Hopp til innhold

Tar oppgjør med fornorskningen

Inger Eline følte at hun ikke var verdt like mye som andre som barn. Hun jobber hver dag med å ikke overføre skammen til barna sine.

Inger Eline Eriksen Fjellgren med familie i Tana

Inger Eline Eriksen Fjellgren er blant de siste samiske internatbarna. I dag har hun funnet sin samiske styrke og gir den videre til barna sine.

Foto: Privat

Flere generasjoner mistet samisk språk, kultur og identitet som følge av fornorskningen.

Nå vil Sametingsrådet åpne for at samer som har sår etter fornorskningen, skal kunne søke om erstatning.

Det kan blant annet være samiske barn som har vonde minner etter internatliv.

En av dem er Inger Eline Eriksen Fjellgren (36). Bare sju år gammel ble hun sendt på internatskolen i Karasjok.

– Jeg skjønte det ikke helt da jeg ble sendt bort hjemmefra som barn, men i store deler av mitt voksenliv har jeg prøvd å forstå hvorfor jeg har følt at jeg ikke er like mye verdt som andre, eller at noe feiler meg, sier Eriksen Fjellgren.

Inger Eline Eriksen Fjellgren på internatskole i Karasjok.

Inger Eline gikk på internatskole i Karasjok fra hun var sju år gammel og store deler av barndommen sin. Hun gikk ut av internatskolen i 1999.

Karasjok Finnmark januar 1950.Fra Internatskolen for Flyttsamebarn. De samiske barna bor på internat på skolen.  Her interiør fra et klasserom der elevene leser i kor fra en lesebok.

Dette bildet ble tatt på internatskolen i Karasjok i januar 1950. Der skulle de samiske barna lære norsk.

Foto: Sverre A. Børretzen / NTB

Inger Eline Eriksen Fjellgren tror at erstatning kan være til nytte for den eldre generasjonen, som har tapt mange muligheter i livet.

– Erstatning hjelper kanskje noen, men vi vet at penger aldri gir lykke og fred. Fornorskningen har jo påvirket våre sinn, sjel og kropper, sier hun.

Sametingsrådet mener det haster å vurdere om enkeltpersoner kan få erstatning fra staten for fornorskningen.

– Flere av dem som tapte skolegang etter andre verdenskrig, må få ordentlig erstatning. Og de er gamle mennesker nå, så det haster veldig, sier sametingsråd Runar Myrnes Balto.

– Penger er helt nødvendig

Denne uka samles Sametingets politikere for å behandle Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.

Da skal sametingspolitikerne komme med sine innspill til Sametingsrådets forslag.

Traumer etter fornorskningen preger mange den dag i dag, ifølge rapporten.

Rapporten avdekker deler av Norges historie som tidligere ikke har vært kjent. Her kan du lese åtte sentrale funn fra rapporten.

I mars skal Sametinget bruke hele plenumsmøtet på å behandle rapporten.

Sametingsrådet har foreslått en rekke tiltak som skal reparere skadene etter fornorskningen. Men rådet vil ikke foreslå eller bestemme hvordan samer skal forsones med staten.

– Forsoning er et veldig personlig spørsmål for den enkelte. Det er litt av grunnen til at vi ikke har foreslått for Sametinget å bestemme hvordan vi skal forsones. Men det som er sikkert, er at penger er helt nødvendig når vi skal reparere det som er ødelagt.

Det sier sametingsråd Runar Myrnes Balto (NSR).

Sametingsråd Runar Myrnes Balto (NSR)

LANG PROSESS: – Jeg tenker at vi må begynne å reparere før vi kan snakke om forsoning. Om det er mulig med forsoning kan være noe som neste generasjon må diskutere og bestemme, sier sametingsråd Runar Myrnes Balto.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Hittil har noen fått 70.000 kroner i erstatning fra staten, og det synes hverken de eller Sametinget er nok, for de har jo mistet muligheten til å ta utdanning.

Erstatning er ett av flere tiltak. Lenger ned i saken kan du lese hvilke endringer Sametingsrådet mener må skje.

