Han mener også at den aggresive tonen som ikke-samisktalende samer ofte legger opp til, er med på å bremse utviklingen.
– Ofte snakkes det om A- og B-samer når det debatteres om språk. En slik tone knebler hele debatten. Det bør ikke brukes argumenter som virker undertrykkende overfor de få brukerne av samisk, sier Harald Gaski til NRK.
- Les også:
– Samisk må brukes med
I løpet av de fire siste årene har Sametinget bevilget 238 millioner kr til språk. Hoveddelen av pengene - 76 prosent - har gått til kommuner og fylkeskommuner for å dekke merkostnadene med tospråklighet.
- Les også:
– Det er nedslående å se at så mye penger likevel ikke fører til at samisk brukes mer. Derfor må man undersøke dette nærmere, og se på hva man kan gjøre for å endre på situasjonen, sier Gaski.
Siden 1993 til 2012 har Sametinget overført 500 millioner kroner til ni samiske kommuner.
- Les også:
Språk- og litteraturforskeren mener det nå er viktig å få opp bruken av samisk i kommunene som får penger.
– Bruken må bli langt mer aktiv enn den er i dag. Man må for eksempel bruke samisk i den daglige saksbehandlingen slik at samisk blir originalteksten her. Vi må komme bort i fra situasjonen hvor det bare oversettes til samiske. I dag blir samisk bare en jobb for oversettere, sier han.
– Samisk har lav status
En kartlegging som Norut har gjort for Fornyings-, administrasjon og kirkedepartementet, viser blant annet at ingen av de ni kommunene i det samiske språkforvaltningsområdet fullt ut har lagt til et samisk perspektiv i den kommunale virksomheten.
– Selv ikke i Kautokeino hvor hverdagsspråket er samisk kan en si det, heter det i Norut-rapporten.
- Les også:
Harald Gaski mener dette forteller at samisk har en veldig lav status.
– Samtidig er det lett å forstå kommunene. De argumenterer blant annet med at norsk er kommunikasjonsspråket med andre myndigheter. Men signalet man da sender til samiske språkbrukere er at samisk egentlig ikke duger til verken til politiker- eller saksbehandlingsspråk. Derfor blir oversetting til samiske bare noe man gjør av politiske grunner, og ikke for å fremme og utvikle språket, sier han til NRK.
Personlig ansvar viktigere enn penger
Forskeren sier situasjonen sannsynligvis ikke hadde vært bedre hvis Sametinget hadde brukt en milliard kr i løpet av siste fire års periode.
– Her må kommunene selv også gå i seg selv. Jeg har ingen forskning å vise til, men rent intuitiv synes jeg det er underlig at en kvart milliard ikke fører til mer progresjon når det gjelder bruken av samisk, og at samisk synes og høres, sier han.
Gaski mener den enkelte same må ta et adskillig større ansvar selv for å endre på situasjonen.
– Det starter jo på et individnivå. Vi har alle et ansvar for å bruke samisk mest mulig. Språket er en av de få markørene vi har igjen som viser samiskhet. Hvis vi da kommer i en situasjon hvor bruken blir mindre og statusen lavere, så vil det gå utover hele den samiske selvfølelsen, sier han.
«A- og B-same»: – Knebling av debatten
Harald Gaski arbeider som 1. amanuensis ved Universitetet i Tromsø. Han sier debatten som oppsto om en framtidig sametingspresident bør eller må kunne samisk, viser hvordan en viktig språkdebatt kan knebles i utgangspunktet.
- Les også:
- Les også:
– Vi kunne fått en god debatt om den symbolske verdien og den praktiske siden ved at presidenten kan samisk. Debatten ble kneblet ved at enkelte stemplet folk som A- og B-samer. Dette førte til et usaklig utgangspunkt for hele debatten. For den samiske språkdiskusjonen er dette typisk; den hemmes fordi folk er utrolig raske til å komme med negative karakteristikker, sier han.
- Les også:
Gaski mener dette bidrar til at folk blir mer tilbakeholdende med å komme med språklige utspill. Han peker på samer som ikke kan samisk.
– Den gruppa må også gå i seg selv, og tenke på at dem selv også skal være med på å utvikle samisk likevel, sier han.
- Les også:
– Ikke bare et oversatt språk
Gaski mener en aggresiv debattform kan være en medvirkende årsak til at utviklingen av samisk språk ikke har gått raskere i positiv retning.
– De som bruker språket må få lov til det, og det må finnes arenaer der man kan bruke det. Samisk må få større status som et originalspråk, og ikke bare et språk som det oversettes til, sier han.
Gaski understreker at samisktalende ikke må være arrogante og se ned på de som ikke kan samisk.
– Her må det jobbes i lag, og få statusen på samisk hevet. Man må i felleskap utvikle språket, sier han.
Han hevder at ikke-samisktalende samer som er raske med å hente fram karakteristikker som A- og B-samer, kan bidra til svekket status for det samiske språket.
– Ut i fra dette skal A-samene være de beste, og B-samene ikke riktig så god. A-samene er de som kan samisk. Men folk oppfatter seg ikke sånn. De samiskspråklige er veldig tålmodige med de ikke-samiskspråklige. Det tilbys kurs og muligheter for å lære språket, sier han.
Gjorde språket levende
Gaski viser til eksempler for andre urfolksområder i verden hvor språket var i ferd med å dø ut. Maoriene på New Zealand tok tilbake språket.
– Det sto veldig dårlig til der, men likevel klart å snu situasjonen til det positive. Nå er det flere og flere som lærer og bruker språket. Statusen her hevet betraktelig. For eksempel har man ved åpningen av alle møter seremonier på maori.
– Til og med majoritetsbefolkningen bruker en del ord og uttrykk når de snakker engelsk. I Norge ville dette nesten være utenkelig når samer selv nesten ikke tør å gjøre det. Derfor må det en kraftig holdningsendring til i det samiske samfunnet, sier Harald Gaski.