NRK Meny

Norsk dominerer i samiske kommuner

De samiske kommunene har fått 160 millioner kroner fra Sametinget i løpet av de fire siste årene. Målet har vært å likestille samisk og norsk. Resultatet er at norsk fortsatt dominerer.

Folk på folkemøte i Kautokeino

Dagligspråket i Kautokeino er samisk, men i kommuneadministrasjonen dominerer norsk. Samme er situasjonen for de øvrige samiske kommunene. Bildet er fra et folkemøte i Kautokeino.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Artikkelen er flere år gammel.

Elisabeth Angell

Seniorforsker Elisabeth Angell i Norut-Alta. Hun ledet prosjektet.

Foto: Norut

– Gjennom denne kartleggingen har vi ikke funnet noen eksempler på at det samiske perspektivet fullt ut er likestilt med det norske. Selv i Kautokeino, der samisk dominerer i dagligspråket, brukes det mye norsk i den skriftlige saksbehandlingen i kommunen.

Dette er et av hovedkonklusjonene i kartleggingen som Norut har foretatt.

Seniorforsker Elisabeth Angell ved Norut-Alta sier dette ikke kom som noen overraskelse.

– Vi vet jo at det norske dominerer, men det er jo interessant å gjøre en studie som viser hvordan kommunene jobber, sier hun til NRK.

En kvart milliard kroner på fire år

For Sametinget har språk vært et av de viktigste saksområdene helt siden opprettelsen i 1989.

Bare i løpet av de fire siste årene har Sametinget bevilget nesten en kvart milliard kroner til bevaring, styrking og utvikling av de samiske språkene. Det meste har gått til kommunene i det samiske språkforvaltningsområdet, viser en gjennomgang NRK har foretatt.

160 millioner har gått til ni kommuner i det samiske språkforvaltningsområdet, og 20,4 millioner kroner til de fire nordligste fylkeskommunene.

Nederst i artikkelen ser du bevilgningen til kommunene.

Norut-rapporten avdekker at ingen av de kommunene har samisk som forvaltningsspråk.

– Systemene fungerer ikke

– Det skal i prinsippet være system for at henvendelser på samisk blir besvart, både muntlig og skriftlig. Men det er mange eksempler på at systemene ikke alltid fungerer, heter det i kartleggingen.

Samtidig vises det til at mange kommuner får svært få henvendelser på samisk.

– Det indikerer jo også at samisk fortsatt ikke oppleves som offisielt eller offentlig språk, selv for samiske brukere, eller at samiske brukere ikke forventer å kunne bli betjent på eller få bruke samisk i møte med kommunen, skriver Norut i rapporten.

Store variasjoner

Prosjektleder Elisabeth Angell sier det er store variasjoner mellom kommunene som de har kartlagt.

– Hvordan holdningene er til det samiske spiller også inn. Dette kan dreie seg om holdninger til innbyggerne, politikerne og administrasjonen, sier hun til NRK.

I noen av kommunene, Kautokeino og Tana, er bruken av samisk i barnehage og skole høy. I andre kommuner har en meget liten andel av elevene undervisning i og på samisk.

Deanu sámeskuvla/ Sameskolen i Tana

Deanu sámeskuvla (bildet) i Tana har bidratt til høy andel samiskbruk i grunnskolen. I Kautokeino har alle elever undersvisning i og på samisk.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Det er innenfor skoleområdet det er sterkeste juridiske rettigheter knyttet til bruken av samisk. Kautokeino er i en særstilling (alle barn for opplæring i og på samisk). Tana er kommet langt i forhold til tilbud i samisk i barnehagen og grunnskolen. For de øvrige kommunene i forvaltningsområdet er det langt igjen før det er snakk om likeverdighet mellom samisk og norsk, skriver Norut i rapporten.

Innen helse- og omsorgssektoren er manglende personell med samisk kompetanse en utfordring for de fleste kommunene, selv i forvaltningsområdet.

Fagfolk og penger er utfordringen

Prosjektleder Elisabeth Angell sier at utfordringene ligger både i økonomi og folk med kompentanse.

– Mange av kommunene har meget svak økonomi og sliter med å rekruttere personell med kompetanse, både til stillinger i administrasjonen og tjenestesektorene. Når det skal rekrutteres fagfolk som i tillegg har kompetanse i samisk språk og kultur kan rekrutteringsproblemene bli forsterket, sier hun.

Kommunene har dokumentert merkostnader knyttet til å være tospråklig kommune.

Disse merkostnadene skal det blant annet kompenseres for gjennom tospråklighetsmidlene fra Sametinget til kommunene.

– Om dette er tilstrekkelig for å oppfylle kravet om tospråklig tjenesteyting, er det ulike syn på. Faktisk ser det ut for at det er de kommunene som i sterkest grad har integrert samiske hensyn som også sterkest påpeker manglende inndekning for merutgifter, heter det i rapporten.

Tospråklighetsmidler til kommunene 2009-2012

Tospråklighetspenger til kommunene

Gielda/kommune

Doarjja/Tilskudd

Guovdageaidnu/Kautokeino

30.216.000 kr

Kárášjohka/Karasjok

29.280.000 kr

Poršáŋgu/Porsanger

21.252.000 kr

Deatnu/Tana

20.328.000 kr

Gáivuotna/Kårfjord

13.904.000 kr

Divttasvuotna/Tysfjord

12.084.000 kr

Snåase/Snåsa

12.084.000 kr

Unjárga/Nesseby

11.768.000 kr

Loabát/Lavangen

9.063.000 kr

 

159.979.000 kr