Fornorskningens arv

For Inger Eline Eriksen Fjellgren er det viktig å ikke overføre fornorskningen til sine barn, og derfor jobber hun aktivt med forsoning daglig.

– Jeg prøver å oppdra barna mine på en annen måte enn det jeg har lært som en arv fra fornorskningen. Forsoning er noe jeg øver på hver dag, sier Eriksen Fjellgren.

Inger Eline Eriksen Fjellgren med familie.

LYS FREMTID: Inger Elines har stor tro på at samer kan ta tilbake språk, kultur, og identitet. Hennes barn snakker både nord- og sørsamisk.

Foto: Privat

Eriksen Fjellgren har tre barn og bor i Tana med sin familie. I tillegg er hun sorenskriver i Indre og Østre Finnmark tingrett.

Hun var den første i sin familie som tok høyere utdanning.

– Jeg har fått muligheter som generasjoner før meg ikke hadde. Jeg har tatt utdanning, og den muligheten hadde ikke foreldrene mine, sier Eriksen Fjellgren.

Hun understreker at det er viktig at myndighetene setter i gang forsonende tiltak, men vil ha fokus på hva samer kan gjøre selv.

Tidligere internatelev Per Edvard bar på en grusom hemmelighet. Her kan du lese hvorfor han satte livet på vent.

Slik skal sårene fra fornorskningen leges

For å oppnå forsoning må alle samer som ønsker det, få mulighet til å lære om sin tapte kultur der de bor, uttaler sametingsrådet. Alle samer må også få muligheten til å lære sitt morsmål.

Et sentralt forslag er at Stortinget må sette i gang gransking av hvorfor rettigheter og politiske vedtak ikke følges opp.

Samer har blant annet rett til å lære samisk og få helsehjelp på eget morsmål. Likevel er det mange av rettighetene samer har etter loven, som ikke blir fulgt i praksis.

Her kan du lese de største endringene sametingsrådet foreslår:

Kulturarv

Feiring av samenes nasjonaldag i Tromsø
Arne Kristian Gansmo

Alle må få lære om tapt kultur

Alle samer som ønsker det, må få mulighet til å lære om sin tapte kultur der de bor.

Derfor trengs en nasjonal satsing på samisk kultur, der det bl.a. foreslås:

  • Samisk håndverk: Flere og nye duodjikurs-, veiledning- og duodjiverksteder
  • Runebommer og andre samiske gjenstander tilbakeføres til Sápmi
  • Samiske symboler og elementer må beskyttes mot misbruk og kulturell misappropriasjon.
  • Egen satsing på kulturminner som dokumenterer samisk tilstedeværelse. De eldste kulturminnene må Sametinget få ansvaret for

Sveip videre for å se flere tiltak.

duodji-koftesøljer

Duodji

Duodji er det nordsamiske ordet for samisk håndverk og sløyd.

Duodjiteknikker har blitt videreført gjennom flere generasjoner. I dag kan man gå på kurs for å lære seg å sy kofter, veve belter og andre teknikker.

Sametinget ønsker mer penger til kurs og veiledning i duodji, og til flere felles duodjiverksteder.

Dette inkluderer også stipender til tradisjonsbærere og forskning av duodji.

Offerring i Ceavccageađgi
Várjjat Sámi Musea

Kulturminner som dokumenterer

Mange samiske kulturminner har gått tapt, og det er viktig at gjenværende kulturminner, bygninger og historie registreres og dokumenteres. Dette trengs det en nasjonal satsing på, mener sametingsrådet.

Kulturminner er viktige for å dokumentere samisk tilstedeværelse, uttaler sametingsrådet.

De eldste kulturminnene i Sápmi forvaltes av fylkeskommunene i dag. Sametingsrådet vil at Sametinget skal overta ansvaret for egen kulturarv.

Várjjat siida i Varanger må settes på Unescos verdensarvliste. Urfolks kulturmiljø er underrepresentert på verdensarvlista.

