– Samiske navn er bare tilfeldige

Kommuner som er med i det samiske språkforvaltningsområdet, er gjennom samelovens språkbestemmelser forpliktet til å skilte offentlig både på samisk og norsk.

Det finnes mange eksempler på at dette ikke oppfylles, også i Sápmi. I Karasjok, der majoriteten av befolkningen er samisk, er det fortsatt flere veiskilt som bare er på norsk. Språket bør synes da det har en viktig symbolverdi.

– Det eksisterer nok fortsatt en oppfattelse av at noen steder er et norskspråklig område. Men stedsnavn viser både en språklig og en bosetningsmessig historie, som er veldig viktig. Ved å ikke skilte på samisk kommer ikke den delen til syne, sier førsteamanuensis Kaisa Rautio Helander ved Samisk Høgskole.

• Les også: – Unødvendig med samisk navn
• Les også: – Må kunne ha samiske navn

Lovbrudd i over 20 år

Helander er en av de mange forskerne som står bak den samiske statistikkrapporten «Samiske tall forteller 6», som ble lansert denne uken. Denne rapporten er den sjette i rekken og fokuserer på temaer som samisk skilting, tospråklighet i kommunene og språklige endringer.

Den første statistikkrapporten i serien ble lansert i 2009. Formålet med en slik samisk statistikkrapport er økt kunnskap som kan brukes av regjeringen og Sametinget i det samepolitiske arbeidet, både i konsultasjoner, budsjettforberedelser og tiltaksutvikling.

I den ferskeste rapporten peker Helander på at statens manglende samiske veiskiltning i samiske kommuner, er et brudd på samelovens språkbestemmelser. Hun sier videre at dette er et systematisk lovbrudd som har pågått i over 20 år.

Kaisa Rautio Helander som har skrevet en doktoravhandling om fornorskningen av samiske stedsnavn, sier at det er bare tilfeldigheter som gjør at det samiske språket blir tatt hensyn til ved veiskiltning. Hun understreker at norske myndigheter er forpliktet til å følge norsk lov.

• Les også: Kirke får ikke skilte på samisk
• Les også: – Jeg ble forbauset og irritert

Tidkrevende skiltbytte

Statens vegvesen synes ikke at det er så rart at det er et betydelig etterslep på samiske veiskilt da veinettet i Finnmark er omfattende.

– Vi har over 3000 kilometer med vei i Finnmark. Vi bytter ut gjeldende skilt litt etter litt, og da gjør vi det etter de gjeldende reglene, men det er klart at det tar tid, sier avdelingsleder Oddbjørg Mikkelsen i Statens vegvesen, som understreker at de ønsker og vil følge sameloven.

• Les også: Ønsker 40 nye samiske skilt
• Les også: Enda flere samiske skilt

Også nyvalgt sametingsvisepresident Henrik Olsen er klar over problemet.

– Det er et veldig stort etterslep når det gjelder samiske veiskilt, og det er helt tydelig at sameloven blir brutt. Vi vet også at Statens vegvesen ofte gjemmer seg bak argumentet om at samiske stedsnavn ikke er blitt godkjent, men i mange tilfeller viser det seg at vi har godkjente samiske skrivemåter, sier Olsen.

• Les også: Dette skiltet er ulovlig, mener kartverket

Olsen sier at sameloven fortsatt er viktig, selv om den har blitt brutt i mange år. Han sier at dette er en sak som Sametinget nå skal ta tak i.

– Vi må sette denne saken på dagsorden og følge opp saken med norske myndigheter, sier Henrik Olsen.

• Les også: Samiske skilt med feil
• Les også: Samisk skilt er gjemt i skogen