Hopp til innhold

– Samiske navn er bare tilfeldige

Staten har selv brutt sameloven de siste 20 årene ved å nekte å skilte både på samisk og norsk viser ny rapport.

Veiskilt Karasjok

Kjører man inn mot den samiske bygda Karasjok, er veiskiltene på norsk.

Foto: NRK

Kommuner som er med i det samiske språkforvaltningsområdet, er gjennom samelovens språkbestemmelser forpliktet til å skilte offentlig både på samisk og norsk.

Det finnes mange eksempler på at dette ikke oppfylles, også i Sápmi. I Karasjok, der majoriteten av befolkningen er samisk, er det fortsatt flere veiskilt som bare er på norsk. Språket bør synes da det har en viktig symbolverdi.

– Det eksisterer nok fortsatt en oppfattelse av at noen steder er et norskspråklig område. Men stedsnavn viser både en språklig og en bosetningsmessig historie, som er veldig viktig. Ved å ikke skilte på samisk kommer ikke den delen til syne, sier førsteamanuensis Kaisa Rautio Helander ved Samisk Høgskole.

Lovbrudd i over 20 år

Kaisa Rautio Helander

Forsker Kaisa Rautio Helander ved Samisk Høgskole sier at det ofte er tilfeldigheter som rår når nye veiskilt skal settes opp - og om det også blir satt opp skilt på samisk.

Foto: NRK

Helander er en av de mange forskerne som står bak den samiske statistikkrapporten «Samiske tall forteller 6», som ble lansert denne uken. Denne rapporten er den sjette i rekken og fokuserer på temaer som samisk skilting, tospråklighet i kommunene og språklige endringer.

Den første statistikkrapporten i serien ble lansert i 2009. Formålet med en slik samisk statistikkrapport er økt kunnskap som kan brukes av regjeringen og Sametinget i det samepolitiske arbeidet, både i konsultasjoner, budsjettforberedelser og tiltaksutvikling.

I den ferskeste rapporten peker Helander på at statens manglende samiske veiskiltning i samiske kommuner, er et brudd på samelovens språkbestemmelser. Hun sier videre at dette er et systematisk lovbrudd som har pågått i over 20 år.

Kaisa Rautio Helander som har skrevet en doktoravhandling om fornorskningen av samiske stedsnavn, sier at det er bare tilfeldigheter som gjør at det samiske språket blir tatt hensyn til ved veiskiltning. Hun understreker at norske myndigheter er forpliktet til å følge norsk lov.

Tidkrevende skiltbytte

Statens vegvesen synes ikke at det er så rart at det er et betydelig etterslep på samiske veiskilt da veinettet i Finnmark er omfattende.

– Vi har over 3000 kilometer med vei i Finnmark. Vi bytter ut gjeldende skilt litt etter litt, og da gjør vi det etter de gjeldende reglene, men det er klart at det tar tid, sier avdelingsleder Oddbjørg Mikkelsen i Statens vegvesen, som understreker at de ønsker og vil følge sameloven.

Leder for barnefestivalen, Henrik Olsen.

Nyvalgt sametingsvisepresident Henrik Olsen er godt kjent med problematikk rundt samiske veiskilt.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK-Sápmi

Også nyvalgt sametingsvisepresident Henrik Olsen er klar over problemet.

– Det er et veldig stort etterslep når det gjelder samiske veiskilt, og det er helt tydelig at sameloven blir brutt. Vi vet også at Statens vegvesen ofte gjemmer seg bak argumentet om at samiske stedsnavn ikke er blitt godkjent, men i mange tilfeller viser det seg at vi har godkjente samiske skrivemåter, sier Olsen.

Olsen sier at sameloven fortsatt er viktig, selv om den har blitt brutt i mange år. Han sier at dette er en sak som Sametinget nå skal ta tak i.

– Vi må sette denne saken på dagsorden og følge opp saken med norske myndigheter, sier Henrik Olsen.

Korte nyheter

  • Eanemus gehččon filbma Netflixas

    Kampen om Narvik filbma lea dat filbma maid leat dán vahkkus eanemusat geahččan olles máilmmis, nu čájehit Netflix vahkkosaš logut. Dan čállá avisa Fremover.

    Ođđajagimánus lei vejolaš geahččat filmma streamema bokte 84 riikkas, ja dan rájes leat filmma streamen measta 38 miljovnna minuhta. Dat lea 20 miljovnna geardde eambbo go dat filbma mii lea nuppi sajis.

    Dat mielddisbuktá ahte badjel 21 miljovnna olbmo leat geahččan filmma ovtta vahkkus. Filbma boahtá norgga streamenbálválusaide čakčat.

    Plakat for Kampen om Narvik
    Foto: Nordisk Film
  • Oaivvilda goddinearri lea beare badjin

    Otne álgá albbasbivdu, ja Birasdirektoráhtta diktá báhčit 51 ealli. Albbas lea áitojuvvon Norggas, ja Luonddugáhttenlihttu oaivvilda goddinearri lea beare allat. Luonddugáhttenlihttu luondduvalljivuođa fágajođiheaddji, Arnodd Håpnes, čállá preassadieđáhusas ahte albbas lea dál mealgat vuollel nállemihttu.

  • Áigu bissut brasilalaš politihkas

    Ovddeš Brasila presideantta Jair Bolsonaro dadjá son áigu ain leat aktiiva brasilalaš politihkas.

    Olgešbeale politihkkár, gean gohčodit trohpaid Donald Trumpan, lea leamašan Florida das rájes go juovlamánus vuoittáhalai presideanttaválggas, gurutbeale politihkkárii Luiz Inacio Lula da Silvai.

    Disdaga sártnui Bolsonaro 400 berošteddjiide Orlandos čoahkkimis, maid konservatiivvalaš eksiilaorganisašuvdna Yes Brazil lágidii. Bolsonaro dajai ahte son áigu leat aktiivvalaš brasilalaš politihkas.