Vástádus eana i Kautokeino

Samisk kulturløft

Et reelt samisk kulturløft må til, slik regjeringen lovte i Hurdalsplattformen, uttaler sametingsrådet.

Det betyr mer penger og muligheter til samiske kulturinstitusjoner, kulturorganisasjoner og kunstner- og kulturmiljø.

Samiske museer er blant de som må sikres kapasitet og ressurser, som Äʹvv Saaʹmi Muʹzei / Äʹvv skoltesamisk museum.

Mange samiske geografiske områder mangler samiske institusjoner. Dette ønsker Sametinget å endre på.

Nasjonale kunst- og kulturaktører må fremme samisk kunst og kultur nasjonalt og internasjonalt. Stortinget må følge opp aktørene slik at det faktisk gjøres.

Teaterstykket til Tana kulturskole, "Sunná šiella"
Foto: Minna Saastamoinen

Bli kjent med samisk kulturarv

For at flere skal bli kjent med og fremme samisk kulturarv foreslår sametingsrådet flere tiltak. Blant annet:

Kulturskoler må tilby samisk innhold og perspektiv, som joik og duodji.

Flere samiske produksjoner og innhold i Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken.

Alle offentlige bibliotek oppfordres til å tilgjengeliggjøre samisk litteratur.

Litteratur på samisk: Kulturrådet bør utvide innkjøpsordningen for litteratur til å omfatte litteratur skrevet på samisk.

Synliggjøre samisk i samfunnet

Troms og Finnmark fylkes skilt, skrivefeil på samisk
Per Inge A. Åsen

Samisk må ses, høres og brukes

Flere må ta ansvar for at de samiske språkene skal ses, høres og brukes på alle samfunnsområder, foreslår kommisjonen.

Her er noen av tiltakene sametingsrådet vil ha:

  • Myndigheter må skilte mer på de samiske språkene.
  • Samiske stedsnavn må brukes av offentlige myndigheter og bli synlige på skilt.
  • Samiske etternavn: Endre navneloven for at flere kan ta tilbake opprinnelig etternavn.

Sveip videre for å se flere tiltak.

samisk skilt

Samiske stedsnavn - flere må ta ansvar

I Kautokeino tok folk ansvar selv og hengte opp egne pappskilt for å synliggjøre nordsamisk.

Sentrale myndigheter må bruke samiske stedsnavn, og sørge for at offentlige organer og grunneiere kjenner innholdet i stedsnavnloven og kjenner til deres ansvar i henhold til loven.

Kommuner og offentlige organer må be om flerspråklige skilt fra Statens vegvesen når det skal skiltes, slik at samiske stedsnavn blir synlige.

Per i dag er det ikke lov til å skilte på pite- og umesamisk. Sametinget vil at stedsnavnslovens forskrift skal endres slik at pite- og umesamiske navn kan synliggjøres i kart og skilt.

I tillegg må innsatsen økes for å samle og dokumentere flere samiske stedsnavn.

vestre-stortinget-i-dag

Her må de skilte på samisk

Offentlige myndigheter, Stortinget, departement og andre skal skilte på de samiske språkene.

Sametinget har særlige forventninger til Stortinget.

Samiske skilt skal bidra til at samiske språk ses, høres og brukes på alle samfunnsområder.

Pass

Samiske etternavn og andre tiltak

Under fornorskningen endret flere etternavnene sine.

Sametinget og kommisjonen mener at navneloven må endres slik at flere etterkommere får retten til å ta tilbake familiens opprinnelige etternavn.

Sametingsrådet foreslår i tillegg:

  • Sikre de samiske språkenes tilgang til gode språkteknologiske verktøy
  • Bedre støtteordninger for samiskspråklig medie- og litteraturtilbud. Blant annet må innkjøpsordningen til kulturrådet inkludere samiskspråklig litteratur.

Bedre helsetilbud

Karasjok Finnmark januar 1950.Fra Internatskolen for Flyttsamebarn. De samiske barna bor på internat på skolen.  Her interiør fra et klasserom der elevene leser i kor fra en lesebok.

