kaffe, så er han fornøyd, sier Harald Gunnar Sunde i Reinøysund hytteforening i Sør-Varanger i Finnmark.

Sunde jobber til daglig som medisinsk fagsjef, spesialist i allmennmedisin og ansvarlig for samhandling med primærhelsetjenesten i Finnmarkssykehuset. Hans arbeidssted er Kirkenes sykehus.

Hytteforeningen har fått satt opp 10 informasjonsskilt ved sommer- og vinterløypa i nærheten av hyttefeltet. Skiltene viser stedsnavn i området på samisk og norsk. Skiltene er laget av et firma i Geilo i Buskerud og totalkostnaden på prosjektet er på 7.000 kroner.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Reinøysund, Naturbilde av fjord i Sør-Varanger

Medlemmene i Ođđakčuolbmi bartasearvi - Reinøysund hytteforening har hyttene sine i dette naturskjønne området i Sør-Varanger.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Det er Finnmarkseiendommen (FeFo) som har bevilget midler til dette arbeidet, og den pensjonerte samisklæreren Sverre Østerbøl har tatt seg av kvalitetssikringen og rettskrivningen av de samiske stedsnavnene.

50-60.000 kroner for skilt på samisk

Lenger vest i fylket har Karasjok pensjonistforening satt opp en rekke informasjonsskilt ute i naturen. Skiltene er kun på norsk og viser blant annet tursti, bålplass og lignende.

Leder Alf Roald Grønnli i Karasjok pensjonistforening forklarer at det ville blitt altfor dyrt å lage skilt på samisk i tillegg til de på norsk.

Alf Roald Grønli

Leder i Karasjok pensjonistforening, Alf Roald Grønnli.

Foto: EWA-MARI HEDMAN / NRK Sápmi

– Vi har ikke råd til å lage skilt på samisk i tillegg. Derfor hadde det vært på tide at Sametinget bevilger mer penger til oss, slik at vi skal kunne bestille samiske skilt. Det vil koste rundt 50-60.000 kroner, sier Grønnli til NRK.

Hvorfor koster det så mye?

– Det er mye dyrere å lage skilt på samisk enn norsk på grunn av mye ekstraarbeid, svarer Grønnli.

I Reinøysund hytteforening mener de at det er viktig å synliggjøre samiske stedsnavn i kommunen.

– Jeg tenker at stedsnavn er kulturbærere. Det å holde gamle samiske stedsnavn vedlike, det er en del av det å ta vare på kulturen her i Sør-Varanger. Og vi er en smeltedigel, der både norsk, russisk, finsk, fjordsamisk og østsamisk kultur møtes. Og vi må passe på det så godt vi kan, sier Harald Gunnar Sunde.

– Gammelt samisk område

Sverre Østerbøl er opprinnelig fra Karasjok, men har bodd i Sør-Varanger mesteparten av sitt voksne liv.

Sverre Østerbøl

Sverre Østerbøl viser et av skiltene som allerede har funnet sin plass i nærheten av hyttefeltet.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

I mer enn 30 år har han jobbet som lærer ved Kirkenes videregående skole, først som lærer i mekaniske fag og senere som samisklærer.

– Her er det veldig mange samiske stedsnavn. Det er naturlig at det er samiske stedsnavn her. Dette har jo alltid vært et samisk område, påpeker Østerbøl.

Mens vi står utenfor hytta hans Ruhččeveadji (Lille Ropelv) peker han på forskjellige steder i naturen, og over alt er det samiske navn.

– Vi er jo midt i et sentralt samisk område, det tidligere Beahčeveaji siida og de gamle vår- og sommerbosetningene. Det er i dette området hyttene våre befinner seg, forklarer Sverre Østerbøl i det han ser utover det vakre sundet Ođđakčuolbmi eller Reinøysund.

Østerbøl lover at det etterhvert skal komme flere tospråklige stedsnavnskilt og flere informasjonstavler i området.