Fornorskning skader helse

Fornorskning og urett har konsekvenser for enkeltmennesker fortsatt i dag, viser kommisjonens rapport.

 Her er noen av tiltakene sametingsrådet mener vil reparere de menneskelige omkostningene og helse:

  • Erstatning: Stortinget må etablere en erstatningsordning slik at enkeltpersoner kan søke om erstatning for skader etter fornorskningen. 
  • Flere må få tilbud om samisktalende fastlege gjennom fjernkonsultasjonsordning.
  • Barnevern: Sikre at samiske barn ikke blir fornorsket ved omsorgsoverdragelse.
  • Tiltak mot samehets
  • Forebygge selvmord, rusmisbruk og vold
  • Få kunnskap om behovet til samer med funksjonsnedsettelse

Sveip videre for å se flere tiltak.

Samisk pasient hos lege
Sametinget

Samisk legetilbud på nett

Mange har ikke tilgang til samiske fastleger i sitt nærområde.

Sametinget mener at det bør opprettes en fjernkonsultasjonsordning med samisktalende leger.

Dette oppdraget vil de gi Sámi klinihkka.

Baby ligger på magen på ei matte på helsestasjonen. Helsesykepleier passer på.

Snakke samisk i kommunen

I noen få kommuner kan man snakke samisk på skolen, i barnehagen og på helsestasjonen.

Spesielt i møte med helsesektoren er det viktig at både samer og kvener får bruke sitt morsmål.

Samiske pasienters rettigheter oppfylles ikke:

Hvordan samenes rettigheter blir fulgt opp i helse- og sosialsektoren må kartlegges.

Sametingsrådet nevner spesielt samiske pasienters rett til et likeverdig helsetilbud, barns rettigheter i møte med barnevernet og rettighetene til samiske volds- og overgrepsutsatte.

SANKS

Psykisk uhelse, selvmord, vold

I dag mangler en kultur- og språkkompetent beredskapsløsning for akutt, psykososialstøtte for voksne. Det finnes kun for barn.

Sametinget vil gi Sámi klinihkka og SANKS muligheter til å styrke deres arbeid med blant annet forebygging av psykisk uhelse, selvmord og rusmisbruk.

Beskytte mot vold: Samer opplever vold i mye større grad enn ikke-samer. Sametinget vil at det ha tiltak for å sikre at samer blir beskyttet og sikret mot psykisk, fysisk og seksuell vold.

Jente i rullestol
Gorm Kallestad / NTB

Samer med funksjonsnedsettelse

Det er en stor mangel at sannhets- og forsoningskommisjonen ikke gransket samer med funksjonsnedsettelse, mener sametingsrådet.

De ber om egen granskning blant annet avsamer med funksjonsnedsettelse som ble sendt til spesialskoler, og ble hardt rammet av fornorskningen da de ikke fikk lære seg samisk eller ha daglig tilgang til samisk kultur.

Sametingsrådet vil ha mer kunnskap om hvordan samer med nedsatt funksjonsnedsettelse opplever diskriminering, mobbing, hatytring, overgrep, psykiske utfordringer, tilgang til arbeidsliv og demokratisk deltakelse, og utfordringer med å tilgang til eget språk og kultur.

Undervisning til alle

Fasade samisk videregående skole, Karasjok

Hvordan skal flere lære samisk?

Alle samer må ha mulighet til å lære samisk, i barnehage, skole og i voksenopplæring, uttaler sametingsrådet og foreslår blant annet:

  • Flere skoler med samisk undervisningsspråk: For at flere skal lære samisk må flere skoler i samisk språkforvaltningsområde ha mesteparten av undervisningen på ett av de samiske språkene.
  • I store byer må det etableres egne samiske klasser.
  • Samiske barnehager må ha samisktalende ansatte.
  • Flere og nye språkkurs må tilbys. 
  • Språksentre i alle samiske områder.
  • Samiske lærebøker og -midler: Sametinget må få mer ressurser til utviklingen av læremidler.

Sveip videre for å lese flere språktiltak.

Elever som får undervisning i samisk joiket under åpningen av 
Osloven Saemien Skuvle / Oslo Sáme Skåvllå / Oslo Sámi Skuvla / Oslo samiske skole.

Har rett, men får ikke undervisning

Selv om samiske barn og unge har rett til å lære samisk, så opplever mange at det er vanskelig å få undervisning i ogpå samisk.

Det er et stort problem at mange av de rettighetene som samene har etter loven, ikke blir fulgt i praksis, er kommisjonen og sametingsrådet enige i.

Stortinget må granske hvorfor rettigheter samer faktisk har, ikke oppfylles, som retten til å lære samisk i barnehage og skole.

Sametingsrådet vil også at det opprettes et eget samisk språkombud som påser at språk- og opplæringsrettighetene samiske språkbrukere har krav på blir oppfylt.

Ann-Mari Andersen sang sammen med barna

Samiske pedagoger

I barnehageloven er det ikke tydelig om ansatte i samiske barnehager må kunne samisk.

Sametinget ser behov for å vurdere endringer i barnehageloven slik at barnehageloven synliggjør og tydeliggjør samisk innhold og kravet om samisk språkkompetanse.

Samenes historie - episode 5

Felles læreplan i Sápmi

Sametinget ønsker at felles samiske læreplaner skal utvikles i Norden.

Det vil si at samiske elever i Norge, Finland, Sverige og Russland skal lære det samme på skolen.

Dette skal styrke det grenseoverskridende samarbeidet om språk, utdanning og læremiddelproduksjon.

Næringer

Tradisjonelt samisk fiske

Store skader på samiske næringer

Samiske næringer har store fornorskningsskader, dokumenterer kommisjonen.

Sametingsrådet vil ha en rekke tiltak for å reparere skadene. Her er noen:

Fiskeri: Det må en særskilt satsning i sjøsamiske områder, for å berge siste rest av sjøsamisk kultur. Spesielt er det behov for å sikre fiskerinæringen i samiske områder for framtida. 

Reindrift: Arealtapet må begrenses, og framtidig vindkraftutbygging i samiske områder må ta hensyn til reindrifta. Sametinget ønsker også å overta forvaltninga av reindrifta.

Nye samiske næringer: Mer penger til å utvikle nye samiske næringer, og et program for samisk entreprenørskap.

Sveip videre for å se mer.

Vindmøller, Fosen, Reinsdyr
Heiko Junge / NTB

Press på arealer

Kommisjonen foreslår en samlet gjennomgang av reindriftens arealsituasjon og betydning for samisk kultur.

En slik gjennomgang må også omfatte andre samiske næringer, understreker sametingsrådet.

Slik som laksefiske i Tanavassdraget, sjøsamisk fiske, jordbruk og utmarksbruk.

I tillegg vil sametingsrådet ha færre rovdyr. Rovdyrpolitikken må påføre minst mulig tap for de samiske beitenæringene, uttaler rådet.

Fjærabuene i Birtavarre
Bernt Olsen

Berge siste rest av sjøsamisk kultur

Sjøsamer er samer som holder til ved kysten og som tradisjonelt har livnært seg gjennom fiske, fangst og jordbruk.

Sametinget mener det trengs en særskilt satsing i sjøsamiske områder, for å berge siste rest av sjøsamisk kultur. I tillegg vil de vurdere hvordan fiskerinæringen i samiske områder kan sikres for framtida. 

Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) har anbefalt atsjøsamenes rett til fiske bør sikres bedre i regelverket enn hva som er tilfellet i dag.

Samisk rett til marine ressurser: Befolkningen i hele det samiske området må få anerkjent og lovfesta rett til de marine ressursene, foreslår også sametingsrådet.

Tamrein på vidda
Landbruks- og matdepartementet

Samisk forvaltning av reindrifta

I dag forvalter Statsforvalteren reindrifta i Norge.

Sametinget ønsker å overta denne for å få større innflytelse over reindrifta og styrke samisk selvbestemmelse.

Når regjeringen har gjennomgått reindriftsloven vil Sametinget be om at samenes rett til selvbestemmelse ivaretas.

Raasten Rastah,
Raasten Rastah

Utenfor Finnmark

Sametingsrådet ønsker en kartlegging av eiendoms- og bruksrettigheter i områdene utenfor Finnmark i tråd med folkeretten.

Dette må omfatte retten til reinbeite utenfor dagens reinbeitedistrikt og nasjonale minoriteters bruksrettigheter etter hevd og alders tids bruk.

For den sørsamiske reindrifta er dette særlig viktig, ifølge kommisjonen.

Det er uholdbart at regjering etter regjering har lagt lovforslagene i skuffen og sametingsrådet at sendrektigheten nærmer seg brudd på samenes rettigheter og menneskerettigheter, uttaler rådet.

Ovenfor er en del av tiltakene sametingsrådet foreslå. På sametingets nettside finner du alle tiltakene som er fordelt på åtte saker.

Sametinget beslutter på plenumsmøtet 4.-8. mars i år, hvilke tiltak parlamentet mener skal reparere skadene etter fornorskningen. Dette vil bli oppdatert på NRK Sápmis nettside.

Korte nyheter

  • Guovdátjin la ruhtabáhtso

    Árran julevsáme guovdásj Ájluovtan la jårggålam millijåvnnåvuollájbáhtsov ruhtabáhtsuj.

    Guovdátjin la vargga akta millijåvnå badjelbátso.

    2023-ruhtalågo vuoset 987 487 kråvnå badjelbátson, ja jage åvddåla lij 1 475 477 millijåvnå vuollájbáhtson.

    Ruhtbátsujn máksá åvdep massemav, mij ij la gåbtjåduvvam.

    Vuododum direkterra Beate Ráhka-Knutsen subtsas NuorttaSálto avijssaj oajvvesivva la gå li nahkam maŋedim prosjevtajt tjadádit.

    – Miján li læhkám gålmmå maŋedim prosjevta, guokta dájs li tjadáduvvam jagen 2023 – E-åhpadus ja gietjav julevsáme mánájgirje almodime. Maŋemus prosjækta, Bååstede, tjadáduvvá dán jage. Mij lip organisasjåvnån buoragit barggam, ållu buorre láhkáj, tjuottjot direkterra.

    Det lulesamiske senteret Árran
    Foto: Helge Lyngmoe / NRK
  • Háliidit rahpat ruvkke Stihkenis Ruoŧas

    Västerbottena Leanastivra galgá fas cealkit oainnuset ruvkerahpamii Stihkenis Jámtties, čállá SVT Sápmi. Peter Hjorth, Vilhelmina Mineral AB hoavda, dadjá ahte fitnodat lea ođđa ohcamušas váldán vuhtii boazoealáhusa.

    Earret eará galget dušše roggat dálvet ja fievrrideapmi galgá dahkkot Norgga bokte. Guovllu čearut vuosttildit ruvkke go oaivvildit ruvkke čuohcá boazodollui. Lea Báktedoaimmahat mii dahká dan loahpalaš mearrádusa.

  • Gånågis Harald (87) hæhttu binnebut barggat

    Gånågis Harald la væddjám ja la uddni ruoptus virggáj boahtám. Åvddålijguovlluj viertti sån huoman binnebut barggat, diedet gånågisviesso.

    Gånågisá álldara diehti binneduvvá barggodåjma ihkeven ájggáj.

    Dijmmá lij sujna 431 barggodåjma.

    Gånågis galggá hájn dåjmadit ietjas konstitusjåvnålasj bargo, tjåhkanimijt ja audiensajt Slåhtan dållat ja vuolgget almulasj guossidimijda rijka miehtáj.

    Dat la vargga gáktsa vahko dan maŋŋela gå gånågis Harald skihppáj loaben Malaysian, ja skihppijvieso sisi tjáleduváj.